Kirken Santa Maria Maggiore er en av Romas fire hovedkirker. Dagen for innvielsen av Santa Maria Maggiore er en valgfri minnedag i Den katolske kirke, og feires den 5. august. Kirken hadde først tittelen Basilica Liberiana fra grunnleggelsen i det 4. århundre under pave Liberias. Da Maria ble gitt navnet «Thetokos» (Gudbærerske, eller Guds Mor) ved Konsilet i Efesos i 431, ble kirken viet til henne med navnet Santa Maria Maggiore. «Maggiore» betyr «den store», og viser at den er den største av kirkene i Roma som er viet til jomfru Maria.

Hva er historien bak navnet «Vår frue av snøen»?

I følge en legende var det i år 358 e.Kr. et velstående ektepar som grunnet på hva de skulle bruke sin store formue til etter sin død, siden de var barnløse og ikke hadde arvinger. De ba til jomfru Maria at hun måtte gi dem et tegn, og i en drøm viste hun seg for dem og ba dem bygge en kirke på stedet der det snart ville falle snø. Den hellige far, pave Liberius, hadde den samme drømmen samme natt.

Dagen etter, den 5. august, i den varmeste måneden i Roma, falt det snø på Esquilino-høyden som viste omrisset av den fremtidige kirken.  Selv om det ikke eksisterer noen samtidig dokumentasjon av disse hendelsene og historien først kan spores til noen hundre år senere, feirer man hvert år festen for «Vår frue av snøen» den 5. august med en festmesse der det slippes hvite roseblader ned fra kirketaket for å minne de troende om det mirakuløse snøfallet den gang.

Hvorfor er kirken Santa Maria Maggiore viktig i Den katolske kirke?

Den er for det første en svært gammel kirke, en av de aller eldste kirkene i verden som er tilegnet Guds hellige mor. Og den er en såkalt pavebasilika, en blant fire i Roma.

Tittelen basilika er en kirkerettslig tittel som blir gitt en kirke av paven. Det betyr at kirken har en spesiell status når det gjelder dens historie eller dens rang i Den katolske kirke.

Den andre betydningen av ordet basilika (fra gresk basileus – konge) betegner en arkitektonisk stil som bygger på utformingen av romerske rettsbygninger. Deres funksjon var å være sete for keiserens representant når denne utsa sine dommer. Basilikaen hadde en rektangulær form med et hovedskip som endte i en avrundet form, en abside. To (eller flere) sideskip var atskilt fra hovedskipet med søylerekker. Mange romerske basilikaer ble gitt til de kristne av keiser Konstantin, og de viste seg å være velegnet til messefeiring. Flere av disse eksisterer den dag i dag, og flere nye kirker (som St. Olav domkirke i Trondheim fra 2016) har denne formen.

Når paven gir en kirke tittelen basilika, kan det være forskjellige grunner til dette. Det kan gjelde kirker som har en spesiell betydning for Kirken som helhet, for en nasjon eller i noen tilfeller også et bispedømme. De fire hovedkirkene i Roma, de såkalte pavebasilikaer som er Santa Maria Maggiore, Laterankirken, St. Peterskirken og St. Pauluskirken utenfor murene er eksempler på det første.

Hva er «Salus Populi Romani»?

Det er et svært berømt bilde av Jomfru Maria, og tittelen betyr «Beskytter av det romerske folk». Bildet har befunnet seg i Santa Maria Maggiore fra år 590 e.Kr. og er ett av flere malerier som ifølge tradisjonen hevdes å være malt at evangelisten Lukas. Bildet knyttes til et mirakel som skjedde da pave Gregor den store (pave fra år 590 til 604) bar bildet i en prosesjon gjennom Romas gater for å stoppe den voldsomme pesten som herjet. Da prosesjonen krysset Tiberen over broen Pons Aelius, så han i et syn erkeengelen Mikael sette sverdet på plass i sliren som et tegn på at pesten ville opphøre, noe den også gjorde. Broen fikk etter dette navnet Ponte San’ Angelo (englebroen), og den antikke bygningen (Hadrians mausoleum) som erkeengelen viste seg på toppen av, fikk navnet Castel San’Angelo.

Salus Populi Romani-bildet er også i dag en kjær skatt for Romas innbyggere der det henger i et av sidekapellene i Santa Maria Maggiore. Det besøkes av pilegrimer, og ikke minst paver. Utallige paver har bedt foran dette bildet, og vi vet at pave Pius V tilbragte tid i inderlig bønn her før det avgjørende slaget ved Lepanto, der den kristne flåten i 1571 beseiret en i antall overlegen muslimsk hær og dermed forhindret en muslimsk invasjon av Europa.

Ifølge tradisjonen var det keiser Konstantins mor St. Helena som fant bildet under sin pilegrimsreise til Det hellige land i det 4. århundre, der hun også fant Det hellige kors og andre relikvier fra Jesu lidelse og død.

Rester av Jesu krybbe finnes ifølge tradisjonen i Santa Maria Maggiore, i fødselskrypten under høyalteret. Her er også graven til den hellige Hieronimus, som oversatte Bibelen til latin.

Teksten er oversatt og redigert av Eli Åm

Denne teksten er en del av EWTN Norge sin presentasjon av tider og fester i kirkeåret.