KOMMENTAR: Räsänen-dommen har utviklet seg til å bli en prinsipiell prøvestein for ytrings- og religionsfrihet i Europa. Når finsk høyesterett åpner for at kristent begrunnede uttalelser kan straffes som krenkende, reises spørsmål som angår langt mer enn én sak i Finland.

Av advokat Håkon Bleken, 27. mars 2026

Räsänen-saken handler om ytrings- og religionsfrihet etter anklager om «hatprat». Utfallet kan få betydning langt utover Finlands grenser og sette presedens i europeisk rettspraksis.

Finsk høyesterett avsa 25. mars dom i saken. Resultatet er til dels overraskende fordi Päivi Räsänen ikke ble blankt frifunnet som i de tidligere instansene (tingrett og lagmannsrett). Sakens tidligere gang er omtalt her (link). 

Kort oppsummert dreier saken seg for det første om en twittermelding fra 2019 hvor Räsänen kritiserer den finske lutherske folkekirkes teologi omkring homoseksualitet og at kirken vil delta i Pride. De finske og norske folkekirkene har nokså sammenfallende syn på disse spørsmålene og begge er splittet. Räsänen, som er lutheraner og medlem av folkekirken, mener folkekirkens offisielle lære er i strid med rett lære under henvisning blant annet til Paulus» brev til Romerne, 1 kapittel, versene 24-27 hvor apostelen fordømmer homoseksuelle handlinger. For det andre dreier saken seg om en redegjørelse på 24 sider som Räsänen skrev for internt bruk i den lutherske frikirke sammen med dennes biskop Juhana Pohjola. Skriftets tittel lyder «Til mann og kvinne skapte Han dem. Homoseksuelle forhold utfordrer det kristne menneskesynet». Redegjørelsen skulle tjene som undervisningsmateriale og bygge på kristen antropologi. Räsänen, som er utdannet lege, uttaler seg der om homoseksualitet på medisinsk psykiatrisk grunnlag i tillegg til at tradisjonelle kristne moralske standpunkter omtales. Räsänen hevder at homoseksualitet har sitt utspring i en forstyrrelse i menneskets psyke som svekker familiens stiling i samfunnet. Hun avviser at homoseksualitet er en sunn og naturlig variasjon i den menneskelige seksualitet. Samtidig fremgår det klart at den homoseksuelle legningen ikke er noe som kan tilregnes en person som selvvalgt eller at noens menneskeverd og likeverd forringes av legningen.

Når det gjelder twittermeldingen kommer høyesterett enstemmig til at den faller innenfor ytrings- og religionsfriheten. Retten tar utgangspunkt i at Räsänen siterer en bibeltekst som fordømmer homoseksuelle handlinger og at hun karakteriserer disse handlingens som «synd» og «skam». Imidlertid legger høyestertt avgjørende vekt på at uttalelsene fremsettes i en kontekst av intern teologisk diskusjon i folkekirken. De er ikke rettet mot homofile og deres handlinger. Formålet er ikke å krenke eller fornærme, men å fremme legitime synspunkter internt i kirken. Uttalelsene må også ses i sammenheng med en aktuell samfunnsmessig debatt av allmen interesse som Räsänen deltar i også som politiker og medlem av den finske Riksdagen. Det er gjeldende rett fra Den Europeiske Menneskrettighetsdomstol (EMD) at terskelen for ytringsfriheten er særlig høy i denne typen diskusjoner i et demokratisk samfunn og spesielt når uttalelsene kommer fra en politiker. Når det gjelder religionsfriheten, er det likeledes gjeldende rett fra EMD at verken staten eller domstolenkan gripe inn i et trossamfunns lære. Og Päivänens uttalelser er nettopp et innspill i en slik intern debatt om deltagelse i pride eller ikke. Dette resultatet var som forventet.

Under skarp dissens kommer imidlertid høyesterett overraskende til at undervisningsheftet til Räsänen på enkelte punkter faller utenfor ytringsfrihetens rammer. Domstolen mener at dette dokumentet ikke har særlig mye med religionsfrihet å gjøre, selv om det eksplisitt hevder å fremme en kristen antropologi. Rettens flertall, 3 av 5 dommer, ser ut til å mene at dokumentet må vurderes under synsvinkelen grensene for den akademiske frihet. I og med at dokumentets kjerne ifølge retten ikke er religiøs overbevisning, men fakta og vitenskap, synes ikke EMDs nærmest absolutte forbud mot å gripe inne i hva et trosssamfunn tror og mener å komme til anvendelse. Räsänen og Pohjola dømmes for å hevde synspunkter som er strid med vitenskapen. Homoseksualitet er, i henhold til moderne medisin (psykiatri) og en sakkyndig uttalelse som rettens flertall bygger på, ikke å anse som en sykdom eller lignende tilstand og har ikke sin grunn i en psykoseksuell utviklingsforstyrrelse. Å hevde dette er «i lys av gjeldende medisinske forståelse, en feilaktig påstand som kan anses som krenkende overfor homoseksuelle» og dermed straffbar, (dommen punkt 46, sitatet bygger på maskinell oversettelse fra finsk). Det heter også at de tiltalte har fornærmet homofile som gruppe på grunnlag av seksuell legning». Det hjelper lite at forfatterne slår fast homofiles likeverd. Retten mener «…at homofile i teksten ikke anses som likeverdige med heterofile, siden homoseksualitet i teksten ikke anses som en naturlig variasjon av seksualitet». Den uttalelsen må sies å være ganske sterk kost. Betyr det at man må benekte at et menneske som er avvikende fra det normale faktisk er det, for å kunne hevde personens likeverd og menneskeverd på linje med alle andres? Hvis man benekter at en transkvinne er kvinne, benekter man da også personens menneskeverd? Det er vanskelig å fri seg fra at flertallet her vrir og vender på logikk for å komme frem til at de tiltalte indirekte benekter homofiles menneskeverd og slik indirekte oppfordrer til hat. Det er gjeldende rett at hatprat omfatter uttalelser som nedvurderer en gruppes menneskeverd. De faller derfor utenfor ytringsfriheten av den enkle grunn at slike uttalelser kan føre til vold og endog folkemord. Forut for folkemordet i Rwanda ble eksempelvis minoritetsbefolkningen tutsiene systematisk omtalt som kakerlakker av hutumajoriteten.

I Finland er systemet slik at i tillegg til de fem dommerne avgir også en referent synspunkter på saken som er oppe til doms. Referentens synspunkter er en del av dommen, men dens konklusjon teller ikke med når rettens medlemmer stemmer over resultatet. I Räsänendommen mener referenten at Räsänen skal frifinnes også når det gjelder de uvitenskapelige og fornærmende uttalelsene i undervisningsheftet. Referenten peker på at forfatterne fremhever alles likeverd og menneskeverd. Det pekes videre på at undervisningsheftet er myntet på intern bruk i et trossamfunn og først ble allment kjent da øverste påtalemyndighet Riksadvokaten i 2019 gjorde kjent at det var aktuelt å reise tiltale. Publiseringen av heftet i det offentlig rom var således en konsekvens av påtalemyndighetens beslutning, og derfor er det vanskelig å hevde at undervisningsheftet var rettet mot homofile som gruppe. Som internt læringsmateriale for den lutherske frikirke er det vanskelig å se at publikasjonen var ment «som en direkte eller indirekte oppfordring til eller rettferdiggjøring av vold, hat eller intoleranse. Referenten mener derfor at Räsänen-tilfellet skiller seg vesentlig fra de tilfeller hvor EMD har tillatt begrensninger i ytringsfriheten. Mindretallet på to dommere sier seg enige med referenten. 

Selv om finsk høyesterett hardnakket hevder at årsaken til homoseksualitet kun er et vitenskapelig spørsmål som dessuten ifølge dommerne er avgjort på linje med at jorden går rundt solen og ikke omvendt, er det vanskelig å følge domstolen i at saken i sin helhet ikke også har med religionsfrihet å gjøre. I den katolske kirkes katekisme punkt 2357 heter det: «Det psykiske opphav til den (homoseksualiteten) er fremdeles i stor grad uoppklart…De (homoseksuelle handlingene) strider mot naturloven. De utelukker den seksuelle handling fra å gi liv». Man må spørre om den katolske kirke med dette karakteriserer den homoseksuelle legningen på en negativ måte som faller utenfor ytringsfriheten fordi katekismen ikke aksepterer legningen som en naturlig del av menneskets seksualitet og dermed en del av skaperverket. Selv om dommen tilsynelatende fremstår som «vitenskapelig» er den likevel dypt problematisk. Konsekvensen vil være at opposisjon mot det i øyeblikket vedtatte synet på homoseksualitetens natur og velsignelse ikke kan hevdes i det offentlige rom fordi noen blir fornærmet. Dommen bærer også preg av en ureflektert holdning til forholdet mellom natur, kristen antropologi og teologi. Dermed overser dommerne (flertallet) med sine resonnementer at de i virkeligheten er dypt inne på religionsfrihetens område.