Räsänen-saken i finsk høyesterett: En test på Europas ytringsfrihet

Tidligere innenriksminister Päivi Räsänen står igjen for retten i Finland, anklaget for «hatprat» etter bibelsitater og teologiske ytringer. Saken reiser prinsipielle spørsmål om ytrings- og religionsfrihet i et sekulært samfunn – og kan få store rettslige ringvirkninger i Europa.

Av Håkon Bleken, advokat – 31. oktober 2025

Tidligere finsk innenriksminister og medlem av Finlands riksdag møtte i dag den 30 oktober i finsk høyesterett for å forsvare seg i straffesaken påtalemyndigheten har reist mot henne som følge av påstått “hatprat” og ulovlig diskriminering.

Päivänen er praktiserende lutheraner i den finske folkekirken og saken ble utløst av at hun kritiserte folkekirkens samarbeide med “pride”. I en twitter (nå X) melding i 2019 lurte hun på hvordan den lutherske folkekirken kunne ha en lære som gjør skam og synd om til stolthet? Hun siterte deretter Romerbrevet 1 kapittel versene 24-27 hvor Paulus redegjør for konsekvensene av at hedningene ikke vil anerkjenne Gud: De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. ²⁵De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. ²⁶Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. ²⁷På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse. (Bibelskelskapets nettoversettelse). Som lutheraner bygger Päivänen på prinsippet om “skriften alene (“sola scriptura”) og sånn i utgangspunktet virker det faktisk ikke som om den hellige Paulus liker sex mellom likekjønnede. Denne meldingen var punkt 1 i tiltalebeslutningen.

Punkt 2 var en pamflett på 24 sider som Räsänen hadde skrevet sammen med biskop Juhana Pohjola i den lutherske frikirken (som er medtiltalt), så langt tilbake som i 2004. I mellomtiden (2011-2015) har Räsänen vært finsk innenriksminister og sjef for politiet, men påtalemyndigheten har nå gravet frem skriftet fra 2004 og funnet at det er straffbart. Det heter i skriftet at formålet med det er å forsvare den kristne antropologi altså forståelsen av mennesket, og seksualiteten slik det er åpenbart i Bibelen. Ikke å fornærme eller nedvurdere noen. Finsk påtalemyndighet mener imidlertid at forfatternes formål har liten betydning. Heller ikke hjelper det at forfatterne eksplisitt fremhever at “enhver som lever i homoseksuelt samliv må møtes med kjærlighet og respekt” og at ” menneskets verdi ikke er avhengig av seksuelle følelser eller handlinger”. Det som betyr noe er hvordan skriftet oppfattes og det er å fornærme og hetse en minoritetsgruppe. Da hjelper det ikke at skriftet ikke gjør annet enn å fastholde at sex mellom likekjønnede er i strid med Guds vilje og synd i tråd med det Bibelen lærer. Igjen under henvisning til Romerbrevet og dessuten 1. Korinterbrev 6, 9-10. Alt dette ifølge påtalemyndigheten.

Det siste tiltalepunktet gjaldt lignende uttalelser Räsänen kom med i et radio/TV program i 2019.

I Helsingfors tingrett og deretter hovrätt ble Räsänen frifunnet på alle tre anklagepunkter og påtalemyndigheten pålagt å dekke tiltaltes sakskostnader. Hovrätten tilsvarer lagmannsretten i Norge. Den begrunnet i korthet sitt resultat med at uttalelsene gjaldt kjerneområder for ytrings- og religionsfriheten, dvs. teologisk debatt. Loven må videre tolkes på bakgrunn av den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10 (ytringsfrihet) og 9 (religionsfrihet) som gir et bredt vern – særlig om offentlige debatter av samfunnsinteresse. Juridisk sett er dette lite kontroversielt. Retten mente at uttalelsene var forankret i kristendommens syn på mennesket og seksualitet, og ikke hadde til hensikt å nedverdige eller hate homofile. Selv om deler av innholdet kunne virke støtende eller sårende for enkelte, gikk de ikke ut over grensen for det straffbare. Retten mente at for å være straffbart kreves det at uttalelsene grovt overskrider normale grenser for samfunnsdebatt og faktisk oppfordrer til vold, forakt eller diskriminering. Retten påpekte også det er en høy terskel for at ytringer om teologiske og etiske spørsmål skal anses som straffbare.

Påtalemyndigheten slo seg ikke til ro med dette og anket hovrättens dom inn for høyesterett, likevel ikke radio og TV program uttalelsene. For Høyesterett dreier saken seg derfor bare om twittermeldingen og pamfletten. I en pressekonferanse avholdt etter høringen i Høyesterett mente Räsänen og hennes støttespillere og advokat at påtalemyndigheten hadde fremstått abstrakt og passivt sammenlignet med den pågåenhet de hadde er erfart i de tidligere rettsinstanser. Det ble spekulert i at luften hadde gått ut av ballongen og at påtalemyndigheten hadde mistet gnisten.

Det virker kanskje ikke så rart hvis man ser litt nærmere på saken og tar høyde for at man særlig i Høyesterett ønsker å fremstå som kompetent jurist. Når det gjelder twitter meldingen består den av to deler: Räsänens uttalelse og bibelsitatet. Uttalelsen er en saklig kritikk av ledelsen i den finske folkekirken som vil samarbeide med Pride. Den er overhodet ikke rettet mot noen tredjepart, for eksempel “skeive”. At en slik kirkelig internkritikk skulle rammes av straffebestemmelser om hatprat og diskriminering fremstår som ganske utenkelig. Det resterende er sitat fra Bibelen. Det vil være dramatisk om Høyesterett skulle fastslå at det kan være straffbart å sitere fra Bibelen. Det er kanskje den eventualiteten Räsänen siktet til når hun sier hun har følt seg hensatt til Sovjetunionen som følge av saken.  Å oppsummere det Paulus skriver dithen at apostelen mener at homofil praksis er “skam og synd” fremtrer også som ganske treffende. En korrekt oppsummering kan ikke være “hatprat” og da gjenstår spørsmålet om det er “hatprat” å hevde et moralsk standpunkt som den kristne kirke, både katolikker, ortodokse og protestanter har fastholdt i 2000 år og helt inntil nylig. En sak er at våre lutherske folkekirker i disse “siste dager” har sett lyset som kirken så lenge har vært blind for. En annen er å straffe de som ikke helt klarer å bli opplyst.

Hva så med pamfletten? Det er vanskelig å se at den sier noe annet eller mer enn twittermeldingen. Den koker ned til at Räsänen fastholder det klassiske kristne synet på sex mellom likekjønnede. Påtalemyndigheten må påvise noe mer enn bare det klassiske kristne moralstandpunktet for at det skal foreligge straffbare handlinger. Man kan til eksempel ikke kombinere Paulus’ syn på likekjønnet sex og Guds håndtering av folket i Sodoma og Gomorra og deretter gå inn for at homofile bør drepes. Det vil fort være straffbart hatprat. Men å si at homofile har samme menneskeverd som alle andre og samtidig fastholde tradisjonell kristen seksualmoral må ligge klart innenfor ytrings- og religionsfriheten. Det vil være sjokkerende om finsk høyesterett skulle komme til et annet resultat enn tingretten og hovrätten. I så fall vil vi nok få en ny runde i den Europeiske menneskerettighetsdomstol med direkte ringvirkninger også for Norge. Fasiten får vi trolig før juleferien.