Pave Leo XIV: Universiteter må søke sannheten og danne hele mennesket
Ved innvielsen av et nytt universitetscampus oppkalt etter ham i Ekvatorial-Guinea oppfordret pave Leo XIV til utdanning av unge mennesker i sannhet, ansvar og tjeneste for det felles gode.
MALABO, Ekvatorial-Guinea – Pave Leo XIV sa tirsdag at innvielsen av et nytt universitetscampus i Ekvatorial-Guinea er «en tillitshandling overfor mennesket». Han roste satsingen på utdanning av unge mennesker under den siste etappen av sin Afrika-reise.
I sin tale ved åpningen av Pave Leo XIVs universitetscampus i Basupú, som er del av Det nasjonale universitetet i Ekvatorial-Guinea (UNGE), sa paven at den nye institusjonen representerer mer enn nye bygninger.
– Denne innvielsen er en tillitshandling overfor mennesket, en bekreftelse på at det er verdt innsatsen å fortsette å satse på dannelsen av nye generasjoner og på den oppgaven som er så krevende og samtidig så edel: å søke sannheten og stille kunnskapen i det felles godes tjeneste, sa Leo.
Det nye campuset ligger i den nordlige delen av øya Bioko og er landets største akademiske anlegg. Regjeringen valgte å gi campuset pavens navn i forbindelse med hans besøk. Det nasjonale universitetet i Ekvatorial-Guinea ble grunnlagt i 1995 for å bidra til å danne nasjonale ledere og samordne akademisk og yrkesrettet utdanning med landets utviklingsbehov.
Leo ble ønsket velkommen av rektor Filiberto Ntutumu Nguema Nchama og erkebiskopen av Malabo, erkebiskop Juan Nsue Edjang Mayé. En byste av paven ble avduket før han møtte studenter og professorer som var samlet på plassen utenfor hovedinngangen.
Studentene bad paven om støtte til å bli «en generasjon preget av disiplin, respekt, ansvar og forpliktelse til det felles gode» – en generasjon som ikke bare søker personlig fremgang, men som også bidrar til Ekvatorial-Guineas utvikling.
Lærerne lovet på sin side å arbeide for akademisk kvalitet, nyskaping og en helhetlig dannelse av studentene. Universitetsledelsen understreket også at vitenskap og teknologi er kraftfulle redskaper, men at deres verdi avhenger av hvordan de brukes, og at kristen moraltradisjon gir en nødvendig veiledning i denne oppgaven.
I sin tale vendte Leo oppmerksomheten mot et bilde som har dyp gjenklang i Ekvatorial-Guinea: ceibaen, landets nasjonaltre.
– For folket i Ekvatorial-Guinea har ceibaen, nasjonaltreet, stor symbolsk betydning, sa han. – Et tre slår dype røtter og reiser seg langsomt, med tålmodighet og styrke, mot høyden. I seg bærer det en fruktbarhet som ikke finnes for det selv.
Paven sa at treet gir «en lignelse om det et universitet er kalt til å være»: en institusjon forankret i seriøse studier, levende minne og en utholdende søken etter sannheten.
Deretter brukte Leo bibelske bilder for å reflektere over forholdet mellom tro, fornuft og kunnskap. Med henvisning til treet med kunnskap om godt og ondt i Første Mosebok sa han at den bibelske fortellingen ikke er en avvisning av menneskets intelligens.
– Det må understrekes at denne fortellingen ikke handler om en fordømmelse av kunnskapen som sådan, som om troen var redd for intelligensen eller så med mistenksomhet på ønsket om kunnskap, sa han.
I stedet advarte han mot kunnskap som løsrives fra sannhet og godhet og reduseres til egeninteresse eller herredømme.
– Problemet ligger derfor ikke i kunnskapen, men i dens avsporing mot en intelligens som ikke lenger søker å svare til virkeligheten, men snarere å vri den til egne formål, sa han.
Leo sa at den kristne tradisjon peker på et annet tre – korset – som menneskets intelligens’ forløsning, ikke dens fornektelse. – Den kristne tradisjon betrakter et annet tre, korsets tre, ikke som en fornektelse av den menneskelige intelligens, men som et tegn på dens forløsning, sa han. – Ved korset blir mennesket innbudt til å la sitt ønske om kunnskap bli helbredet: til å gjenoppdage at sannheten ikke fremstilles, ikke manipuleres og ikke eies som et trofé, men mottas, søkes med ydmykhet og tjenes med ansvar.
Av denne grunn, sa han, er Kristus ikke en flukt fra intellektuelt arbeid. – Fra et kristent perspektiv fremstår ikke Kristus som en religiøs flukt i møte med intellektuelle anstrengelser, som om troen begynte der fornuften tok slutt, sa Leo. – Tvert imot: I ham trer den dype harmonien mellom sannhet, fornuft og frihet frem.
Paven sa at Kirkens omsorg for utdanning handler om at unge mennesker må dannes helhetlig, «fremfor å gi et rent ytre inntrykk av suksess».
Han la til at et universitet i mindre grad bør vurderes etter sin størrelse eller antallet kandidater, og i større grad etter kvaliteten på de menneskene det danner for samfunnet. – Her på dette campuset er ceibaen i Ekvatorial-Guinea kalt til å bære frukter av fremskritt rotfestet i solidaritet og av en kunnskap som foredler og utvikler mennesket på helhetlig vis, sa han. – Den er kalt til å bære frukter av intelligens og rettskaffenhet, av kompetanse og visdom, av kvalitet og tjeneste.
– Dersom generasjoner av menn og kvinner på dette stedet blir dypt formet av sannheten og blir i stand til å forvandle sin egen eksistens til en gave for andre, da vil ceibaen forbli et talende symbol, rotfestet i det beste ved dette landet, løftet av visdom og rikt på frukter som hedrer Ekvatorial-Guinea og beriker hele den menneskelige familie.
Før universitetsarrangementet avla paven også et kort besøk i katedralen viet til den hellige Elisabet av Ungarn i Malabo, oppført i 1897.
Av Marco Mancini · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
