Nyheter · Vatikanet
Pave Leo XIV advarer studenter mot den «store løgnen» som gir næring til angst hos unge
Ved Europas største universitet tok pave Leo XIV et oppgjør med en kultur som reduserer mennesker til tall.
Pave Leo XIV besøkte torsdag 14. mai 2026 Romas offentlige universitet La Sapienza, Europas største universitet og en av Italias mest prestisjefylte akademiske institusjoner. Der fordømte han den «store løgnen» som ifølge ham forårsaker angst og depresjon blant unge mennesker.
I sin tale i universitetets Aula Magna, etter en kort bønnestund i kapellet «Divina Sapienza», viste paven til det «åndelige ubehaget» som rammer mange universitetsstudenter. Han minnet om at «vi er ikke summen av det vi har, og heller ikke materie tilfeldig satt sammen i et stumt kosmos».
– Vi er en lengsel, ikke en algoritme! understreket han.
Pave Leo XIV rettet sterk kritikk mot «den gjennomgripende løgnen i et forvrengt system som reduserer mennesker til tall, øker konkurransepresset og overlater oss til angstspiraler».
– Alle går gjennom vanskelige tider, la han til. – Likevel kan noen få inntrykk av at de aldri tar slutt. I dag skyldes dette i stadig større grad at man blir helt utpresset av forventningene og presset om å prestere.
Ved ankomsten ble paven tatt imot av universitetets rektor, professor Antonella Polimeni. Hun fulgte ham gjennom campus og under besøket på utstillingen «La Sapienza og pavedømmet», som tar for seg de historiske og kulturelle båndene mellom Universitetet i Roma og Den hellige stol.
Dette båndet har ikke vært uten spenninger. I 2008 inviterte universitetets daværende rektor pave Benedikt XVI til å åpne studieåret, men en heftig kontrovers, drevet frem av en liten gruppe professorer og studenter, førte til slutt til at besøket strandet. Den tyske paven besluttet å ikke komme. Talen han hadde forberedt, og som ble publisert noen dager senere, slo fast at «det kristne budskapet alltid bør være en oppmuntring til sannhet og dermed en kraft mot presset fra makt og interesser». Den påfølgende søndagen samlet omkring 200 000 mennesker seg på Petersplassen som en markering av støtte.
Stemningen torsdag var helt annerledes. Studenter ventet på Leo XIV utenfor bygningen og hilste ham med entusiasme og glede mens de ropte «Leve paven!». På grunn av det store oppmøtet måtte mange bli stående utenfor og følge talen på skjermer som var satt opp for anledningen.
Leo XIV nevnte ikke episoden fra 2008. I talen beskrev han en verden «forvrengt av kriger og av krigens ord», og advarte mot «en forurensning av fornuften som fra det geopolitiske plan trenger inn i alle sosiale relasjoner».
Å korrigere forenklingen som skaper fiender
– Det er en forurensning av fornuften som fra det geopolitiske plan trenger inn i alle sosiale relasjoner. Forenklingen som skaper fiender, må korrigeres, særlig ved universitetet, gjennom omsorg for kompleksiteten og en klok bruk av hukommelsen, sa han.
– Ropet «aldri mer krig!» fra mine forgjengere, som er i sterk samklang med avvisningen av krig som er nedfelt i Italias grunnlov, driver oss mot en åndelig allianse med den rettferdighetssansen som bor i de unges hjerter, med deres kall til ikke å stenge seg inne i ideologier eller nasjonale grenser, la han til.
I denne sammenhengen kritiserte paven økningen i militærutgiftene, særlig i Europa.
– La oss ikke kalle en opprustning som øker spenninger og usikkerhet, svekker investeringene i utdanning og helsevesen, motsier tilliten til diplomatiet og beriker eliter som ikke bryr seg om det felles gode, for forsvar, sa han.
Ifølge tall fra Stockholm International Peace Research Institute økte de globale militærutgiftene for ellevte år på rad i 2025 og nådde rekordhøye 2 887 milliarder dollar. Europa stod for en stor del av økningen, med en økning på 14 prosent i våpeninvesteringer, til 864 milliarder dollar.
Den hellige far advarte også mot risikoen ved bruk av kunstig intelligens, både i militær og sivil sammenheng. Han oppfordret til årvåkenhet slik at utviklingen ikke «fritar menneskelige beslutninger for ansvar eller forverrer konflikters tragedie».
– Det som skjer i Ukraina, i Gaza og de palestinske områdene, i Libanon, i Iran, beskriver den umenneskelige utviklingen i forholdet mellom krig og ny teknologi i en utslettelsesspiral, advarte han.
Stilt overfor dette rettet paven en direkte appell til unge mennesker:
– Vær et radikalt «ja» til livet! Ja til uskyldig liv, ja til ungt liv, ja til livet til folkene som roper etter fred og rettferdighet.
Historien faller ikke håpløst i dødens hender
Leo XIV viet også en del av talen til økologi og viste til Laudato si’, encyklikaen hans forgjenger pave Frans utgav i 2015.
– Utover gode intensjoner og enkelte anstrengelser i den retningen synes ikke situasjonen å ha blitt bedre, beklaget han, og oppfordret unge til å «forvandle uro til profeti» og ikke gi etter for motløshet.
– Særlig de som tror, vet at historien ikke håpløst faller i dødens hender, men alltid, uansett hva som skjer, er bevart av en Gud som skaper liv av intet, som gir uten å ta, som deler uten å forbruke, sa han.
Paven kritiserte også «implosjonen i et paradigme preget av eiesyke og konsumerisme» og oppmuntret universitetsstudentene til å søke en «meningshorisont» bortenfor det umiddelbare.
– Dere, som får så lite oppmerksomhet i et samfunn med stadig færre barn, viser at menneskeheten er i stand til å ha en fremtid når den bygger denne fremtiden med visdom, sa han til dem.
Han understreket også verdien av undervisning og beskrev den som en form for nestekjærlighet, «like mye som å hjelpe en migrant på havet, en fattig på gaten eller en fortvilet samvittighet».
– Det betyr alltid og i enhver situasjon å elske menneskelivet, verdsette dets muligheter, slik at man kan tale til de unges hjerter, ikke bare til deres kunnskap, la han til.
For Benedetta Marchiori, en student ved La Sapienza, var pavens besøk et oppmuntrende øyeblikk.
– Det gav så mye glede, så mye lykke, så mye håp, sa Marchiori til EWTN News. – Det er virkelig vakkert å høre noen tale som virkelig ser så mange ulike situasjoner hver dag og formidler dem tilbake til oss – og minner oss om at vi virkelig har en aktiv rolle i vår egen vekst, gjennom studiene våre og gjennom å være ordentlig forankret. Det er virkelig vakkert.
Chiara Clementoni, en medisinstudent, sa at pavens tale var «virkelig oppmuntrende».
– Tanken om at vi ikke er summen av det som har skjedd med oss, men at vi gjennom kunnskap og studier også kan bygge oss selv som mennesker og åpne oss mer for mysteriene som Gud har lagt i naturen, som Gud har lagt i alt vi kan gjøre til gjenstand for våre studier, sa Clementoni.
Ved avslutningen av møtet ga universitetet paven en reproduksjon av en stein fra Gravkirken i Jerusalem, der et team av arkeologer fra La Sapienza har gjennomført utgravninger i basilikaen siden mars 2022.
Prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med de ulike fellesskapene som vokter stedet – fransiskanerne i Kustodiet i Det hellige land, Det latinske patriarkatet og de greske og armenske kirkene – vil for første gang gjøre det mulig å rekonstruere bygningens fulle stratigrafiske historie. Bygningen ble reist på 300-tallet, på keiser Konstantins og hans mor, den hellige Helenas tid.
Ishmael Adibuah bidro med rapportering til denne saken.
Av Victoria Cardiel · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
