Leo XIV uttrykker bekymring for relativisme og overfladiskhet blant dagens unge
Pave Leo XIV advarer mot økende relativisme, emosjonell ustabilitet og overfladiskhet blant unge. Samtidig oppfordrer han til å møte disse utfordringene med mot og tro, som veier til vekst i samsvar med Guds plan.
Av Victoria Cardiel, 17. mai 2025
Pave Leo XIV uttrykte torsdag bekymring for at dagens unge må håndtere problemer som «relativisme», «emosjonell ustabilitet» og «overfladiskhet», men oppfordret samtidig til å bruke disse utfordringene som «springbrett» for personlig vekst.
Paven tok imot Brødrene av de kristne skoler, en orden grunnlagt av den hellige Johannes Baptist de La Salle, i Vatikanet den 15. mai. Han minnet dem om viktigheten av å betrakte undervisning som en «tjeneste og et kall» med mål om å hjelpe unge til å yte sitt aller beste i tråd med Guds plan.
I talen trakk han frem flere utfordringer som preger ungdommens hverdag:
«Tenk på isolasjonen som skapes av relasjonsmønstre stadig mer preget av overfladiskhet, individualisme og emosjonell ustabilitet; spredningen av tankesett svekket av relativisme; og en livsrytme hvor det mangler tid og rom til lytting, refleksjon og dialog – både på skolen, i familien, og iblant også blant jevnaldrende. Alt dette fører ofte til ensomhet.»
Disse «krevende utfordringene», understreket han, må brukes som «springbrett» til å «utvikle nye verktøy og språk som kan nå inn til elevenes hjerter. Slik kan vi hjelpe dem og oppmuntre dem til modig å møte hindringer, slik at de kan gi det beste av seg selv, i samsvar med Guds plan.»
Møtet fant sted i anledning to viktige jubileer: 300-årsdagen for bullen In Apostolicae Dignitatis Solio, hvor pave Benedikt XIII godkjente ordenen og dens regel (26. januar 1725), og 75-årsdagen for pave Pius XIIs erklæring av den hellige Johannes Baptist de La Salle som skytshelgen for lærere (1950).
«Unge mennesker i vår tid er, som unge i alle tider, fulle av liv, energi, følelser og ideer. Dette viser de gjennom alt det fantastiske de oppnår på mange områder. Men de trenger også hjelp til at disse kvalitetene kan utvikles i harmoni, og til å overvinne det, som selv om det ser annerledes ut enn før, fortsatt kan hindre deres sunne vekst», sa paven.
Den amerikanske paven roste brødrenes tilstedeværelse, som fortsatt bidrar med «den levende kraften fra en rik og omfattende pedagogisk tradisjon». I talen la han særlig vekt på undervisningens tjenende og misjonerende dimensjon.
Han siterte den hellige Johannes Baptist de La Salle, som svarte på en anmodning fra lekmannen Adrian Nyel, for å opprettholde skoler for fattige barn.
«Grunnleggeren deres gjenkjente i denne bønn om hjelp et tegn fra Gud; han tok utfordringen på alvor og satte i gang arbeidet. Dermed skapte han et helt nytt skolesystem, langt ut over sine opprinnelige intensjoner og forventninger: de kristne skolene, som var gratis og åpne for alle» sa paven.
Paven fremhevet også La Salles evne til å møte datidens vanskeligheter med kreativitet og at han «våget seg inn på nye og ofte uutforskede veier». Han uttrykte særlig anerkjennelse for at denne franske helgenen og pedagogen startet en «pedagogisk revolusjon» gjennom undervisning av hele klasser samlet, istedenfor individuell undervisning.
Andre nyskapninger introdusert av La Salle var «bruken av fransk som undervisningsspråk, søndagsundervisning der også ungdom som var tvunget til å jobbe på hverdager kunne delta, samt involvering av familiene i skolens læreplan».
Denne arven bør, ifølge paven, være et forbilde for dagens lærere.
Med dette utgangspunktet bør lærerutdanningen bygge på det prinsippet som var så kjært for La Salle: «undervisning levd ut som en tjeneste og et kall, som en form for konsekrert liv i Kirken.»
Leo XIV minnet også om prinsippet «evangelisering gjennom undervisning og undervisning gjennom evangelisering», og understreket viktigheten av «synergi» mellom alle de pedagogiske elementene.
Avslutningsvis oppfordret han til å «fremme og utvikle fruktbare veier til hellighet» blant unge mennesker.
