Pave Leo XIV: Den romerske Rota må forene sannhet og nestekjærlighet

Ved åpningen av rettsåret i Den romerske Rota understreket pave Leo XIV at sann rettferdighet krever balanse mellom sannhetens krav og nestekjærlighetens barmhjertighet.

Av Almudena Martínez-Bordiú

For første gang i sitt pontifikat tok pave Leo XIV imot prelatdommerne i Den romerske Rota i Vatikanets apostoliske palass i forbindelse med åpningen av rettsåret. Han understreket at sann rettferdighet krever en balanse mellom sannhetens strenghet og nestekjærlighetens medfølelse.

I sin velkomsthilsen pekte erkebiskop Alejandro Arellano, dekan for Den romerske Rota – Den katolske kirkes høyeste ankedomstol – på at enhver rettsavgjørelse må gjenspeile respekt for loven, rettferdighetens hellighet og nestekjærlighet overfor enkeltmennesket. Han minnet samtidig om at prinsippet «bare Gud er for våre øyne» må være rettesnor i arbeidet.

Etter å ha uttrykt sin takknemlighet for den rettslige tjenesten de utfører, holdt Den hellige far en lengre tale om forholdet mellom rettferdighetens sannhet og nestekjærlighetens dyd.

Med henvisning til at «Gud er kjærlighet og sannhet», understreket paven den «dialektiske spenningen» mellom objektiv sannhet og nestekjærlighetens hensyn, en spenning som kan føre til «en farlig relativisering av sannheten».

Nestekjærlighet, drivkraften i sann rettferdighet

Han forklarte at «misforstått medfølelse, selv om den tilsynelatende er motivert av pastoral iver, risikerer å tilsløre den nødvendige dimensjonen ved å fastslå sannheten som er egen for det rettslige embete».

Dette, sa pave Leo, gjør seg særlig gjeldende i saker om ekteskapets ugyldighet, og «det kan føre til pastorale avgjørelser som mangler et solid, objektivt grunnlag».

Samtidig advarte han mot det motsatte: «en kald og distansert bekreftelse av sannheten som ikke tar hensyn til alt det kjærligheten til mennesker krever», og som utelater de hensyn respekt og barmhjertighet tilsier – hensyn som må være til stede i alle faser av en prosess.

Han slo også fast at sannheten «må opplyse enhver handling», og at den må virkeliggjøres i nestekjærlighet – den «store drivkraften som fører til sann rettferdighet».

I lys av den hellige Paulus’ og den hellige Johannes’ lære minnet paven Rotaens medlemmer om at deres oppgave er å være «medarbeidere i sannheten». Han siterte også Benedikt XVI for å understreke at nestekjærligheten «må forstås, bekreftes og praktiseres i sannhetens lys».

Et bidrag til sjelenes frelse

Paven understreket at arbeidet må være drevet av «sann kjærlighet til nesten», og at tjenesten for sannhet og rettferdighet «er et kjærlig bidrag til sjelenes frelse».

Han oppfordret prelatdommerne til «streng intellektuell redelighet», til å strebe etter «teknisk kompetanse og en oppreist samvittighet», og han la vekt på at «tjenesten for sannheten i kjærlighet må skinne gjennom i alt arbeidet i de kirkelige domstolene».

«Dette må verdsettes», la han til, «av hele det kirkelige fellesskap og særlig av de troende som er involvert: de som søker en dom i sin ekteskapssak, de som er anklaget for et kanonisk lovbrudd, de som mener seg utsatt for grov urett, og de som gjør krav på en rett».

Han bemerket at kanoniske prosesser må inspirere tillit, en tillit som springer ut av faglig alvor, intenst og gjennomtenkt arbeid, og en overbevist hengivelse til det som kan og må oppfattes som et sant profesjonelt kall.

Den hellige far fremholdt at de troende «har rett til korrekt og rettidig utøvelse av prosessuelle funksjoner», fordi det er en vei som berører samvittigheter og liv.

Han advarte: «En rent byråkratisk tilnærming i en så viktig rolle ville klart skade søken etter sannheten.»

Han la til at dommeren blir «en fredsstifter som bidrar til å styrke Kirkens enhet i Kristus», og at den rettslige prosessen «er det uunnværlige verktøyet for å skjelne sannheten og rettferdigheten i saken».

«Å ikke overholde disse grunnleggende rettferdighetsprinsippene – og å favorisere ubegrunnet ulik behandling av lignende situasjoner – er et alvorlig brudd på det rettslige grunnlaget for kirkens fellesskap», advarte han.

Paven bemerket at i saker om ekteskapets ugyldighet – også i de korteste prosessene – må grunnlaget for ugyldighet vurderes nøye, og prosessen må selv avklare om det er behov for en mer omfattende prosedyre.

Han understreket at det er avgjørende å studere og anvende kirkeretten «med strenghet og trofasthet mot magisteriet», siden dette også gjør det mulig å avgjøre saker i samsvar med naturrettens prinsipper.

Avslutningsvis minnet Den hellige far dommerne om at de er kalt til «å verne sannheten med strenghet, men uten rigiditet», og til å utøve nestekjærlighet «uten å forsømme noe».

«I denne balansen, som i virkeligheten er en dyp enhet, må man vise sann kristen juridisk visdom», sa han.

Denne saken ble først publisert av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge