Den fremtidige pave Leo XIVs doktoravhandling kan gi innsikt i hans pontifikat

Pave Leo XIVs doktorgrad i kirkerett fra Angelicum avslører dype tanker om lederskap, lydighet og fellesskap. Avhandlingen gir viktige signaler om hvordan han vil lede Kirken som pave – med balanse, respekt og teologisk dybde.

Av Hannah Brockhaus, 20. mai 2025

Pave Leo XIV tok sin doktorgrad i kirkerett ved Det pavelige universitetet St. Thomas Aquinas (Angelicum) i Roma, hvor hans avhandling om lederskap i augustinerordenen kan gi verdifull innsikt i hvordan den nye paven vil styre Den katolske kirke, ifølge universitetets rektor.

I et intervju med EWTN News, sier dominikanerpater Thomas Joseph White at han tror Leo XIVs bakgrunn i kirkerett vil påvirke hans lederskap som pave ved å gi ham «en balanse mellom å rådføre seg med andre og å fatte endelige beslutninger» – en balanse Leo allerede kjenner godt etter å ha ledet ordenen han tilhører i 12 år.

White, universitetets første amerikanske rektor, påpeker også at både pave Johannes Paul II og pave Leo XIV fullførte sine doktorgrader ved Angelicum, som universitetet vanligvis kalles: «For vårt universitet er det en usigelig ære at vi har vært involvert i utdannelsen av to av de siste fire pavene.»

Leo studerte for lisensiatgraden i kirkerett (en del av doktorgradsarbeidet) ved Angelicum fra 1981 til 1983, etter å ha avlagt sine evige løfter i augustinerordenen i august 1981. Han ble presteviet i juni 1982, midt i studieløpet, og i 1985 fullførte han doktorgraden med en avhandling med tittelen «Den lokale priorens rolle i Augustinerordenen».

Ifølge White inneholder pater Prevosts avhandling en visjon som potensielt kan utvides utover Augustinerordenens regel og priorens rolle, og anvendes på bispeembetet, og til og med pavestolen.

«Det er et svært modent arbeid av en 30-åring som er usedvanlig lærd, svært belest og dypt reflektert og åndelig,» sier dominikaneren.

Han forklarer videre at avhandlingen reflekterer «over lydighet og autoritet i Den katolske kirke, og felleslivets natur, eller personfellesskapets betydning. Den legger vekt på respekt for samvittigheten, respekt for menneskets person, gaver og talenter hos brødrene, og også brødrenes begrensninger eller lidelser. Den beskriver hvordan prioren skal forholde seg til Kristus og regelen, og fremme en uselvisk livsførsel i tjeneste for det felles beste.»

Ifølge White utforsker pavens doktorarbeid også hvordan overhodet i et ordenssamfunn må respektere samvittigheten til ordenens medlemmer, arbeide med den enkeltes frihet, men samtidig ha «ansvaret for å ta endelige beslutninger og sikre fellesskapets og gruppens enhet.»

Pater Prevost studerte ved Angelicum i det White betegner som «gullalderen for vårt kirkerettsfakultet». Universitetets professorer i kirkerett bidro på begynnelsen av 1980-tallet til å hjelpe pave Johannes Paul II med utarbeidelsen og redigeringen av Kirkerettens lovbok fra 1983, som fortsatt er gjeldende i dag.

White fremhever at det tydelig kommer frem i den fremtidige pavens avhandling at han tilegnet seg en teori om lydighet der «lydighet utøves gjennom tanken, som er åpen for troens sannhet og den sannhet som er uttrykt i regelen. Viljen skal fritt samtykke i en felles forståelse av en sannhet som fellesskapet ønsker å leve etter.»

Rektoren beskriver dette som en balansert, men «krevende form for lydighet», som viser stor respekt for mennesker som lever innenfor rammene av et felles mål, forankret i den katolske troens sannheter.

«Så hans dominikanske syn på lydighet, om jeg kan uttrykke det slik, og hans utdannelse som kirkerettsekspert blant augustinerbrødrene, er noe som sannsynligvis sitter dypt i ham, og som vil være svært nyttig,» understreker White.

Temaet for pave Leo XIVs avhandling om generalprioren for augustinerne, fikk senere en mer praktisk betydning da pater Prevost selv ble valgt til generalprior i 2001, en rolle han hadde frem til 2013.

«Det er svært interessant,» bemerker White, «hvordan Gud forberedte ham på denne typen lederrolle i Den katolske kirke, som kjennetegnes av respekt for [alle mennesker].»