Dette betyr pave Leo XIVs liturgiske klær og symboler

Pave Leo XIVs klær er fulle av symbolikk, historie og dyp åndelig mening. Fra hans røde mozzetta til hvite sutan formidler pavens antrekk viktige budskap om autoritet, tro og fellesskap med Kirkens tradisjoner.

Av Alyssa Murphy, 18. juni 2025

En paves antrekk er rikt på symbolikk, noe vi tydelig fikk se da pave Leo XIV hilste de troende fra loggiaen den 8. mai 2025.

Kledd i en rød mozzetta og en stola over en hvit rochet og sin nye hvite sutan, formidlet pave Leo XIVs klesdrakt et tydelig budskap. Hver ny romersk pave velger selv hvilke plagg han skal bære ved dette historiske øyeblikket.

Med stor interesse rundt den første amerikanskfødte paven og hvilke liturgiske plagg han bruker daglig, gir vi her en grundig gjennomgang av hvert enkelt plagg Den hellige far bærer, deres historie og symbolske betydning.

Hvit sutan
Pavens sutan, også kalt soutane, er hvit. En populær tradisjon sier at fargen er inspirert av dominikanerordenen, og særlig pave St. Pius V (regjerte 1566–1572), som beholdt sin hvite ordensdrakt som pave. Likevel viser historien at pavene begynte å bruke hvit drakt lenge før dette.

Sutanen har lange ermer, er ankellang og laget av 100 prosent ull eller en ullblanding. Tradisjonelt har plagget 33 knapper, som symboliserer hvert av Jesu leveår før hans lidelse, død, oppstandelse og himmelfart.

Til sutanen bæres også en avtakbar, albuelang skulderkappe kalt pellegrina (eller simar), som for paven også er hvit. Pellegrinaen brukes kun av biskoper, erkebiskoper, kardinaler og paven. Biskoper og erkebiskoper bærer svart med fiolett kant, kardinaler bærer svart med skarlagensrødt, mens paven bærer en helt hvit utgave. Når biskoper og erkebiskoper bærer korantrekk, er sutanen og mozzettaen fiolett, mens kardinalenes korantrekk er en skarlagensrød sutane og mozzetta.

Mozzetta
Mozzettaen er en albuelang skulderkappe som bæres over en rochet og fungerer som et tegn på geistlig autoritet. Den er et tradisjonelt liturgisk plagg brukt av enkelte prester, kanniker, abbeder, biskoper, erkebiskoper, kardinaler og paven, spesielt når de har korantrekk, ved offentlige bønner eller når de ikke feirer eller koncelebrerer Eukaristien. Mozzettaens farge gjenspeiler geistliges rang: lilla eller amarant for biskoper og erkebiskoper, og skarlagenrød for kardinaler. Pave Frans valgte bort mozzettaen på valgdagen, men pave Leo XIV har gjeninnført og hyppig brukt plagget. Ved liturgiske anledninger ledsages mozzettaen gjerne av en skarlagenrød stola med forseggjort gullbroderi.

Messehagel
Messehagelen, fra det latinske ordet «casula» som betyr «lite hus», er det ytterste liturgiske plagget som brukes over alben og stolaen, og skifter farge etter det liturgiske årets syklus. Messehagelen symboliserer historisk sett «Kristi åk» og nestekjærligheten. Gjennom kirkens historie har messehagelen hatt forskjellige former. Den eldste formen minner om en klosterstil, en vid, oval kappe som ofte nådde ned til celebrantens sko, og av og til var utstyrt med hette. En annen populær form er den såkalte «fiddleback»-stil, som oppstod sent på 1500-tallet. Pave Leo XIV har båret flere historisk betydningsfulle messehagler, inkludert én som tidligere ble brukt av pave Johannes Paul II.

Hvit fascia
Fasciaen er et bredt bånd eller belte som bæres over sutanen rett over midjen, typisk laget av silke eller lin. Fasciaen symboliserer pavens lydighet og hengivenhet til Jesu kall om å tjene og verne Moderkirken. Andre geistlige, som monsignorer, biskoper, erkebiskoper og kardinaler, bærer også en fascia med en farge som tilsvarer deres geistlige rang. Pavens fascia har en karakteristisk gullkant nederst. Tradisjonelt har pavens fascia også pavens våpenskjold brodert inn, men det er ennå ikke klart om pave Leo XIV vil videreføre denne tradisjonen.

Zucchetto
Zucchettoen er en hvit kalott som paven bærer som et symbol på Guds beskyttelse. Navnet «zucchetto» kommer fra italiensk og betyr «lite gresskar». Den kalles også «solideo» eller «pileolus», og dekker bakhodet til paven. Opprinnelig ble zucchettoen brukt av geistlige som hadde mottatt tonsur (barbering av issen for å markere religiøs tilhørighet), og som derfor trengte hodeplagget for varme. Over tid fikk zucchettoen forskjellige farger for å vise den geistliges rang. I 1968 gjorde pave Paul VI bruken av zucchetto obligatorisk for hierarkiets medlemmer, mens også andre geistlige, som prester, kan benytte den. Pavens zucchetto er alltid hvit.

Mitra
Mitraen er en tradisjonell liturgisk hodebekledning som bæres av paven og alle biskoper. Navnet kommer fra gresk «mitra», som betyr hodebånd eller diadem, og knyttes til den spesielle hatten båret av ypperstepresten i Det gamle testamentet. Mitraen symboliserer autoritet og verdighet, og er et viktig element i biskopenes regalier. Formen har utviklet seg gjennom tidene og ble standardisert for biskoper på 1000-tallet. Mitraen er trekantet, med to stoffbånd kalt «infulae» som henger ned bak. Paven bærer mitraen ved liturgiske feiringer, og pave Leo XIV har sitt våpenskjold brodert på infulae. Pavens våpenskjold inneholder også en mitra. Opprinnelig var våpenskjoldet prydet med pavetiaraen, men pave Benedikt XVI erstattet tiaraen med mitraen i 2005 for å understreke pavens pastorale rolle og fellesskapet med biskopene.

Pallium
Palliumet er et symbol på enhet, troskap til Kristus og pavens autoritet over hele Kirken. Det bæres også av metropolitt-erkebiskoper for å markere deres jurisdiksjon. Tradisjonelt er palliumet et hvitt ullbånd som bæres rundt halsen, dekorert med seks svarte silkekors og tre metallspikre, som minner om Jesu lidelse. Bruken av palliumet har utviklet seg gjennom århundrene. Opprinnelig ble det båret eksklusivt av paven, men fra det femte århundre ble det også gitt til erkebiskoper utnevnt av ham. Palliene lages årlig av ull fra lam som klippes på festen for den hellige Agnes (21. januar). De legges så i et sølvskrin nær Peters grav under høyalteret i Peterskirken. Tradisjonelt ble palliene velsignet og overrakt metropolitt-erkebiskopene av paven den 29. juni, festen for de hellige apostlene Peter og Paulus. Pave Frans endret denne skikken i 2015, men pave Leo XIV vil selv gi palliene til de nye erkebiskopene den 29. juni. 

Pavelig ferula
Den pavelige ferulaen er en pastoral stav som bæres under liturgiske feiringer. Den har vanligvis et krusifiks eller kors festet til toppen, og må ikke forveksles med bispestaven (hyrdestaven). Ferulaen symboliserer det unike embetet til biskopen av Roma og hans rolle som Kirkens øverste hyrde. Pave Leo XIV bar pave Benedikt XIVs ferula under sin første messe som pave 9. mai. Senere har han også brukt en sølvferula designet av Lello Scorzelli, som først ble brukt av pave Paul VI i 1965 ved avslutningen av Det andre Vatikankonsil. Denne ferulaen er mest kjent gjennom pave Johannes Paul II, som ofte støttet seg til den i sine siste leveår.

Alba
Albaen er et langt, hvitt linplagg med ermer som symboliserer hjertets renhet hos presten som nærmer seg alteret. Ifølge Generell instruksjon til den romerske messeboken: «Det hellige klesplagg som er felles for ordinerte og innviede tjenere av alle grader, er albaen. Denne skal bindes i livet med et belte, med mindre den er utformet slik at den passer uten. Før albaen tas på, skal det brukes et amikt dersom albaen ikke helt dekker de vanlige klærne ved halsen. Albaen kan ikke erstattes med en surplice, heller ikke over en sutan, når det brukes messehagel eller dalmatika, eller når normene tilsier at kun en stola brukes uten messehagel eller dalmatika.»

Pektoralkors
Pektoralkorset er vanligvis et enkelt latinsk kors i gull som bæres rundt halsen, enten med en gullkjede eller et snøre av silke og gull. At korset bæres over hjertet er symbolsk viktig. Tradisjonelt henger korset fra et gullsnøre og bæres utenpå mozzettaen, nær brystmuskelen som beskytter hjertet, som et tegn på sorg over synd – «peccatum» på latin. Ifølge biskop Austin Anthony Better fra Helena i Montana symboliserer dette handlingen å slå seg for brystet, siden det er gjennom Jesu korsfestelse at hjertene blir forsonet med Gud.

Fiskerringen
Fiskerringen plasseres på pavens finger etter valget og symboliserer hans embete som ny pave og etterfølger av den hellige apostelen Peter. Denne ringen er én av flere som bæres av den romerske paven. Fiskerringen bekrefter troens autentisitet og symboliserer pavens betrodde ansvar. Navnet kommer fra motivet av apostelen Peter som fisker, et design som ble standardisert rundt midten av 1400-tallet. Pave Leo XIV viste tydelige følelser da han mottok ringen under sin innsettelsesmesse.

Den første dokumenterte bruken av ringen finner vi i to brev fra pave Clemens IV i 1265 og 1266. Ringen ble opprinnelig brukt som vokssegl på private brev, i motsetning til det offisielle blyseglet som ble brukt på høytidelige pavelige dokumenter. Fra 1842 ble voksseglet erstattet med et stempel, men hver pave mottar fortsatt en unik fiskerring ved begynnelsen av sitt pontifikat.

Rød stola
Den røde stolaen, prydet med gullbroderier, er et liturgisk plagg som bæres over skuldrene av biskoper, prester og diakoner. Pavens stola symboliserer hans prestevigsel og ansvaret han bærer som Kirkens hyrde, som løfter sine sauer opp på skuldrene og tar på seg Jesu Kristi åk – den «søte byrde». Siden pave Benedikt XV (1914–1922) har pavene båret den såkalte «Stolaen med de fire evangelister», brodert med gull og motivene av Matteus, Markus, Lukas og Johannes. For å bevare originalen ble det laget en kopi under pave Johannes Paul II, og denne kopien har siden blitt brukt av senere paver, inkludert pave Leo XIV.

Røde skinnsko
Røde skinnsko har blitt båret av flere paver gjennom historien og har røtter i tidlig kristen tradisjon og det gamle romerske imperiet. Ifølge Shawn Tribe, grunnleggeren av Liturgical Arts Journal, symboliserer fargen Jesu lidelse og blodet fra martyrene.

Pope Benedict XVI used to wear red shoes during his papacy which represented the blood of Catholic martyrs spilt through the centuries following in the footsteps of Christ. pic.twitter.com/KLk70gBmyz

— Sachin Jose (@Sachinettiyil) April 22, 2025