Pave Frans kanoniserer 14 nye helgener, blant annet prestene som led martyrdøden i Syria

Av Courtney Mares, oversatt av Eli Åm, 22.okotber 2024
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Pave Frans kanoniserte 14 nye helgener søndag 20. oktober. Blant dissevar en far til åtte barn og fransiskanerbrødre som ble drept i Syria fordi de nektet å avsverge sin tro og konvertere til islam.

I en messe på Petersplassen den 20. oktober erklærte paven tre grunnleggere av religiøse ordener fra 1800-tallet og de elleve martyrene fra Damaskus som helgener som skal æres av Den katolske kirke. Han berømmet dem for deres oppofrelse, misjonsiver og tjeneste for kirken.

«Disse nye helgenene levde som Jesus, i tjeneste», sa pave Frans. «De gjorde seg til tjenere for sine brødre og søstre, de søkte å gjøre godt, de var standhaftige i vanskeligheter og sjenerøse til siste slutt.»

Blant de kanoniserte var Giuseppe Allamano, en prest fra Italia som grunnla misjonsordenen Consolata, og Marie-Léonie Paradis, en kanadisk nonne fra Montreal som er kjent for å ha grunnlagt en orden dedikert til tjeneste for prester.

De neste var Elena Guerra, som ble hyllet som «Den hellige ånds apostel», og Manuel Ruiz López og hans syv fransiskanske følgesvenner, som alle led martyrdøden i Damaskus i 1860 fordi de nektet å avsverge sin kristne tro. 

De tre siste som ble kanonisert var søsknene Frans, Mooti og Raphael Massabki, maronittiske katolikker som led martyrdøden i Syria sammen med fransiskanerne.

Tusenvis av pilegrimer ba helgenlitaniet sammen på Petersplassen før pave Frans erklærte de 14 som innskrevet blant helgenene «til ære for den hellige treenighet, opphøyelsen av den katolske tro og styrkingen av det kristne liv, ved autoriteten til vår Herre Jesus Kristus og de hellige apostlene Peter og Paulus.»

«Vi ber tillitsfullt om deres forbønn, slik at også vi kan følge Kristus, følge ham i tjeneste og bli vitner om håp for verden», sa paven.

I sin preken la pave Frans vekt på viljen til å tjene hos hver av de nye helgenene. «Når vi lærer å tjene», sa han,» blir hver gest av oppmerksomhet og omsorg, hvert uttrykk for ømhet, hvert barmhjertighetsverk en gjenspeiling av Guds kjærlighet. Og slik fortsetter vi Jesu arbeid i verden.»

Dagens evangelium ble sunget på gresk i tillegg til latin til ære for de 11 martyrene fra Damaskus. 

Pater Marwan Dadas, et fransiskanermunk fra Jerusalem, var blant dem som deltok under kanoniseringen. Ifølge ham betyr vitnesbyrdet til martyrene fra den fransiskanske kustoden i Det hellige land ekstra mye for mennesker som lider på grunn av den pågående krigen og volden i regionen i dag.

«Dette er et godt budskap som sier at selv om vi har utfordringer og nå er omgitt av død og grusomheter, har vi fortsatt Guds lys som kan lede oss gjennom disse vanskelige tidene», sier Dadas til Catholic News Agency.

«Det er et viktig budskap for meg, og jeg håper det vil være et budskap for alle mennesker i Det hellige land, og ikke bare i Det hellige land, men for alle. Det er et budskap fra Gud om at Han alltid er med oss.»

Sankt Giuseppe Allamano: Et misjonærhjerte

En av de mest berømte skikkelsene blant de nye helgenene er den hellige Giuseppe Allamano (1851-1926), en italiensk prest som grunnla Consolata-misjonærene og Consolata-misjonssøstrene. Selv om Allamano tilbrakte hele sitt liv i Italia, etterlot han seg en global arv ved å utdanne misjonærer som brakte evangeliet til avsidesliggende steder i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

Allamano sa til misjonærene i ordenen han grunnla i Nord-Italia i 1901, at de måtte være «først helgener, deretter misjonærer».

Det medisinske mirakelet som førte til Allamanos kanonisering, var helbredelsen av en mann som ble angrepet av en jaguar i Amazonas regnskog. I 1996 ble en mann ved navn Sorino Yanomami, et medlem av urfolksstammen yanomami i Amazonas, angrepet av en jaguar og etterlatt med livstruende skader. 

Mens legene behandlet kraniebruddene hans, ba Consolata-misjonærene på sykehuset med en relikvie av Allamano for å be om hans forbønn. Mirakuløst nok kom mannen seg uten langvarige skader, ifølge Vatikanets Dikasterium for helgenkåringer.

Allamano, som hadde den hellige Johannes Don Bosco som åndelig veileder, understreket viktigheten av hellighet i prestelivet, og sa til prestene: «Dere må ikke bare være hellige, men ekstraordinært hellige.» Hans innflytelse har bestått gjennom de ordenene han grunnla, som i dag finnes i 30 land over hele verden.

Den hellige Marie-Léonie Paradis: «Ydmyk blant de ydmyke»

Den hellige Marie-Léonie Paradis (1840-1912), en kanadisk ordenssøster, var også blant de nye helgenene. Hun grunnla Den hellige families små søstre, en orden hvis spiritualitet og karisma er å støtte prester både gjennom bønn og ved å ta seg av matlaging, rengjøring og klesvask i prestegårdene i ydmyk og gledelig tjeneste med Kristus, tjeneren, som forbilde.

I sin preken roste pave Frans Marie-Léonie Paradis’ tro og understreket at de som følger Kristus, hvis de ønsker å være store, må lære av Ham, som gjorde seg selv til en tjener for å nå alle med sin kjærlighet.

Marie-Léonie ble født i den akadiske regionen Quebec i Canada, men tilbrakte også åtte år i New York, der hun tjente på barnehjemmet St. Vincent de Paul i 1860-årene og underviste i fransk ved St. Mary’s Academy i Indiana, før hun grunnla sin orden i New Brunswick i Canada.

Hennes kanonisering ble støttet av den mirakuløse helbredelsen av en nyfødt i Canada, der det ble bedt om Marie-Léonie Paradis’ forbønn.

Elena Guerra: En «apostel av Den hellige ånd»

Elena Guerra (1835-1914), kjent for sin glødende hengivenhet til Den hellige ånd, var blant de kanoniserte. Guerra, som grunnla Den hellige ånds oblater, var medvirkende når det gjaldt å fremme den aller første novene til Den hellige ånd under pave Leo XIII i 1895. Hennes skrifter og åndelige lederskap inspirerte mange, blant annet den hellige Gemma Galgani, en mystiker og helgen som var hennes elev. 

I store deler av 20-årsalderen var Guerra sengeliggende med en alvorlig sykdom, en utfordring førte til en omveltning i hennes liv. Hun viet seg helt og fullt til å meditere over Den hellige skrift og kirkefedrenes skrifter. Da hun var blitt frisk, fikk hun under en pilegrimsreise til Roma et kall til å vie sitt liv til Gud. Hun dannet etter hvert et ordenssamfunn som var dedikert til utdanning.

Under sin korrespondanse med pave Leo XIII komponerte Guerra bønner til Den hellige ånd, blant annet en bønn der hun ba Herren om å sende ut sin ånd og fornye verden.

«Pinsen er ikke over», skrev Guerra. «Faktisk pågår den kontinuerlig til alle tider og på alle steder, fordi Den hellige ånd ønsker å gi seg selv til alle mennesker, og alle som vil, kan alltid motta Ham. Vi trenger altså ikke å misunne apostlene og de første troende, vi trenger bare å innrette oss som dem for å ta godt imot Ham, så vil Han komme til oss slik Han gjorde til dem.»

Martyrene fra Damaskus: Modige vitner om troen

Feiringen nådde et høydepunkt da pave Frans kanoniserte martyrene fra Damaskus, en gruppe på 11 menn som ble drept i 1860 fordi de nektet å avsverge sin kristne tro og konvertere til islam. Martyrene, som besto av åtte fransiskanermunkere og tre legmenn, ble angrepet i en kirke i den kristne bydelen i Damaskus under en bølge av religiøs vold.

Blant de kanoniserte fransiskanermunkene er seks prester og to ordensbrødre – alle misjonærer fra Spania, med unntak av p. Engelbert Kolland, som var fra Salzburg i Østerrike. 

Fransiskanerprestene Manuel Ruiz, Carmelo Bolta, Nicanor Ascanio, Nicolás M. Alberca y Torres, Pedro Soler, Engelbert  Kolland og fransiskanerbrødrene Francisco Pinazo Peñalver og Juan S. Fernández ble alle erklært hellige. 

De tre legmennene var brødre, Francis, Abdel Mooti og Raphael Massabki, som var kjent for sin dype fromhet og hengivenhet til den kristne tro. Francis Massabki var  eldst av brødrene og far til åtte barn. Mooti var far til fem barn, og han besøkte Pauluskirken daglig for å be og undervise i katekisme. Den yngste broren, Raphael, var enslig og fylte sitt liv med å tilbringe lange perioder med bønn i kirken og å hjelpe brødrene sine.

Ifølge vitner fikk brødrene tilbud om å få leve hvis de avsverget sin tro, men de nektet. «Vi er kristne, og vi ønsker å leve og dø som kristne», skal Francis Massabki ha sagt. Alle 11 ble brutalt drept den natten, noen halshugget, andre knivstukket til døde.

«De forble trofaste tjenere», sa pave Frans. «De gikk martyrdøden i møte med glede.» 

En global feiring

Pilegrimer fra hele verden deltok i kanoniseringsseremonien, deriblant katolikker fra Kenya, Canada, Uganda, Spania, Italia og Midtøsten. Mer enn 1000 medlemmer av Consolata-ordenen hadde reist til Roma for å overvære kanoniseringen av deres grunnlegger. 

Sekkepipespillere fra Galicia i Nord-Spania spilte tradisjonell musikk på slutten av messen for å hedre de spanske fransiskanerne som ble kanonisert blant martyrene i Damaskus.

«Jeg takker alle dere som har kommet for å hedre de nye helgenene», sa pave Frans. «Jeg hilser kardinalene, biskopene, de vigslede mennene og kvinnene, spesielt minstebrødrene og de maronittiske troende, Consolata-misjonærene, Den hellige families små søstre og Den hellige ånds oblater, så vel som de andre gruppene av pilegrimer som har kommet fra forskjellige steder.»

Pave Frans ledet folkemengden i Angelus-bønnen på slutten av messen og ba folk om å be spesielt for fredens gave til befolkninger som lider som følge av krig – det plagede Palestina, Israel, Libanon, det plagede Ukraina, Sudan, Myanmar og alle de andre.

Paven hilste også en gruppe ugandiske pilegrimer som hadde reist til Roma for å markere 60-årsjubileet for kanoniseringen av de ugandiske martyrene, og oppfordret folk til å be for misjonærene på World Mission Sunday. 

«La oss med vår bønn og vår hjelp støtte alle misjonærene som under store ofre, bringer den lysende forkynnelsen av evangeliet til alle deler av verden», sa han.

«Måtte Jomfru Maria hjelpe oss til å bli som henne og som helgenene, modige og glade vitner for Evangeliet.»