Og heile verda syng mot Gud
Av sr. Ragnhild Marie OP, 27. august, 2024, 05:00
Meld deg på vårt nyhetsbrev her
I Edvard Hoems fantastiske og vidunderlige hymne «Når heile verda syng mot Gud» (Lov Herren 297), illustrerer han på mesterlig vis gjennom 7 vers hele skapelseshistorien – og hvert vers ender opp med et jublende og trefoldig «Halleluja».
«Gud er større – Allah Akhbar», lyder ropet fra minaretene når de troende kalles inn til bønn flere ganger til dagen.
Ja Gud er stor, Gud er større, så grenseløst og uendelig mye større enn det vi kan fatte og forstå.
Dette er grunnlaget i vår tro, og dette grunnlaget er urokkelig.
I Salme 95 kan vi lese hvordan salmisten lovpriser Guds storhet:
«For Herren er en stor Gud,
en stor konge over alle guder.
Han har jordens dyp i sin hånd,
fjelltoppene tilhører ham.
Havet er hans, han har skapt det,
hendene hans har formet det faste landet.
Kom, la oss knele og kaste oss ned,
bøye kne for Herren, vår skaper!
For han er vår Gud,
vi er folket han gjeter,
flokken i hans hånd.
Ville dere bare høre hans røst i dag!»
Måtte også vi i våre liv, i vår daglige travelhet og hast stoppe opp, om så bare et aldri så lite øyeblikk, for å se Guds storhet og lovprise den.
Måtte vi, gjennom Guds skaperverk se storheten i naturen, i mennesket, i oss selv.
I Hoems hymne kan vi lese i et av versene:
Når heile verda syng mot Gud set nye vokstrar frø, og kornet veks med smak av brød, og nektar renn frå sky.
Ti tusen slag ber grøde fram. No mognar frukt og bær! det er den tredje
skapingsdag! Halleluja! Halleluja! Halleluja!
Vi lever midt i dette underverket, vi lever midt i selve Guds Skaperverk, vi er selv en del av det.
Måtte vi ta vare på den undring vi hadde som barn over det det ikke vi selv kan fatte, la oss ikke stenge forundringen ute fra sinn og hjerte.
Måtte vi la oss forbløffe, måtte vi la oss overvelde av undring.
Måtte vi ikke stenge oss inn i den alminnelige og trivielle litenhet som har så lett for å prege oss alle.
Gud er større, Gud er størst. Halleluja!!!
