60 år siden Vatikan II: Utdanning, tro og fred i fokus

Seksti år etter Det annet Vatikankonsil markeres jubileet i Roma med to sentrale dokumenter i fokus: Gravissimum Educationis om kristen utdanning og Nostra Aetate om dialog mellom religioner. Pave Leo XIV og trosledere fra hele verden samles for å fornye håpet om fred, enhet og menneskelig verdighet.

Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert.

60 år Vat II: Gravissimum Educationis

Det er 60 år siden Det annet Vatikankonsil ble avsluttet, og i den anledning finner det sted ulike markeringer i Roma. I Peterskirken, den 27. oktober, i forbindelse med jubileet for utdanningsverdenen, undertegnet pave Leo XIV et apostolisk brev «Disegnare nuove mappe di speranza» (Å tegne nye kart over håp), som markerer 60-årsjubileet for Det andre Vatikankonsils erklæring om kristen utdanning, «Gravissimum Educationis». Dokumentet er oversatt til norsk og ligger på katolsk.no

Les mer:
Pave Leo XIVs apostoliske brev om katolsk utdannelse
Pope signs Apostolic Letter marking sixtieth anniversary of Gravissimum Educationis
Apostolic Letter – DRAWING NEW MAPS OF HOPE
Class notes: What does Leo XIV’s education letter say?

60 år Vat II: Nostra Aetate

Dikasteriet for interreligiøs dialog og kommisjonen for religiøse relasjoner med jødedommen var vert for et arrangement 28. oktober i Vatikanet for å feire 60-årsjubileet for Vatikan II-erklæringen Nostra Aetate om Kirkens relasjoner til ikke-kristne religioner. Dette dokumentet åpnet for interreligiøs dialog, men også og kanskje viktigst for en dialog med jødedommen. 

I introduksjonen til dokumentet som ligger ute på katolsk.no, heter det: 
“Erklæringens siste avsnitt fastslår alle menneskers brødrelag. Ingen kan påkalle Gud som sin Far uten samtidig å se alle mennesker som sine brødre.” Dette er sleve grunnlaget for Kirkens dialog med annerledes troende. Men “kjernen i Erklæringen angår jødene og Kirkens holdning til dem. I første omgang kan det synes overraskende å finne jødedommen beregnet til «verdensreligionene». Jødenes tro og gudstjenesteliv er jo bygget på Guds ord. Deres religion er sann åpenbaring.” Og videre: “Konsilets erklæring forkaster, med Bibelen som støtte, ethvert anti-jødisk opplegg i den kristne forkynnelse, såvel som fortidens grusomme legender.” Jeg anbefaler å lese både dokumentet og introduksjonen. 

Ifølge uttalelsen før møtet i Roma denne uken vil «ledere og representanter for jødedommen, islam, hinduismen, jainismen, sikhismen, buddhismen, zoroastrismen, konfucianismen, taoismen, shintoismen og tradisjonelle afrikanske religioner samles sammen med medlemmer av den romerske kurie, det diplomatiske korps akkreditert til Den hellige stol, katolske delegater engasjert i interreligiøs dialog, forskere, interreligiøse nettverk og unge mennesker fra hele verden. Programmet vil omfatte musikk, personlige vitnesbyrd og kulturelle forestillinger som feirer enhet i mangfold. 

Høydepunktet på arrangementet vil være talen til Hans Hellighet Pave Leo XIV, etterfulgt av en stille bønn for fred. Møtet vil gi ny drivkraft til den felles oppgaven med å så frøene til dialog og håp for fremtidige generasjoner.»

Les mer:
Katolsk‑jødiske relasjoner på 60‑årsdagen for «Nostra Aetate»
Nostra aetate
Press Release of the Dicastery for Interreligious Dialogue and the Commission for Religious Relations with the Jews, 23.10.2025
A timely anniversary

I forlengelsen av dette møtet, var det også et interreligiøst arrangement i Colosseum, arrangert av St. Egidio – dette i tråd med møtene som har funnet sted i Assisi første gang i 1986, ledet av pave Johannes Paul II. 

En som var tilstede var preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, som skriver på  Facebook:
“Å våge freden. «Daring peace». Det trengst mot til å setje freden som prioritet i desse tider. Men kven skal gjere det om ikkje dei som trur på Gud gjer det?

Eg har vore i Roma dei siste dagane på ein stor inter-religiøs fredskonferanse arrangert av den katolske San’ Egidio-rørsla. Kvart år inviterer dei til samtalar, organiserte og uformelle, og ei stor felles markering til slutt med appell til alle gode krefter om å prioritere det som skaper fred. Neste år i Assisi.

Pave Leo talte på arrangementet i Colosseum til mange tusen tilhøyrarar med sterkare røyst enn før. Her er nokre av hans formuleringar: «We cannot accept that this era – marked by war and the arrogance of force – continues any longer, shaping the mentality of peoples and accustoming humanity to war as a habitual companion of history. Enough! Enough! Lord, hear our cry! We must dare to make peace! For God desires a world without war.»

Eg deltok i eit panel som diskuterte kvar vegen går vidare for «Christian unity». Eg siterte tema for pave Frans sitt besøk til Kirkenes Verdensråd i 2018: «Walking, working and praying together». Vi må halde fast i trua på Jesus som sann Gud og sant menneske, slik Nikea-truvedkjenninga gjer (1700 år i år). Det er trua på Gud som gjer at vi er eitt, og det er Guds kjærleik og anerkjenning av menneske og skaparverk som utfordrar oss til å seie ja til kvarandre. Slik vi er skapte i Guds bilete, kalte til å følge Jesus saman. På kjærleikens veg. Kristen tru er først og fremst «ja», til Gud og Guds vilje.

Eg peikte på at vi ikkje må vere naive om dei splittande krefter som også kjem til uttrykk i vald og krig, og seie nei når det er nødvendig. 

Kyrkja skal både be og arbeide, og gå vidare saman. Saman med alle menneske av god vilje på fredens veg.