Katolsk‑jødiske relasjoner på 60‑årsdagen for «Nostra Aetate»

Israels krig mot Hamas har skapt spenninger, men jødiske ledere sier at begge parter fortsatt er dypt forpliktet til forsoningens vei som ble åpnet av dokumentet fra Det andre Vatikankonsil. 60‑årsjubileet markeres denne uken i Vatikanet.

Av Michele Chabin, 30. oktober 2025

Krigen mellom Israel og Hamas, som begynte med Hamas‑massakren 7. oktober 2023 og raskt eskalerte til en dødelig væpnet konflikt i Gaza, har belastet forholdet mellom katolske og jødiske ledere.

Etter at konflikten brøt ut, stilte pave Frans gjentatte ganger spørsmål ved Israels bruk av makt mot palestinske sivile og luftet om Israels krigføring kunne betegnes som «folkemord». Den avdøde paven var særlig opptatt av velferden til Gazas lille kristne samfunn og ringte nesten daglig til Holy Family Church, Gazas eneste katolske kirke, der hundrevis av kristne og noen få muslimer har søkt tilflukt i to år. 17. juli ble kirken truffet av det Israel Defense Forces (IDF) omtalte som en feilskutt stridsvognsgranat. Tre kristne ble drept og 15 personer ble skadet, blant dem sognepresten, pater Gabriel Romanelli.

Mens jødiske ledere er takknemlige for pave Frans’ innsats mot antisemittisme og hans utadrettede arbeid mot jødiske miljøer, mener mange at han burde ha uttalt seg tydeligere mot Hamas og andre islamistiske terrorgrupper, og at han var for kritisk til Israels militære operasjoner i Gaza. American Jewish Committee kalte for eksempel krigen Israels «defensive kamp for overlevelse».

Disse ulike vurderingene av krigen har ført til en avkjøling i relasjonene mellom jødiske og katolske trosledere. Likevel er begge parter fortsatt dypt forpliktet på interreligiøs dialog og å finne felles grunn, i stor grad takket være den forsoningens og dialogens vei som ble fremmet av «Nostra Aetate», som denne uken markerer 60‑årsjubileum i Vatikanet.

Erklæringen om Kirkens forhold til ikke‑kristne religioner er et offisielt dokument fra Det andre Vatikankonsil, promulgert 28. oktober 1965 av pave Paul VI. Erklæringen anerkjenner rettighetene til ulike trosretninger, også islam, men bekrefter særlig den vedvarende pakt mellom Israels folk og Gud, avviser at jødene som folk bærer skyld for Jesu død, og fastslår at antisemittisme og antijødisk forfølgelse strider mot kristne verdier.

Rabbi David Rosen, tidligere internasjonal direktør for interreligiøse anliggender i American Jewish Committee, sier at de siste to årene har satt forholdet mellom Den katolske kirke og den jødiske verden på prøve, men at konsekvensene «absolutt kunne ha vært mye verre».

«Det finnes en viss grad av tillit, og selvfølgelig en åpen kommunikasjon som er bygget opp gjennom årene siden ‘Nostra Aetate’, og den latinske patriark av Jerusalem, kardinal Pizzaballa, er et eksempel på det», sa Rosen, med henvisning til patriarkens sterke utadrettede arbeid overfor både jøder og muslimer i Det hellige land. «Hans forståelse av [kompleksiteten i] situasjonen er bemerkelsesverdig, tatt i betraktning at hans flokk i overveiende grad er palestinsk.»

Til tross for den jødiske verdens «misnøye» med enkelte av pave Frans’ uttalelser om Israel og krigen før hans død i april, «har det generelt sett vært langt mer forståelse fra den katolske verden enn fra andre deler av den kristne verden», sa Rosen.

«Transformasjon»

Rabbi Noam Marans, direktør for interreligiøse anliggender i American Jewish Committee, sier at «det ikke er mulig å overdrive den forvandlingen ‘Nostra Aetate’ representerer for katolsk‑jødiske relasjoner». Samtidig «gjenstår det utfordringer, og de har noen ganger toppet seg, som i etterkant av 7. oktober», da kritikk mot Israel fra enkelte kirkelige tjenestemenn «ikke alltid virket rettferdig» for mange jøder.

Marans mener verden opplever en «hittil usett gjenoppblomstring av antisemittisme», der det ofte skjer en «sammenblanding» av antisemittisme og anti‑Israel‑holdninger. Men takket være «Nostra Aetate» og påfølgende utvikling, blant annet lutheranernes avvisning av Martin Luthers antijødiske lære på 1980‑tallet, har jøder og kristne i dag en veletablert kanal for å formidle bekymringer og uenighet.

«Det har aldri vært en periode i ‘Nostra Aetates’ 60‑årige historie hvor vesentlige spørsmål ikke måtte tas opp, og de siste par årene har ikke vært noe unntak», sa Marans.

«Mange land i verden har hatt vanskelig for å forstå forskjellen mellom Hamas’ forferdelige terrorangrep, som drepte mennesker av mange trosretninger, også kristne, og Israels krig for å overleve. Den katolske kirke kom med vurderinger av det som skjedde i Gaza som tidvis manglet riktig kontekst for hva dette var en reaksjon på.»

Samtidig med sin kritikk av omfanget av Israels militære operasjoner møtte pave Frans ikke bare familiene til gislene, men også en delegasjon av sårede IDF‑soldater.

Denne innstillingen – å uttrykke bekymring og empati for lidelsene til ofre på begge sider av Gaza‑konflikten – er blitt videreført av pave Leo XIV siden hans valg i mai.

«Jeg uttrykker min dype nærhet til det palestinske folket i Gaza, som fortsatt lever i frykt og overlever under uakseptable forhold, tvangsflyttet – nok en gang – fra sine egne landområder», sa Den hellige far 17. september under sin ukentlige generalaudiens. Og denne måneden opplyste Vatican News at han hadde instruert Det pavelige almissekontor om å sende 5 000 doser antibiotika til barn i Gaza.

5. oktober fordømte pave Leo den globale økningen i antisemittisk hat. To dager senere, på årsdagen for 7. oktober‑massakren, omtalte han den som «et terrorangrep», samtidig som han beklaget de titusenvis av palestinerne som er blitt drept siden den gang i løpet av «to smertefulle år».

Bygge broer

Marans sier at fruktene av «Nostra Aetate» er synlige overalt, blant annet i de besøkene som dagens paver gjør til synagoger, til Israel og til utryddelsesleiren Auschwitz.

«Paven har en ubegrenset megafon; hans visuelle uttrykk er det mest innflytelsesrike i offentligheten», sa han. «En pave som står foran Kotel, Vestmuren, og til og med legger en lapp i en sprekk, sender et budskap. Dette er uutslettelige bilder» som fremmer katolsk solidaritet med det jødiske folk og motvirker antisemittisme.

I et essay som sto på trykk i Jewish News i England ved pave Frans’ død, skrev Elizabeth Harris‑Sawczenko, trosrådgiver og tidligere direktør for British Council of Christians and Jews, at brobygging var en hovedprioritet for pave Frans.

Rett etter pave Frans’ død, forteller Harris‑Sawczenko, flommet sosiale medier over av bilder av jødiske ledere som møtte paven, «inkludert mitt eget bilde da jeg møtte hamved 50-årsjubileet for ‘Nostra Aetate’. Det er åpenbart hvor høyt pave Frans verdsatte dialogen og sitt forhold til den jødiske verden.»

I februar 2025, skriver Harris‑Sawczenko, «viste paven sitt personlige engasjement for fred mellom palestinere og israelere» ved å gi en offentlig audiens til fredsbyggere Aziz Abu Sarah og Maoz Inon. Begge har mistet nære familiemedlemmer i konflikten.

«Pave Frans omfavnet de to mennene som et tegn på sitt engasjement for forsoning», skrev hun. «Han understreket behovet for en felles framtid, anerkjente lidelsene til både israelere og palestinere og ba om en fredelig løsning på konflikten.»

Før «Nostra Aetate» «kunne ingen ha forestilt seg at Den katolske kirke, legemliggjort i paven, skulle omfavne det jødiske folk på denne måten, og likevel skjedde denne bemerkelsesverdige endringen i vår tid», kommenterte Harris‑Sawczenko til slutt.

«Det slår meg at denne banebrytende endringen i forholdet mellom kristne og jøder er et betimelig og kraftfullt paradigme – og en påminnelse om at forsoning mellom palestinere og israelere og en slutt på konflikten er mulig også i vår tid.»

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.