Notert: Paven i Afrika, Stiklestad og friskolene

Paven i Afrika, Stiklestad og friskolene står sentralt i denne ukens katolske nyhetsoversikt. Pave Leo XIV vender hjem fra Afrika med et sterkt budskap om tro, håp, eukaristi og misjon. Samtidig nærmer det nyrenoverte Stiklestad-kapellet seg innvielse, EWTN Norge har fått ny nettside, og friskoledebatten reiser viktige spørsmål om trosfrihet, foreldrerett og kristne skolers plass i Norge.

Av sr Anne Bente Hadland EWTN Norge · 24. april 2026

Det er torsdag 23. april. Pave Leo XIV sitter i skrivende stund på flyet på vei tilbake til Roma. Ved avskjeden i Ekvatorial-Guinea sa han:  "Jeg forlater Afrika med en uvurderlig skatt av tro, håp og kjærlighet. Denne skatten består av historier, ansikter og vitnesbyrd, både gledelige og sorgfulle, som i høy grad vil berike mitt liv og min tjeneste som Peters etterfølger. Akkurat som i Kirkens første århundrer er Afrika nå kalt til å yte et avgjørende bidrag til det kristne folks hellighet og misjonærkarakter.»

EWTN har en samleside for pavereisen hvor alt er dokumentert. De som ønsker det kan dermed få med seg alt av taler og prekener – og det er ikke bortkastet, om man vil danne seg et bilde av det vesentlige i pave Leo XIVs pontifikat.

Men vi har flere nyheter: Det lille katolske kapellet på Stiklestad er nå klart for innvielse i mai, og det er nydelig!

EWTN-Norge har fått ny og oppdatert nettside, mye lettere å navigere i og med en super søkemotor! Gå inn og prøv!

Evangelisering skal vektlegges enda mer i OKB, må vi anta. Det er den foreløpige konklusjonen etter de siste kunngjøringene om presteforflytninger og utnevnelser i OKB.

Og Norsk Katolsk Bisperåd har kommet med en uttalelse om friskoler.

Første nyhet ut er om det årlige MIDDELALDERSEMINARET PÅ UTSTEIN KLOSTER UTENFOR Stavanger.

KRONE OVER KORS?

er tema, med undertittel: Spenninger mellom konge og kirke i middelalderen. Seminaret finner sted lørdag den 5. september kl. 10-15 på selve Utstein kloster. På programmet stårdet: Tidebønn ved Schola Solensis. Foredrag ved historieprofessorene Sigrun Høgetveit Berg og Geir Atle Ersland. Orientering om klosterets historie. Utstillingen «Miserabiles Personae» – Magnus Lagebøters landslov og de svake i samfunnet i Abbedens hus vil være åpen hele dagen.  Lunsj på Utstein Kloster Hotell.

Billetter inkl. lunsj fra Utstein kloster Hotell: kr. 550 (ordinær), kr. 250 (student). Kjøpes på www.ebillett.no via denne lenken. Arrangører er: Utstein Pilegrimsgard, Katolsk forum i Stavanger, VID Stavanger, Utstein kloster/MUST. Utstein kloster på Mosterøy i Rogaland er Norges eneste bevarte middelalderkloster. For info og påmelding se: Museum Stavangers nettside og Facebook event:

NY NETTSIDE EWTN!

Og faktisk, mens dette skrives, får EWTN-Norge ny og oppdatert nettside! En ny disposisjon av stoffet som får bedre frem det rike tilfanget av både nyheter, kommentarer og åndelig føde som daglig legges ut. Det arbeides kontinuerlig med å gjøre stoffet både bedre og lettere tilgjengelig for alle våre brukere. Og best av alt: en veldig god søkemotor! Bare prøv!

UTTALELSE FRA NORSK KATOLSK BISPERÅD OM FRISKOLER

Våre biskoper har kommet med en uttalelse til Kunnskapsdepartementet om friskoler. Bakgrunnen er tilsynssaken mot menigheten "Samfundets" skoler og prinsipielle konsekvenser for kristne friskoler.

Menigheten Samfundet er en evangelisk-luthers frimenighet i Kristiansand og Egersund som driver flere skoler. De ble i 2024 og 2025 underlagt tilsyn av Utdanningsdirektoratet (Udir) basert bl.a. på læremidlene i bruk ved skolene og undervisningen hva kjønn, seksualitet og ekteskap angår.

Bisperådets samfunnskontakt Ragnhild Aadland Høen og biskop Fredrik Hansen deltok på et møte med Kunnskapsdepartementet sammen med representanter fra andre kristne skoleeiere.

Når Den katolske kirke stiller seg bak menigheten Samfundet, er det fordi saken er av prinsipiell interesse; nemlig om kristne friskoler i Norge fortsatt skal ha reell frihet til å undervise om kjønn, seksualitet og ekteskap i tråd med sitt eget trosgrunnlag, leser vi på katolsk.no’s facebook-side.  Der står det videre: "Dersom Utdanningsdirektoratets tolkning av diskrimineringsloven blir stående, kan konsekvensen bli at kristne skoler i praksis ikke lenger kan undervise om disse temaene i samsvar med klassisk kristen lære.»

Her noen få utdrag fra uttalelsen: Norsk katolsk bisperåd støtter Glittertinds (Samfundets advokater) vurdering av at Utdanningsdirektoratets tilsyn i hovedsak har rettet seg mot skoleeiers trosgrunnlag, fremfor kvaliteten på opplæringen. Dette innebærer en utilbørlig forskyvning av tilsynets mandat.

Utdanningsdirektoratet har ikke mandat til å definere hva som er rett eller gal kristen lære. Teologiske spørsmål om ekteskap, menneskesyn og trosbegreper som synd og gudsfrykt forutsetter en spesialisert, nøyaktig ekvilibrert terminologi. De tilhører trossamfunnenes egen læretradisjon og ligger utenfor statlige myndigheters kompetanse og mandat. Dette er en uttrykkelig del av religionsfriheten slik den er blitt forstått fra Den universelle menneskerettserklæring og til i dag.

Katolske skoler må ha reell frihet til å undervise i samsvar med Den katolske kirkes lære. Et pålegg som forbyr formidling av sentrale troslæresetninger vil i realiteten innebære forbud mot katolsk skoleundervisning som sådan.

Det er derfor nødvendig at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet respekterer intensjonen bak lovverk, forskrifter og internasjonale konvensjoner. Bare slik kan det legges til rette for friskolers tros- og utdanningsfrihet, og foreldres rett til å velge opplæring for sine barn.

Norge har forpliktet seg til å være et livssynsåpent samfunn. Dersom Utdanningsdirektoratets pålegg blir stående, innebærer det et alvorlig skritt bort fra dette idealet, i retning av et samfunn der statlige myndigheter i praksis definerer hvilke trosuttrykk som tillates i skolen. Dette er uforenlig med Norges menneskerettslige forpliktelser.

I liberale demokratier finnes det ingen presedens for at staten forbyr Den katolske kirke å undervise sin egen tro i egne skoler. Forbud mot å undervise i katolsk lære forekommer kun i land Norge ikke ønsker å sammenligne seg med. En slik utvikling ville utgjøre et alvorlig inngrep i trosfriheten. Dersom forbudet mot undervisning i kristen lære ved kristne friskoler blir stående, vil dette vekke betydelig internasjonal oppmerksomhet.

Norsk katolsk bisperåd oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å tydeliggjøre Utdanningsdirektoratets ansvar for å respektere de kristne friskolenes lovfestede og menneskerettslig forankrede frihet til å gi opplæring i samsvar med eget trosgrunnlag.

Statens rolle er å føre tilsyn med skolens faglige kvalitet og elevenes rett til jamgod opplæring – ikke å definere innholdet i kirkers og trossamfunns lære.

Hele uttalelsen kan leses her.

REAKSJONER PÅ NYE LÆREPLANER FOR BARN OG UNGE

Utdanningsdirektoratet møter også motbør fra kristne aktører i sitt forslag til planene for hva skolebarn skal lære i norsk, musikk og samfunnsfag. Avisen Dagen rapporterer at både Bibelselskapet, NLA Høgskolen og kristne friskoler reagerer på det de mener er en usynliggjøring av kristendommens betydning for norsk kultur. De påpeker at den kristne arven blir tonet ned til fordel for en mer sekulær og mangfoldsorientert profil.

Bibelselskapet reagerer på at bibelske tekster glimrer med sitt fravær i forslaget til innhold i norskfaget. De påpeker at Bibelens historier er en essensiell del av Norges kulturarv og er nødvendige for å forstå både litteratur, kunst og dagligspråk.

Ved Hans Nielsen Hauge grunnskole reagerer man på samfunnsfaglistene der det foreslås at seksualitet og kjønnsmangfold skal introduseres allerede på 1. og 2. trinn.

Også musikkfaget vekker reaksjoner. Både NLA Høgskolen og St. Franciskus skole, Arendal, savner en tydeligere plass for kristne salmer som preger norsk høytidsfeiring. Blant annet påpeker NLA Høgskolen at sanger som «Glade jul» og «Et barn er født i Betlehem» er en naturlig del av en livssynsåpen fellesskole. Mens "svartmetall" skal inn i ungdomsskolen.

St. Franciskus skole i Arendal sier i sin uttalelse: >> Vi mener at den kristne kulturarven er for lite representert, og at felles referanserammer også skapes gjennom å vektlegge kristen, europeisk innhold.

Les mer:
Sex-undervisning for seksåringer – kristne aktører slår alarm

ETT ÅR SIDEN PAVE FRANS’ DØD

Det er ett år siden pave Frans døde. Som kjent ba han om å bli gravlagt i basilikaen Santa Maria Maggiore, kirken han alltid oppsøkte før og etter reiser. Det ble avduket en plakett i kirken med en latinsk inskripsjon som lyder: «Pave Frans, som stoppet 126 ganger i from bønn ved føttene til Salus Populi Romani , hviler i denne pavelige basilikaen etter eget ønske. 21. april 2026: Første årsdagen for hans død.»

Pave Leo XIV uttalte seg også om pave Frans under flyturen fra Angola til Ekvatorial-Guinea: «Vi kan også minnes budskapet om barmhjertighet, fra den aller første Angelus-bønnen, men også i den hellige messen han feiret allerede før innsettelsen i sitt pontifikat 17. mars 2013, da han prekte om kvinnen som ble grepet i utroskap og talte fra hjertet om Guds barmhjertighet. Han talte fra hjertet og minnet om denne store kjærligheten, tilgivelsen og det generøse uttrykket for Herrens barmhjertighet, og han ønsket å dele denne ånden med hele Kirken, og ga oss til og med et ekstraordinært barmhjertighetens jubelår. La oss be om at han allerede nyter Herrens barmhjertighet, og la oss takke Herren for den store gaven som Frans’ liv har vært for hele Kirken og for hele verden.»

Les mer:

Til minne om pave Frans: 9 øyeblikk som preget hans ettermæle

Pave Leo XIV minnes pave Frans ett år etter hans død

Leo XIV: The legacy of Pope Francis

Außergewöhnlich und sympathisch

PAVEN I AFRIKA

Paven har avsluttet sitt 11 dager lange besøk i fire afrikanske land, Algerie, Kamerun, Angola og nå sist, Ekvatorial-Guinea. Et land med 1,67 mill innbyggere, hvorav 75 % er katolikker. Landet har hatt et tidligere pavebesøk, det var da pave Johannes Paul II besøkte landet i 1982.

Ekvatorial-Guinea  styres av den mangeårige presidenten Teodoro Obiang Nguema Mbasogo. Ekvatorial-Guineas økonomi er sterkt avhengig av offshore-olje, men likevel lever de fleste av landets 2 millioner innbyggere i fattigdom, og den regjerende familien har blitt beskyldt for korrupsjon og autoritært styre. Paven har åpent kritisert lignende regimer under sin reise, særlig ved å tale skarpt til Kameruns president Paul Biya, og forventes å ta opp de samme problemene i Ekvatorial-Guinea. Menneskerettighetsgrupper og internasjonale domstoler har dokumentert overgrep og konsentrasjonen av oljeinntekter i Obiang-familien, noe som understreker den diplomatiske følsomheten ved pavens besøk.

Men overalt er det først og fremst Kristus som er i sentrum for pavens budskap. «Vi fortsetter å forkynne evangeliets budskap», sa han da han ble konfrontert med den amerikanske presidentens uttalelser. «Vi viser en rekke forskjellige, fantastiske og vakre sider ved hva det vil si å være kristen, hva det vil si å følge Kristus, hva det vil si å fremme søskenkjærlighet, broderskap og tillit til Herren, men også å søke etter måter å fremme rettferdighet i vår verden og fremme fred i vår verden.» Forkynnelsen av evangeliet, broderskap, tillit til den oppstandne Herren og fremming av fred. Det var det enkle og samtidig dypt apostoliske målet for hans reise.

Under reisen har han fokusert på fred, forsoning og håp, og på den næring som holder troen og håpet oppe, nemlig eukaristien. Under en av messene i Kamerun sa han: "Fysisk mat er ikke nok; sjelen trenger næring fra eukaristien, som bærer oss i tider med frykt og lidelse. Paven sa i sin preken at Jesu mirakel med brødene og fiskene er et tegn på at han kom for å tjene med kjærlighet, ikke for å herske.

Mirakelet «viser oss ikke bare hvordan Gud gir menneskeheten livets brød, men også hvordan vi kan dele denne næringen med alle menn og kvinner som, lik oss selv, hungrer etter fred, frihet og rettferdighet», sa Leo. «Hver handling av solidaritet og tilgivelse, hvert godt tiltak, blir et stykke brød for menneskeheten som trenger omsorg.»

Les mer:

Pave Leo XIV i Kamerun: Eukaristien bærer oss gjennom frykt og lidelse

Om eukaristien og en stille revolusjon

Paven snakket om en "stille revolusjon". Han sa troen på den nærværende Herren trenger næring. Paven henviste stadig til eukaristien blant annet under messen fredag på Japoma-stadion i Douala i Kamerun:

«Eukaristien vi feirer, blir en kilde til fornyet tro, fordi Jesus er til stede blant oss.»

Sakramentet danner grunnlaget for et fellesskap på veien som forvandler og helliggjør alle. «I nattverden blir dette måltidet selv et budskap om håp i historiens prøvelser og i urettferdighetene vi ser rundt oss.» En tanke han videreførte mandag i Saurimo: «Som det levende brød han (Jesus Kristus) alltid gir oss – nattverden – kjenner heller ikke hans historie noen ende; og derfor fjerner han enden, altså døden, fra vår historie, som den oppstandne åpner med sin Ånds kraft. Kristus lever! Han er vår frelser.

Dette er evangeliet som vi forkynner videre, og som gjør alle jordens folk til brødre og søstre. Dette er budskapet som forvandler synd til tilgivelse. Dette er troen som redder livet!» På denne veien skjer det noe som en stille revolusjon, oppmuntret paven sine tilhørere. En revolusjon som kan føre til fred. Det er riktig, sa han under fredsmøtet i Bameda: «Verden blir ødelagt av noen få herskere.» Men samtidig blir den «opprettholdt av myriader av solidariske brødre og søstre!»

Dette er Abrahams etterkommere: «Vi er allerede dette enorme folket! Freden trenger ikke å oppfinnes. Den må bare aksepteres ved at vi tar imot vår neste som vår bror og vår søster. Ingen velger sine brødre og søstre – vi trenger bare å akseptere hverandre! Vi er én familie og bor i det samme huset, denne vidunderlige planeten, som de gamle kulturene har tatt vare på gjennom årtusener.»

Den som faller og reiser seg igjen, er sterkere

Onsdag denne uken reiste han til kystbyen Bata for å besøke et fengsel, hvor han fortalte de innsatte at «ingen er utelukket fra Guds kjærlighet» og oppfordret dem til å innse at selv bak murene finnes det fortsatt mulighet for forandring, forsoning og håp. Han minnet de innsatte om at det alltid finnes mulighet til å starte på nytt, lære og bli et nytt menneske, og at det mennesket som faller og reiser seg igjen, er mye sterkere enn før.

Avslutningsmessen

Torsdag 23. feiret han avslutningsmessen på Malabu stadion sammen med omkring 30.000 deltagere. De av oss som fulgte messen ble slått av den nydelige blandingen av gregorianikk og afrikanske rytmer! Som i de andre messene, er det dagens tekster som er utgangspunktet for pavens preken. Vi bringer et lite utdrag av denne siste prekenen:

"Kjære brødre og søstre Lesningene vi nettopp har hørt, utfordrer oss til å spørre om vi virkelig vet hvordan vi skal tolke skriftstedene som ble lest i dag. Dette spørsmålet er både alvorlig og providentielt, fordi det forbereder oss på å lese historieboken sammen, det vil si sidene i våre egne liv, som Gud fortsetter å inspirere med sin visdom.

Da diakonen Filip nærmet seg en reisende som var på vei tilbake fra Jerusalem til Afrika, spurte han: «Forstår du det du leser?» (Apostlenes gjerninger 8,30). Pilegrimen, en eunukk hos dronningen av Etiopia, svarte umiddelbart med ydmyk visdom: «Hvordan kan jeg det, med mindre noen veileder meg?» (v. 31). Hans spørsmål er ikke bare en søken etter sannhet, men også et uttrykk for åpenhet og lengsel. La oss reflektere over denne mannen: han er rik, som landet sitt, og likevel er han en slave. Rikdommen han forvalter er ikke hans egen: alt han har, er sin egen arbeidskraft, som kommer andre til gode. Han er intelligent og kultivert, slik det kommer til uttrykk både i hans arbeid og bønn, men han er ikke fullt ut fri. Denne smertefulle virkeligheten er preget selv på kroppen hans: han er faktisk en eunukk. Han kan ikke skape liv; all hans livskraft er stilt i tjeneste for en makt som kontrollerer og hersker over ham.

Men da han vender tilbake til sitt hjemland Afrika, som for ham har blitt et sted for trelldom, setter forkynnelsen av evangeliet ham fri. Guds ord som han holder i hendene, bærer uventet frukt i livet hans. Gjennom møtet med Filip, et vitne om den korsfestede og oppstandne Kristus, blir eunuken forvandlet fra å være en ren leser – en tilskuer – av Skriften til en hovedperson i selve historien som fengsler ham, fordi den nå angår ham personlig. Den hellige teksten taler til ham og vekker i ham en lengsel etter sannhet. Denne afrikanske mannen trer dermed inn i Skriften, som tar imot enhver leser som søker å forstå Guds ord. Han trer inn i frelseshistorien, som omfavner hver mann og kvinne, spesielt de undertrykte, de marginaliserte og de minste blant oss. Det skrevne ordet blir da en levd virkelighet: gjennom dåpen er han ikke lenger en fremmed, men blir et Guds barn, vår bror i troen. Selv om han er slave og barnløs, blir han gjenfødt til et nytt og fritt liv i Herren Jesu navn. Og vi snakker om hans frelse den dag i dag, nettopp mens vi leser disse skriftene! I likhet med ham er også vi blitt kristne gjennom dåpen og har mottatt det samme lyset, det vil si den samme troen som vi leser Guds ord gjennom: for å reflektere over profetiene, be salmene, studere loven og forkynne evangeliet gjennom våre liv."

Hele prekenen kan leses her.

Flere kommentarer, reportasjer fra reisen finnes på ewtn.no samleside om reisen.

KONSISTORIUM

Et konsistorium er et møte av alle kardinalene under pavens ledelse. I middelalderen ble alle viktigere pavelige avgjørelser truffet i konsistorium. Fra 1500-tallet gikk mye av konsistoriets myndighet over til de spesielle kongregasjoner som under pave Frans ble omgjort til dikasterier.

Kirken opererer med ordinære og ekstarordinære konsistorier; ordinære består av kardinalene med sete i kurien, ved ekstraordinære konsistorier innkalles også de kardinalene som oppholder seg utenfor Roma.

For andre gang på et halvår har pave Leo XIV innkalt til et ekstarordinært konsistorium. Det første fant sted i januar 7. og 8., det neste 26.-27. juni i adgene før høytiden for de hellige apostler Peter og Paulus. Dette er ekstarordinært i et annet henseende også. Pave Frans innkalte samtlige kardinaler bare to ganger i løpet av sitt 13 år lange pontifikat. Men det er så. Pave Leo ønsker åpenbart å bruke kardinalene mer. Det er viktige røster, de representerer Kirken over store deler av verden.

Evangelisering står på dagsordenen. I brevet han har sendt ut ber han kardinalene om å gå fra å fokusere på å opprettholde det eksisterende til å fokusere på misjon.

skriver han.

Pave Leo peker på pave Frans’ apostoliske ekshortasjon, Evangelii gaudium, som et vedvarende referansepunkt for Kirkens liv og oppdrag. Han bemerker at den «på nytt retter alt mot kerygmaet som kjernen i den kristne og kirkelige identiteten» og beskriver en helhetlig forståelse av misjonen. Paven beskriver den som «Kristus-sentrert og kerygmatisk», født av et møte som kan forvandle liv og spre seg «gjennom tiltrekning snarere enn erobring».

Han påpeker at denne misjonen «forener eksplisitt forkynnelse, vitnesbyrd, engasjement og dialog», samtidig som den unngår «fristelsen til proselytisme» og «en logikk som kun handler om å bevare eller utvide institusjonen».

Selv i sammenhenger hvor Kirken kan være en minoritet, skriver han at den er kalt til å leve «som en liten flokk som bringer håp til alle».

Les mer:

Pope Leo XIV sets stage for June consistory with letter to cardinals

Pope convokes Consistory to reflect on Church’s mission to communicate God’s love

MISNØYE MED GLASSMALERIER I NOTRE-DAME

En fransk forening som har tilsyn med kulturarven forbereder seg på å anke installasjonen av glassmalerier av samtidskunstneren Claire Tabouret i Notre-Dame-katedralen i Paris. Maleriene er ment å erstatte Viollet-le-Ducs glassmalerier.

Foreningen, som ble stiftet i 1901, forbereder en hastesak for forvaltningsretten i Paris.

Dette er en ny runde i en kamp som har vart siden desember 2023, da Emmanuel Macron kunngjorde at seks glassmalerier av Viollet-le-Duc i sørsiden av skipet skulle byttes ut.

Foreningens leder, Julien Lacaze, utdyper argumentet som "Sites et Monuments" ønsker å fremføre for dommeren. «De aktuelle vinduene er svært forskjellige, svært fargerike og utformet som en gradvis overgang mot koret. De nye glassmaleriene vil fullstendig ødelegge denne helheten», mener han. Glassmaleriene av Viollet-le-Duc ble ikke berørt av brannen 15. og 16. april 2019 og ble restaurert eller rengjort etterpå. De er fredet som historiske monumenter.

Les mer:

Vitraux de Notre-Dame : Sites et Monuments prépare un nouveau recours contre Tabouret

"BRENNENDE TORNEBUSK" I KØLN

Hjelpebiskop Ansgar Puff i Köln har åpnet et bønnerom for beboere i et høyblokkkompleks i et vanskeligstilt nabolag i byen. Det er et område som har dårlig rykte, sier han. Selv ønsket han på et tidspunkt å gjøre noe annet enn å administrere og sitte i møter, og følte seg tiltrukket av nettopp dette området: «Jeg føler meg rett og slett tiltrukket av slike miljøer. Jeg har inntrykk av at jeg hører hjemme der, at jeg passer inn der og at jeg trives der.»

Han har åpnet et kristent bønnerom i en bydel med et stort flertall av innvandrere, mange muslimer. Og oppgaven hans? Å være der, ganske enkelt. Han har månedlige andakter, ellers er det viktig å ha en åpen dør, sitte utenfor på en plaststol og prate med folk som kommer forbi. Ikke ha det travelt, rett og slett, men være tilsnakkendes og tilgjengelig. Til barna har han farger og papir – og sjokolade.

Først tenkte han at han skulle invitere til samtalekvelder med plakater på ulike språk, men det mislyktes. «I begynnelsen trodde jeg at man kunne komme hit for å misjonere. Nå har jeg lært at det er feil.» Nå prøver han seg med slenge ut et snøre og understreker: «Faktisk handler det for meg om å gjøre det klart at Gud er til stede her i disse høyhusene. Ikke gjennom meg, men allerede fra før.»

Les mer:
 Ein Dornbusch im Brennpunkt

KINA

Kinesiske myndigheter øker presset på menigheter med undergrunnskatolikker for å få dem til å slutte seg til den statskontrollerte offisielle kirken, samtidig som de skjerper overvåkningen og innfører strengere reisebegrensninger for alle Kinas anslagsvis 12 millioner katolikker, opplyste menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.

I en detaljert rapport fastslo de at det økte presset var en del av en ti år gammel kampanje for å sikre at religiøse trosretninger og uavhengige kirker er lojale mot det offisielt ateistiske kommunistpartiet. Kinas katolikker har vært splittet mellom en offisiell, statskontrollert kirke som ikke anerkjente pavens autoritet, og en undergrunnskirke som forble lojal mot Roma gjennom flere tiår med forfølgelse.

Pave Frans forsøkte i 2018 å dempe spenningene mellom Vatikanet og Kina gjennom en avtale som ga den statskontrollerte kirken medbestemmelse i utnevnelsen av biskoper – en oppgave som tradisjonelt har vært forbeholdt paven. Til tross for denne avtalen «står katolikker i Kina overfor eskalerende undertrykkelse som krenker deres religionsfrihet», sa Yalkun Uluyol, Kina-forsker ved Human Rights Watch. «Pave Leo XIV bør snarest mulig revurdere avtalen og presse Beijing til å stanse forfølgelsen og truslene mot undergrunnskirker, geistlige og troende.»

Det fremgår også at «prestenes forkynnelse nå må godkjennes av relevante myndigheter» og at «myndighetene har installert kameraer inne i enkelte kirker for å overvåke aktivitetene»

Les mer:

China raises pressure on underground Catholics to join official church, Human Rights Watch finds

China raises pressure on underground Catholics to join official church, Human Rights Watch finds

LIBANON

Den kristne landsbyen Debel i Sør-Libanon fikk internasjonal oppmerksomhet etter at et kors ble ødelagt av en israelsk soldat, noe som førte til bred fordømmelse. Innbyggerne uttrykte takknemlighet for solidariteten de mottok fra hele verden, og sa at det ga dem ny styrke og satte søkelyset på landsbyen deres. IDF (det israelske forsvaret) fordømte også hendelsen, og erstattet korset, mens et nytt kors – identisk med det forrige – ble sendt fra Italia via UNIFIL og ble reist under en seremoni der erkebiskop Paolo Borgia og representanter for kirken deltok.

KAPELLET PÅ STIKLESTAD

Totalrenoveringen av det katolske kapellet på Stiklestad er nå nærmest fullført, og det skal innvies den 20. mai, på Sigrid Undsets fødselsdag. Kapellet var en gave av Sigrid Undset til jubileet i 1930. Nå har det fått ny utsmykning og vil skinne på nytt til jubileet i 2030.  Her er noen bilder på sluttbefaringen av kapellet den 22. april.

Les mer:

St. Olav kapell på Stiklestad gjenåpnes etter 100 år

KANSKJE EN HELGEN?

Tusenvis av mennesker deltok på en retrett i Derry for å feire livet til en av deres egne, den lokale nonnen, søster Clare Crockett, som døde i Ecuador i 2016, bare 33 år gammel, mens hun underviste. Ti år senere er hun på vei mot å bli helgenkåret.

Sr. Clare ble født 14. november 1982 i Derry, Nord-Irland. Etter en kort karriere som skuepspiller, trådte hun inn i ordenen Servant Sisters of the Home of the Mother 11. august 2001, da hun var 18 år gammel. Hun avla sine første løfter 18. februar 2006 og tok ordensnavnet Sr. Clare Maria av Treenigheten og Marias hjerte. Hun avla sine evige løfter 8. september 2010.

Saligkåringsprosessen for søster Clare Crockett ble offisielt innledet søndag 12. januar 2025 med en seremoni i katedralen i Alcalá de Henares i Madrid, Spania.

Seremonien markerte begynnelsen på den bispedømmelige fasen av prosessen, der et valgt tribunal skal undersøke hennes liv, dyder og rykte for hellighet. Crockett har nå fått tittelen «Guds tjenerinne», det første trinnet på den katolske kirkens vei mot helgenstatus. Mer enn 100 personer reiste fra hennes hjemby Derry i Nord-Irland for å delta på arrangementet, blant dem biskop Donal McKeown. Den søramerikanske kardinalen Fernando Chomalí Garib, erkebiskop av Santiago de Chile, deltok også.

«Folk i Derry er så stolte av henne», sa biskop McKeown. Crocketts historie «er et slående eksempel på noen som hadde en omvendelsesopplevelse og viet livet sitt til Jesus.» Crockett ble født 14. november 1982 i Derry. Som en karismatisk og livsglad tenåring hadde hun en begavelse for skuespill og fikk kontrakt på å lede et TV-program på Channel 4 i Storbritannia. Allerede i tidlig tenårene festet, drakk og røykte hun ofte. Men livet hennes forandret seg da hun i en alder av 17 år deltok på en retrett i Spania i stille uke sammen med Servant Sisters of the Home of the Mother, et fellesskap grunnlagt i 1982 med fokus på nattverden, mariansk åndelighet og ungdomsarbeid. Hun fortalte senere i sitt personlige vitnesbyrd at da hun ankom Spania, var hun «veldig overfladisk og et villbarn». Men det begynte å endre seg da hun deltok i korsets tilbedelse på langfredag og kysset Jesu føtter. «Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare nøyaktig hva som skjedde. Jeg så ikke englekor eller en hvit due komme ned fra taket og lande på meg, men jeg hadde vissheten om at Herren var på korset, for min skyld», husket hun. «Og sammen med den overbevisningen følte jeg en stor sorg … og ba korsveien. Da jeg kom tilbake til kirkebenken min, hadde jeg allerede noe inngravert i meg som ikke var der før. Jeg måtte gjøre noe for ham som hadde gitt sitt liv for meg.»

Det var starten på en lang reise med omvendelse og helbredelse som førte til at hun ble med i Servant Sisters of the Home of the Mother. Til tross for innledende vanskeligheter med å legge bak seg et liv preget av «overfladiskhet og synd», trådte hun inn i ordenslivet i 2001 i Spania, avla sine første løfter i 2006 og sine endelige løfter i 2010. Kjent for sin smittende glede og dedikasjon til andre, tjente hun i Spania, USA og Ecuador. Søster Clare døde 16. april 2016, da et jordskjelv med styrke 7,8 rammet skolen i Playa Prieta, Ecuador, der hun underviste i musikk. Fem postulanter mistet også livet i jordskjelvet.

En dokumentarfilm om hennes liv, «All or nothing Sr. Clare Crockett», har fått over 4 millioner visninger på YouTube på spansk og engelsk, og hennes historie fortsetter å inspirere til kall og styrke troen over hele verden.

I årene siden hennes død har historier om nådegaver og mirakler tilskrevet Crockett strømmet inn fra hele verden, ifølge søster Kristen Gardner, postulator for hennes saligkåringssak. «Desperate sjeler på randen av selvmord har gjenvunnet håp, universitetsstudenter som hadde gått seg vill i synd har funnet styrke til å vende tilbake til Herren», sa Gardner under seremonien 12. januar. «Det er et svært karakteristisk fellestrekk i meldingene vi har mottatt», sa hun, «og det er at mange beskriver søster Clare som sin venn, selv uten å ha møtt henne, er hun deres venn.» Familien hennes, som var til stede under seremonien, uttrykte stolthet og takknemlighet for anerkjennelsen av søster Clares liv. «Aldri i livet hadde vi trodd at hun skulle bli nonne, og enda mindre at hun skulle bli helgen», sa søster Clares søster Shauna etter seremonien.

Helgener står ikke fjernt fra livets virkelighet. Historien om søster Clare er både inspirerende og svært ekte. Hennes enorme generøsitet og karismatiske personlighet gir håp, særlig til unge mennesker. Hennes radikale omfavnelse av kjærlighetens evangelium fremhever den vedvarende relevansen Jesus har i hverdagen. Vi er alle kalt av Gud i livet til å la vårt lys skinne.  «Hver helgen har en fortid, hver synder har en fremtid.» Det er i de små tingene, det hverdagslige, bitene og delene av vårt daglige liv, at vi kan la Guds ekstraordinære nåde berøre vårt vanlige liv.

Oversatt og sammenstilt:

Sr. Clare Crockett.. An Inspirational Life

Les mer:

En ny generasjon av helgener? 6 millennials på vei mot kanonisering

Av sr Anne Bente Hadland · EWTN Norge