Kardinal Burke: Liturgisk misbruk fører til moralsk forfall

Kardinal Raymond Burke understreker betydningen av liturgisk lov og tradisjon, og advarer mot at forsømmelse av disse har ført til omfattende forvirring om tro og moral.

Av Edward Pentin, 18. juni 2025

Kardinal Raymond Burke har appellert til pave Leo XIV om å oppheve restriksjonene på den tradisjonelle latinske messen (liturgien fra før 1970). Han påpeker at respekt for liturgisk tradisjon er avgjørende for Kirkens misjon, og at læremessig og moralsk forfall kommer til uttrykk i «splittelser og fraksjoner» som igjen fører til liturgiske misbruk.

I en videotale til en konferanse i London, som markerte 60-årsjubileet til Latin Mass Society of England and Wales, trakk kardinal Burke paralleller til utfordringene apostelen Paulus møtte i den tidlige kirken i Korint. Han fremholdt at det mest alvorlige problemet var «misbruk som hadde sneket seg inn i feiringen av Den helligste eukaristi», og understreket at dette var «direkte knyttet til læremessige og moralske splittelser i fellesskapet».

– Kirkehistorien viser at læremessig og moralsk korrupsjon i Kirken viser seg gjennom forvrengning av gudsdyrkelsen, sa kardinalen, og la til:

– Der sannheten i Kirkens lære og moralens godhet ikke respekteres, vil heller ikke skjønnheten i gudsdyrkelsen bli respektert.

Ifølge kardinal Burke ligger løsningen i en fornyet respekt for Tradisjonen og lovene som regulerer den hellige liturgien.

Den amerikanske kardinalen fortalte konferansen at han allerede har bedt pave Leo XIV om å fjerne restriksjonene på den tradisjonelle latinske messen «så snart som praktisk mulig», med håp om å gjenopprette situasjonen slik den var under pave Benedikt XVIs pontifikat.

Tidlig i talen siterte kardinal Burke kirkefaderen Prosper av Aquitaine fra det femte århundre: «Bønnens lov fastsetter troens lov.» Kardinalen understreket at den hellige liturgien er «det høyeste uttrykk for vårt liv i Kristus, og derfor må ekte gudsdyrkelse alltid gjenspeile den sanne tro».

Den hellige liturgi er Kirkens «største skatt» og uerstattelig, fortsatte kardinal Burke. Han understreket at «uorden og forfall» innen troen og dens utøvelse ikke kan stå imot «sannheten, skjønnheten og godheten som finnes i tilbedelsen av Gud ‘i ånd og sannhet’».

Respekt for Tradisjonen

Videre påpekte kardinal Burke at gudsdyrkelsen ikke er innstiftet av mennesker, men av Herren selv, og at trofasthet mot Tradisjonen – slik den er overlevert siden apostlenes tid – derfor er avgjørende.

– Respekt for Tradisjonen er intet mindre enn respekt for ius divinum (guddommelig rett), sa kardinalen, og understreket at dette er nødvendig for «det rette og rettferdige forholdet mellom Gud og hans skapelse», særlig mennesket, som er skapt i Guds bilde og likhet.

Han advarte også mot en «overdreven vektlegging av den menneskelige dimensjonen i den hellige liturgi» i perioden etter konsilet de siste 60 årene. Ifølge kardinalen har dette ført til en svekket forståelse av møtet med Gud gjennom sakramentale tegn og forsømmelse av «menneskets rette forhold til Gud».

Kardinal Burke pekte på antinomismen – forestillingen om at man ikke er forpliktet til å følge moralske lover – som har bredt seg siden 1960-tallet, og som har gitt opphav til «liturgisk antinomisme», noe han kalte dens «mest avskyelige» manifestasjon.

Han minnet om at det første budskapet i de ti bud handler om gudsdyrkelse, og at det grunnleggende prinsippet i ius divinum er «Guds rett til å motta menneskets tilbedelse på den måten Han befaler». Dersom tilbedelsen av Gud «i ånd og sannhet» – som kardinalen kalte «Guds gave til mennesket» – ikke æres, blir Guds lov «forvrengt for menneskelige formål».

– Kun ved å ære Guds rett til å bli kjent, tilbedt og tjent slik Han befaler, finner mennesket sin lykke, understreket han.

Kardinal Burke beklaget at forståelsen for liturgisk lov i dag «virker helt fremmed eller i beste fall esoterisk», og advarte om at «uten en riktig forståelse av den hellige liturgiens juridiske struktur er Kirkens største og vakreste skatt utsatt for misforståelser og til og med misbruk».

Kardinal Burke fremhevet at pave St. Paul VI allerede i 1963 advarte mot liturgiske misbruk og understreket nødvendigheten av disiplin for at liturgien skulle forbli trofast mot tradisjonen. Han bemerket med undring at Paul VIs advarsel, allerede fra 1970-tallet, stort sett har blitt ignorert eller oversett. Han minnet også om pave Johannes Paul IIs bekymring over «visse former for ‘kreativ’ frihet» i liturgien, uttrykt i hans to dokumenter fra 1980, Dominicae Cenae og Inaestimabile Donum.

– Kilden til problemene er tapet av kunnskap om den hellige Tradisjonen som uunnværlig redskap for å formidle den hellige liturgi, sa kardinal Burke, med henvisning til pave Benedikt XVIs tale til den romerske kurie i 2005.

Han understreket videre at både pave Benedikt og Johannes Paul II tydelig viser at nøye overholdelse av liturgiske normer ikke er legalisme eller rubrikalisme, men snarere uttrykk for dyp respekt og kjærlighet til Herren, som har gitt oss gudsdyrkelsen. Denne kjærligheten bygger på en nødvendig forståelse og videreføring av Tradisjonen.

Han siterte også pave Benedikt XVIs kjente ord i brevet som ledsaget Summorum Pontificum, der pave Benedikt liberaliserte feiringen av den tradisjonelle liturgien fra før 1970:

– Det som tidligere generasjoner anså som hellig, forblir hellig og stort også for oss, og kan ikke plutselig bli fullstendig forbudt eller ansett som skadelig.

Traditionis Custodes

Samtidig pekte kardinal Burke på Traditionis Custodes, pave Frans’ apostoliske brev fra 2021 som innførte strenge restriksjoner på den tradisjonelle liturgien, og understreket at dette «alvorlig forstyrret den liturgiske freden» som hadde utviklet seg etter Summorum Pontificum. Han uttrykte håp om at de juridiske spørsmålene rundt Traditionis Custodes «vil bli tatt opp så snart som mulig».

På spørsmål fra publikum beskrev kardinal Burke gjennomføringen av Traditionis Custodes som en «forfølgelse innen Kirken», og fortalte at han allerede har hatt anledning til å uttrykke dette synet til pave Leo XIV.

– Det er mitt inderlige håp at paven snarest mulig vil ta opp dette spørsmålet og forsøke å gjenopprette situasjonen som rådet etter Summorum Pontificum, og videreføre det pave Benedikt XVI klokt og kjærlig ga Kirken, sa han.

Kardinal Burke avsluttet med å uttrykke håp om at en «fornyet forståelse av Tradisjonen som det rette prinsipp for den hellige liturgien vil virkeliggjøre håpet til konsilfedrene i fellesskap med den romerske paven».