Leo XIV: Jesus kan helbrede fortiden og sette deg fri

Pave Leo XIV forklarer hvordan Jesus har makten til å helbrede vår fortid, frigjøre oss fra livets lenker og gi oss kraft til å skrive vår egen historie på nytt.

Av Almudena Martínez-Bordiú

Etter å ha hilst tusenvis av troende fra pavemobilen under onsdagens generalaudiens på Petersplassen, fortsatte pave Leo XIV sin katekeseserie om «Jesus Kristus, vårt håp».

Paven understreket at Jesus har evnen til å helbrede og frigjøre oss fra fortidens lenker, som ofte hindrer oss i å gå videre. Han oppfordret de troende til å ta aktive valg som kan forandre og forme deres egen historie.

Kirken: Barmhjertighetens hus

Den hellige far inviterte til refleksjon over øyeblikk der «vi føler oss fastlåst og fanget i en blindgate», tider der det kan synes «nytteløst å fortsette å håpe – når vi gir opp og ikke lenger finner kraft til å kjempe».

Med henvisning til evangelieteksten fra Johannes 5,1–9, som beskriver helbredelsen av en lam mann, understreket paven at det er Jesus som «møter mennesker i deres smerte» – både syke og dem som var blitt utstøtt av tempelet fordi de ble regnet som urene.

Disse menneskene, forklarte Den hellige far, søkte helbredelse ved et basseng som man trodde hadde helbredende kraft. Ifølge datidens tro ble den første som steg ned i vannet når det rørte seg, helbredet.

«Dette bassenget ble kalt Betesda, som betyr ‘barmhjertighetens hus’. Dette kan ses som et bilde på Kirken, der de syke og fattige samles, og hvor Herren kommer for å helbrede og gi nytt håp,» avsluttet pave Leo XIV.

Lammelsen av desillusjon

Deretter nærmer Jesus seg en mann som hadde vært lam i 38 år og aldri hadde klart å komme seg ned i bassenget. Pave Leo XIV understreket at «det som ofte lammer oss, er nettopp desillusjon. Vi føler oss motløse og står i fare for å gi opp». Når Jesus taler til den lamme, stiller han et avgjørende spørsmål: «Vil du bli helbredet?»

«Noen ganger velger vi heller å forbli syke, slik at andre må ta vare på oss. Det kan også bli en unnskyldning for å slippe å ta ansvarlige valg i livet. Men Jesus leder denne mannen tilbake til hans sanne og dypeste ønske,» sa Leo XIV.

Den lamme mannen svarer resignert at han ikke har noen til å hjelpe ham ned i bassenget – en holdning paven beskrev som «et påskudd for å unngå personlig ansvar».

Når det gjelder mannens fatalistiske syn på livet, bemerket paven at vi av og til «tenker at ting skjer med oss fordi vi er uheldige, eller at skjebnen er imot oss. Mannen er motløs; han kjenner seg slått av livets utfordringer».

Med Jesus oppdager vi at livet ligger i våre egne hender

Jesus «hjelper ham likevel til å innse at livet faktisk ligger i hans egne hender. Han inviterer ham til å reise seg opp fra sin kroniske situasjon og ta matten med seg. Denne matten blir ikke kastet eller forlatt; den representerer hans fortidige sykdom – hans egen historie,» forklarte paven videre.

Fortiden hadde, ifølge paven, holdt mannen fanget og tvunget ham til å «ligge der som om han allerede var død». Men takket være Jesus kan han nå «bære matten med seg hvor han vil. Han har frihet til å bestemme hva han vil gjøre med sin historie. Det dreier seg om å bevege seg fremover og ta ansvar for hvilken vei han velger».

Til slutt oppfordret pave Leo XIV de troende til å be Herren «om nåden til å gjenkjenne hvor i livet vi har kjørt oss fast. La oss uttrykke vårt ønske om helbredelse og be for alle som føler seg lammet og ikke ser noen vei videre,» avsluttet paven.