Etter langvarige forhandlinger har Den katolske kirke, den spanske regjeringen og ombudsmannen blitt enige om en protokoll for oppreisning til ofre for overgrep i Den katolske kirke. Avtalen fastsetter ikke faste satser for økonomisk kompensasjon, fordi den ikke er ment å være den eneste veien til oppreisning. Hver sak skal behandles individuelt. 

Av Nicolás de Cárdenas, 3. april 2026

Undertegningen fant sted hos ombudsmannen 30. mars, og ordningen trer i kraft 15. april. Til stede var blant andre presidenten for Den spanske bispekonferansen (CEE), erkebiskop Luis Argüello; presidenten for den spanske konføderasjonen av ordensfolk (CONFER), dominikanerpater Jesús Díaz Sariego; justis- og presidentskapsminister Félix Bolaños; og ombudsmann Ángel Gabilondo.

Med en henvisning til den liturgiske sesongen uttrykte Argüello håp om at avtalen ville bidra til å «lindre lidelsene til så mange overgrepsofre», særlig de hvis saker er foreldet eller der overgriper er avgått ved døden.

Prelaten understreket at det nye systemet er en videreføring av det arbeidet kirkelige institusjoner har utført i årevis – arbeid som for over ett år siden tok konkret form gjennom PRIVA-planen for helhetlig oppreisning av overgrepsofre. Planen har allerede løst over hundre saker, og har gitt blant annet økonomisk kompensasjon til mer enn 80 personer, til en samlet sum av 2,5 millioner euro (ca. 29 millioner norske kroner).

I henhold til den nye protokollen vil det systemet Den katolske kirke har innført «aldri erstattes, men komplementeres av samarbeid med offentlige myndigheter» – en ordning som tok lenger tid å realisere enn forventet, men som Argüello ser på som «en mulighet for samarbeid, med respekt for hver institusjons ansvarsområde og jurisdiksjon».

Sariego bemerket at «en avtale – selv en ufullkommen – er bedre enn ingen avtale» og uttrykte håp om at dagen ville «bidra til å lindre den smerten og lidelsen vi vet er enorm og dyp».

Bolaños fremhevet at dette er en modell «som involverer ofrene», der «helhetlig oppreisning er garantert» og som er strukturert som «en felles innsats». Han understreket likevel at «staten skal ha det siste ordet» dersom det oppstår uenighet mellom ekspertene fra kirkens PRIVA-plan og ombudsmannens team.

Bolaños anerkjente også arbeidet ekspertene utpekt av Den katolske kirke har gjort, «selv om PRIVA-planen hadde en «arvesynd’»: at det var kirken selv som avgjorde hvilken kompensasjon ofrene innenfor egne rekker skulle motta – noe som førte til at «mange ofre manglet tillit» til systemet.

Gabilondo opplyste at partene hadde debattert «hvert eneste komma» i den 14 sider lange protokollen, og la til: «Jeg husker ikke noe som ikke var komplisert, men heller ikke noe som viste seg uoverkommelig.»

Slutten på en fase

Undertegningen av protokollen markerer avslutningen på en fase som startet i mars 2022, da nasjonalforsamlingen påla ombudsmannen å undersøke overgrep i Den katolske kirke. I oktober 2023 la ombudsmannen frem sin rapport med anbefaling om å opprette et statlig oppreisningssystem.

I april 2024 godkjente regjeringen en handlingsplan basert på ombudsmannens forslag – en plan CEE avviste, med henvisning til at den bygget på «en fordømmende dom over hele kirken, uten rettssikkerhetsgarantier», og utgjorde «statens offentlige og diskriminerende angrep på kirken».

Til tross for dette avslaget ble det i januar 2026 inngått en foreløpig avtale, der Vatikanets statssekretariat skal ha vært involvert – noe både Argüello og Bolaños bekreftet. Statsråden opplyste 30. mars at han 20. mars hadde et møte i Vatikanets statssekretariat mens han var i Roma i forbindelse med det spanske kongeparets audiens hos pave Leo XIV.

Slik fungerer systemet

Fra og med 15. april kan overgrepsofre henvende seg til et eget kontor under Ministeriet for presidentskapet, justis og parlamentariske relasjoner, som videresender saken til ombudsmannen.

Ombudsmannens offerenhet vil behandle saken innen maksimalt tre måneder – med mulighet for forlengelse med én måned. Dersom saken godtas, sender enheten et forslag om oppreisning til PRIVA-planens rådgivende kommisjon, som har to måneder på å evaluere og svare.

Ombudsmannen har deretter 15 dager på å formidle vurderingene til offeret.

Er alle parter enige, er avgjørelsen endelig. I motsatt fall sendes saken til et felles organ bestående av representanter fra ombudsmannen, CEE, CONFER og offerforeninger, som har ytterligere 15 dager på å komme frem til en løsning.

Dersom det fortsatt ikke oppnås enighet, vil «ombudsmannen og representantene for de kirkelige institusjonene gjøre et siste forsøk på å nå konsensus innen maksimalt én måned».

Til syvende og sist er det ombudsmannens offerenhet som treffer den endelige avgjørelsen – som Den katolske kirke er forpliktet til å følge.