Disse kardinalene deltar ikke i konklavet som skal velge pave Frans’ etterfølger

To kardinaler har meldt forfall til det kommende pavevalget som skal utpeke pave Frans’ etterfølger. Helseproblemer holder dem tilbake, og deres fravær reduserer antallet stemmeberettigede til 133. Hva betyr dette for kirkens fremtid?

Av Nicolás de Cárdenas, 24. april 2025

Per 23. april 2025 teller kardinalkollegiet 135 stemmeberettigede kardinaler, altså kardinaler under 80 år, som har oppgaven å velge pave Frans’ etterfølger.

Til nå har to av kardinalene bekreftet at de ikke vil delta i det kommende pavevalget: Kardinal Antonio Cañizares, emeritert erkebiskop av Valencia (Spania), og kardinal Vinko Puljić, emeritert erkebiskop av Sarajevo (Bosnia-Hercegovina).

I et nylig intervju med den bosniske avisen Večernji List bekreftet kardinal Puljić at han av helsemessige årsaker ikke vil reise til Roma, med mindre Vatikanet spesifikt ber ham om det. «Min helse tillater meg ikke å reise til et tredje konklave. Legene fraråder det, og jeg føler heller ikke at jeg har krefter til det,» sa Puljić.

Kardinal Puljić ble født i 1945 og ordinert prest i 1970. Han ble utnevnt til erkebiskop av Sarajevo i 1991 og utnevnt til kardinal i 1994. Han deltok i konklavene som valgte pave Benedikt XVI og pave Frans. Til Večernji List uttalte han også hva han ønsker hos den neste paven: «Jeg ville foretrekke en pave med tydelige, klart definerte standpunkter.»

Også kardinal Cañizares har bekreftet gjennom erkebispedømmet i Valencia at han ikke vil reise til Roma grunnet helsetilstanden. Cañizares, også født i 1945 og ordinert prest samme år som Puljić, ble utnevnt til kardinal i 2006 og har blant annet tjenestegjort som prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen, før han vendte tilbake til Valencia som erkebiskop fram til 2022.

Dersom ingen flere kardinaler melder forfall, vil dermed 133 kardinaler delta i det kommende konklavet, noe som innebærer at det kreves minst 89 stemmer for å velge den nye paven.