Kirken i Kina: En utfordrende balansekunst

Tilpasset av Jacob Stein

Den hellige stol og Folkerepublikken Kina har aldri hatt formelle diplomatiske forbindelser. Under pave Frans har de to kommet nærmere hverandre enn noen gang siden den kommunistiske revolusjonen i 1949. Men det er fortsatt et komplisert forhold. En avtale som ble inngått i 2018, gir begge parter mulighet til å påvirke utnevnelsen av katolske biskoper. Samtidig oppfordret Vatikanet kinesiske katolikker til å slutte seg til den offisielle kirken i Kina.

Biskop Joseph Shen Bin, biskop av Shanghai, forklarte: «Den kinesiske regjeringen har iverksatt en politikk for religionsfrihet og har ikke forsøkt å endre den katolske troen. Den håper bare at katolske kirkeledere og lærere vil stå på det kinesiske folkets side, uten utenlandsk kontroll.”

For hundre år siden avholdt Den katolske kirkes sitt første konsil i Kina i Shanghai i mai og juni 1924. Denne historiske begivenheten samlet over 100 biskoper, generalvikarer og religiøse ledere, deriblant for første gang innfødte kinesere, som skulle være med på å forme Kirkens fremtid i Kina. Under ledelse av erkebiskop (og senere kardinal) Celso Costantini hadde konsilet som mål å starte en kirkelig inkulturasjon, med vekt på å gjøre den kinesiske kirken mer stedegen og skille misjon fra kolonial innflytelse.

Professor i kinesisk historie ved Università Cattolica del Sacro Cuore, Elisa Maria Giunipero, påpeker betydningen av konsilet i 1924. «I 1924 var kirken i Kina fortsatt ledet av utenlandske misjonærer,» forteller hun. Konsilet i Shanghai presset på for lokal tilpasning og opprettelsen av en kirke som ikke lenger var misjonærstyrt, men en særpreget kinesisk kirke. Dette innebar at Kirken i Kina primært skulle ledes av kinesiske prester og biskoper.”

For å minnes denne avgjørende begivenheten arrangerte Vatikanet nylig en konferanse for å fokusere på kirkemøtets historiske arv og kaste lys over de nåværende spenningene som Kirken i Kina opplever.

Professor Giunipero fortsetter: «Kirken har en lang historie med å tilpasse seg den kinesiske konteksten, i kulturell, så vel som i kirkelig og pastoral forstand. I dag er man opptatt av tilpasning til den politiske konteksten.”

Pave Frans sendte en videohilsen til konferansen:

«Å minnes konsilet i Shanghai kan vise nye muligheter for hele Kirken og åpne veier som vi kan gå med frimodighet for å forkynne og vitne om evangeliet i nåtiden.»

Innslaget som var imøtesett med størst interesse var talen til formannen for den kinesiske biskopskonferansen, biskop Shen Bin. I fjor ble han ensidig utnevnt til biskop av Shanghai i april 2023 uten pavelig mandat, noe som brøt vilkårene i den omstridte avtalen mellom Kina og Vatikanet fra 2018.

«Vi bør ikke glemme vårt utgangspunkt, som er erkebiskop Constantinis engasjement den gang for å forankre Kristi evangelium i kinesisk jord og tilpasse det til det kinesiske samfunnet og den kinesiske kulturen. Han ble møtt med stor motstand», hevdet biskop Shen bin.

Den kinesiske katolske bispekonferansen som han er leder for, er et regjeringskontrollert organ som ikke er anerkjent av Den hellige stol. Shen bin er den ledende prelaten i den offisielle katolske kirken i Kina. Den offisielle kirken skiller seg fra undergrunnskirken, som består av katolikker som gjør motstand mot myndighetenes kontroll. Det anslås at det til sammen finnes rundt 10 millioner katolikker i Kina.

I sitt innlegg understreket Biskop Shen Bin betydningen av «sinisering», en politikk som tar sikte på å gjøre katolisismen mer kinesisk og tilpasse den til kommunistpartiets ideologi.

I Kina kan katolske prester kun forrette sin tjeneste i anerkjente gudshus, der mindreårige under 18 år ikke har adgang. I tillegg er det forbudt for religiøse grupper å gjennomføre religiøse aktiviteter på nettet uten forhåndsgodkjenning fra provinsens departement for religiøse anliggender.

Vatikanets statssekretær, kardinal Pietro Parolin, talte også på konferansen.

«Denne lydigheten mot paven», uttalte kardinal Parolin, «skader ikke den kjærligheten hver og en må ha til sitt land, men renser, fornyer og gjenoppliver den. Paven ønsker at kinesiske katolikker skal elske sitt land og være de beste blant dets borgere. Paven elsker alle nasjoner slik Gud, hvis representant han er, elsker Kina, deres edle, store nasjon, og plasserer den ikke etter noen annen nasjon.”

Når vi tenker på de 100 årene som har gått siden konsilet i Shanghai, bør vi lytte til kardinal Parolins ord om at det å tjene paven ikke betyr at man svikter sitt land: «Lydighet mot paven styrker kjærligheten til fedrelandet.»