Hva sa erkeengelen om Elisabet til Maria?
Erkeengelen Gabriel sa: «Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud» (Luk 1,36-37).
Da Maria hørte at hennes slektning Elisabet var med barn, dro hun straks til henne. Helt frem til vår tid har kvinner vært avhengige av hjelp fra familie og naboer som støtte gjennom svangerskapet og til selve fødselen. Siden Elisabet var en eldre kvinne, var hun spesielt avhengig av hjelp fra sine i denne tiden.
Det er også en åndelig dimensjon ved det at disse to kvinnene, som var mødrene til Frelseren og hans forløper, skulle tilbringe tid sammen. Som vi leser i Lukasevangeliet forsto de begge betydningen av dette (Luk 1,41-56).
Hvilket slektsforhold var det mellom Maria og Elisabet?
Evangelisten Lukas forteller at Elisabet var Marias «syngenis» (gresk), som betyr slektning. Noen tidlige bibelforskere mente at de var søskenbarn, og at mødrene deres var søstre, men det sies ikke noe om dette i Skriften. Elisabet og hennes mann Sakarja tilhørte begge en familie av prester (Luk 1,5). Det betyr at også Maria var av Arons ætt. Uansett hvilket slektsforhold det var mellom de to kvinnene, kan vi lese ut av fortellingen at det var et nært forhold mellom dem.
Hvor langt måtte Maria reise for å komme til Elisabet?
Elisabet bodde i Judea med sin mann Sakarja, som tilhørte et vaktskift av prester i tempelet (Luk 1,5). Ifølge tradisjonen bodde de i Ein Karem nær Jerusalem, hvor det står en kirke til minne om Marias gjesting hos Elisabet.
Reisen må ha vært strevsom. Siden jødene unngikk å reise gjennom Samaria, må hun ha reist fra Nasaret og nedover Jordandalen, for så å følge elven sørover til nordsiden av Dødehavet. Derfra gikk turen trolig opp til Jerusalem, en stigning på nærmere 1000 meter. Reisens lengde ble dermed opp mot 17 mil.
Det sier seg selv at hun ikke reiste alene, hun hadde antakelig følge av slektninger eller andre pilegrimer. Noen mener at Josef høyst sannsynlig ledsaget henne for å beskytte og sørge for henne, men bibelen sier ikke noe om dette.
Hva var det første Elisabet sa til Maria da de møttes?
«Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse» (Luk 1,42-45).
Den katolske kirkes katekisme §495 sier: «I Evangeliene kalles Maria ‘Jesu mor’ (Joh 2,1; 19,25), men allerede før Sønnen blir født, hilses hun, under Åndens inspirasjon, som ‘min Herres mor’ (Luk 1,43)». Selv om vi ikke vet hvilket ord Elisabet brukte på arameisk, er ordet som Lukas bruker, Kurios, det greske ordet som ble valgt av rabbinerne når man skulle oversette Guds hellige navn YHWH (JEG ER). Elisabet identifiserte Jesus som Gud, og derfor Maria som Guds mor.
Hva hendte da Maria hilste Elisabet?
Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Den hellige ånd (Luk 1,41). Dette forstår Kirken slik at Johannes ble rettferdiggjort i sin mors skjød. Dette er et naturlig privilegium for Frelserens forløper, spesielt i lys av Kirkens lære om at Frelserens mor ble unnfanget som rettferdig helt fra begynnelsen av sitt liv.
Hvorfor ble Maria hos Elisabet i tre måneder?
Maria var hos Elisabet for å hjelpe henne gjennom den siste tredjedelen av svangerskapet, og antakelig for å hjelpe til ved selve fødselen. For en eldre kvinne må det ha vært spesielt vanskelig å bære frem et barn og gjennomgå en fødsel.
Måtte vi følge hennes eksempel når det gjelder å være hjelpsom og generøs og til tjeneste for vår neste. Det er virkelig bare når vi tar imot Guds kjærlighet og gjør vårt eget liv til en uselvisk og gavmild tjeneste for vår neste at vi kan løfte vår sang og lovprisning mot Herren i glede. Pave Benedikt XVI
Hvem er Sakarja i bibelen?
Vi leser om Johannes døperens far i Lukas 1,5-25:
I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter. Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og begge var nå langt oppe i årene.
En dag gjorde Sakarja tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift. De kastet lodd, som skikken var blant prestene, og det falt på ham å gå inn i Herrens tempel for å ofre røkelse. Mens ofringen fant sted, sto hele folkemengden utenfor og ba. Da viste en Herrens engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret. Sakarja ble slått av redsel da han så dette. Men engelen sa til ham:
«Frykt ikke, Sakarja!
Din bønn er blitt hørt.
Din kone Elisabet skal føde deg en sønn,
og du skal gi ham navnet Johannes.
Han skal bli til glede og fryd for deg,
og mange skal glede seg over at han er født,
for han skal være stor i Herrens øyne.
Han skal ikke drikke vin og sterk drikk,
og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd.
Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud.
Han skal gå i forveien for Herren
med samme ånd og kraft som Elia,
for å vende fedrenes hjerter til barna
og gi ulydige det sinn som rettferdige har,
for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.»
Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også langt oppe i årene.» Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.»
Imens ventet folket på Sakarja. De undret seg over at han ble så lenge inne i tempelet. Da han kom ut, kunne han ikke tale med dem, og de forsto at han hadde hatt et syn der inne. Han kunne bare gi tegn til dem; han var og ble stum.
Da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem. En tid etter ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte fra folk i fem måneder. «Dette har Herren gjort for meg», sa hun. «Nå har han sett til meg og tatt bort min vanære blant folk.»
Hva skjedde med Sakarja etter møtet med engelen?
Etter at engelen hadde vist seg for Sakarja, ble han stum som en straff fra Gud for at han ikke hadde trodd det engelen sa. Han forble stum gjennom hele Elisabets svangerskap. I Lukasevangeliet hører vi:
Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne.
På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren, men moren svarte: «Nei, han skal hete Johannes.» «Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet», svarte de. Da ga de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete. Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret, men i det samme ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å lovprise Gud. Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt. I alle fjellbygdene i Judea snakket folk om det som hadde hendt. Alle som hørte dette, tok det til hjertet og spurte: «Hva skal det vel bli av dette barnet?» Og Herrens hånd var med ham. (Luk 1,57-66)
Og gutten vokste og ble sterk i ånden. Han holdt til i ødemarken, helt til den dagen han skulle stå fram for Israel. (Luk 1,80)
Hvor gamle var Sakarja og Elisabet da Johannes døperen ble født?
Evangelisten Lukas forteller at de var henholdsvis «langt opp i årene» (Luk 1,7 og 1,18) og gamle (Luk 1,18 og 36). Dette tyder på at de var minst 50 år.
Hva var Sakarjas profeti da døperen Johannes ble født?
I Lukasevangeliet leser vi at Sakarja ble fylt av Den hellige ånd. Han talte profetiske ord og sa:
«Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste,
for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier
og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt,
for vår Gud er rik på miskunn.
Slik skal lyset fra det høye
gjeste oss som en soloppgang
og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge,
og lede våre føtter inn på fredens vei.» (Luk 76-79)
Hvordan ble Johannes unnfanget?
Han ble unnfanget på normal måte, men likevel mirakuløst, fordi Elisabet var over fruktbar alder, og hun kunne ikke få barn før dette.
Når ble døperen Johannes født?
Han ble født omtrent seks måneder før Jesus. Bibelforskere og historikere er uenige når det gjelder hvilket år Jesus ble født. Den det var trolig mellom år 6 og 4 f.Kr, men det kunne også ha vært så sent som ett år før vår tidsregning.
Av EWTN | Teksten er oversatt og redigert av Eli Åm
Denne siden er en del av EWTN Norge sin presentasjon av Tider og fester i kirkeåret.
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?
Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.
Tidebønner:
Laudes – Marias gjesting hos Elisabeth
Vesper – Marias gjesting hos Elisabeth
Matutin lesning 2 | Marias gjesting hos Elisabet
Hør:
Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth
Refleksjon rosenkrans | 2. gledens mysterium
Dagens helgen | Marias besøk hos Elisabeth
Evangelieforklaringer | Marias besøk hos Elisabeth
Se:
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?