Dagens refleksjon 6. februar, 2024 – Å rose seg av korset
Av Peder Josef Foss
«Martyrenes blod er Kirkens såkorn», sa kirkefaderen Tertullian. Man skulle tro at Kirken lider tap av at dens tapreste helter blir drept, men det er omvendt. Det visste også de japanske martyrene Paul Miki og hans ledsagere, hvis minnedag vi feirer i dag.
De husket Skriftens ord: «Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet» (1 Pet 4,13). De 26 fangene ble, slik helgenbiografien på katolsk.no beretter, ført til henrettelsesstedet ved Nagasaki, 5. februar 1579. Fordi de var kristne ble det bestemt at de skulle korsfestes. Da de fikk se korsene begynte de å rope, ikke av skrekk, men av fryd: Te Deum laudamus!, Kirkens store seiershymne. Straks løp de alle til korsene sine og omfavnet dem i glede. Hellige Paul, en jesuittpater, begynte å preke for forsamlingen mens han hang på korset. En annen av dem gjentok stadig Jesu navn. En tredje sang hymner.
Hva annet enn undring, dyp respekt, og selvransakelse kan komme av å høre noe slikt? Hvor kan slik tro, slik tapperhet og slik glede komme av, annet enn fra Kristus selv? Hadde vi hatt tillit nok til å gjøre som dem? Martyrene blir ved sin lidelse og død på en særskilt måte konfigurert til Kristus. Paul Miki og hans ledsagere fikk den æren i tillegg at de også ble korsfestet – de fikk i sannhet si: «Men jeg vil aldri rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.» (Gal 6,14).
De var så fulle av glede over korset fordi de skjønte at en så fullstendig overgivelse og selvoppofrelse ikke bare fortjente dem den uforgjengelige herlighets seierskrans, men også fordi deres blod var det troens fruktbare sennepsfrø som skulle vokse seg til et stort tre, fordi deres vitnesbyrd på den dagen vant tusenvis av sjeler for Kristus. Når den onde forfølger Kirken gjør han ikke annet enn å fremme Korsets seier. Når han driver bødlene til å pine og ødelegge deres kropper forherliges Gud i deres utholdenhet og når vi lider tappert for Jesu navns skyld tiltar vi bare i likhet med Ham og vinner fortjenester som er hele Kirken til gavn. Å være en kristen betyr å følge martyrenes eksempel, ikke alltid i dåd men i holdning. For en kristen blir alt til vinning, og alt, selv det onde og selveste døden, oppslukes i Kristi seier som nåden lar stråle gjennom oss, for den kristne tjener under merket til den Konge som har sagt: «I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» (Joh 16,33).
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?
Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.
