Hverdagsfrø for små helter er en programserie fra St Rita Radio for barn. Vi feirer festen for Marias gjesting hos Elisabet med Maria fra Kateketisk senter

Om Kateketisk senter:
Kateketisk senter (KS) i Oslo katolske bispedømme (OKB) har eksistert siden 70-tallet. Senteret er ansvarlig for å lage innhold og retningslinjer for all katolsk katekese som gis i norske katolske menigheter, og mye av vårt materiale ligger på nettsiden blilys.no. Katekesen her fra KS gis av Maria Fongen, 62 år, mor, mormor og farmor til en stor flokk store og små helter; siden 2002 har hun jobbet i OKB i Familiesenteret, Pastoralavdelingen og nå i KS, og av Camilla Cselenyi, 42 år, kristendomsutdannet, har jobbet på KS siden 2007, og har selv barn.

Om Lunden kloster:
Lunden kloster er et katolsk kvinnekloster som tilhører Dominikanerordenens monastiske gren. Det ligger på Bjerke/Linderud i Oslo. Klosteret ble opprettet i 1959 og er viet Marias Bebudelse. For tiden lever åtte søstre fra fem forskjellige land på Lunden. De vier sine liv fremfor alt til bønn: å lovprise Gud i tidebønnene, be for Kirkens og verdens behov, studere og meditere over Guds Ord og være i stillhet foran Gud i personlig bønn. Søstrene ønsker å være et vitnesbyrd om enhet i Kristus gjennom sitt liv i fellesskap, i arbeid og møter med mennesker, og ber spesielt for enhet mellom alle kristne. Les mer på lunden.katolsk.no. Søster Elisabeth kommer opprinnelig fra Sør-Tyrol i Nord-Italia, men har nå vært i Norge i 20 år. Hun er utdannet førskolelærer og jobbet noen år som det før hun gikk i kloster. Hun er spesielt glad i naturen, og har sans for hvordan Gud åpenbarer seg i skaperverket og gjennom andre mennesker i gode relasjoner.

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid

Kjære alle dere som hører på Hverdagsfrø,

I dag, 31. mai, feirer vi igjen en Maria-fest: Jomfru Marias gjesting hos Elisabet. Den er en vakker avslutning på Jomfru Marias måned, mai, for den forteller oss mye om hvordan Jomfru Maria tenkte og handlet.

«Å gjeste» er et litt gammeldags uttrykk for å gå på besøk. Kort etter at engelen Gabriel hadde vært hos Jomfru Maria og bragt henne budskapet om at hun skulle bli mor til Guds Sønn, Jesus, dro Jomfru Maria på besøk til sin slektning Elisabet.

Dere husker kanskje at Gud noen måneder før hadde sendt engelen Gabriel til tempelpresten Sakarja, mannen til Elisabet. Sakarja og Elisabet hadde ønsket seg barn i alle år, uten å få noen, og nå var de blitt gamle. Begge var svært gode og trofaste mennesker, som alltid tjente Gud av hele sitt hjerte i alt de gjorde og sa. Derfor ville Gud gi dem et spesielt barn – en gutt som skulle vokse opp til å bli døperen Johannes, som ville få en svært viktig oppgave: Døperen Johannes skulle gjøre menneskene klare til å ta imot Jesus. Menneskene måtte omvende seg, slutte å synde, og la seg døpe. Slik kunne de møte Jesus med rene, åpne hjerter.

Da Elisabet nå var begynt å vente lille Johannes, sendte Gud engelen Gabriel enda en gang til jorden, til Jomfru Maria i Nasaret, og denne gangen var det for å fortelle at hun skulle blir mor til Frelseren som Guds folk hadde ventet på så lenge.

Vi kan starte med å lytte til hva evangelisten Lukas forteller om disse hendelsene:

«Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne. Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellige Ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»

Bare noen få dager etter at engelen Gabriel har gitt Jomfru Maria beskjed om at hun skal bli mor til Jesus, skynder altså Maria seg av sted opp i fjellbygdene hvor Elisabet bodde. Maria kaster ikke bort tiden; hun drar med en gang av sted for å besøke sin slektning som så underfullt skal bli mor på sine gamle dager. Maria forstod at Gud hadde gjort noe stort mot Elisabet, og dette ville hun gjerne høre mer om, for Gud var i ferd med å gjøre noe ufattelig stort i henne også. Jomfru Maria elsket Gud av hele sitt hjerte. Straks hun ble klar over noe Gud holdt på med, gjorde hun seg klar til å lytte til hans vilje, forstå mer av hva Gud ville.

Og Maria tenkte helt sikkert på enda en ting: Elisabet var en gammel dame; hun kunne nok trenge litt ekstra hjelp til å ta seg av alt det daglige arbeidet i huset nå som barnet i magen var godt på vei og hun begynte å bli tung. Den gangen måtte folk hente vann fra brønner og fyre opp ovnen med ved som de sanket eller hugget selv. Det fantes ikke støvsugere eller oppvaskmaskiner eller vaskemaskiner – så folk måtte feie gulvene hver dag, vaske opp for hånd etter hvert måltid og vaske klærne i en balje eller vaskekum eller i en bekk, og deretter henge dem opp til tørk. Jomfru Maria har helt sikkert villet hjelpe Elisabet med å gjøre alt dette, og kanskje også med å sy klær til lille Johannes som skulle bli født, slik at Elisabet kunne hvile en del de siste tre månedene av svangerskapet. Det er viktig for mammaer å hvile mye de siste månedene de har en baby i magen.

Men viktigere enn alt det praktiske Maria gjerne ville hjelpe Elisabet med, var det å få snakket med Elisabet og Sakarja om Guds vidunderlige undergjerninger. For det er nå helt sikkert: Det er ikke mange som får besøk av en engel, og Maria undret seg sikkert på hvordan alt var gått til. Maria elsket Gud høyere enn noe annet menneske: Hun kjente en trang til å høre mer om ham, lytte oppmerksomt til hva Elisabet og Sakarja hadde opplevd for å forstå hva som nå var i ferd med å skje med henne selv. Det var så store ting på gang: Maria skulle føde Guds sønn! Hun bar ham i sin egen mage. Maria hadde antagelig mange spørsmål inne i seg etter engelens besøk få dager før. Da ble Elisabets svar til stor trøst og bekreftelse og bekreftelse for henne. Ja, hva var det Elisabet sa til henne? La oss høre det en gang til:

«Da Elisabet hørte Marias hilsen sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellige Ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»

Salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse. Jomfru Maria ble jublende glad over disse ordene som Den Hellige Ånd, Gud selv, talte gjennom Elisabet. Alt engelen Gabriel hadde sagt var sant og skulle skje!

Da sang Maria den vakreste lovsangen vi kjenner til i hele Bibelen. Bare hør:

«Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.

For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

For store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.

Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave.

Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.

Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn

Slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.»

Til slutt forteller evangelisten Lukas at Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder før hun vendte hjem igjen. Vi kan tenke oss at de begge har snakket mye med hverandre om Guds store ting, om de to guttebabyene de bar i magene sine, som Gud hadde helt spesielle planer for, og de må ha bedt og sunget av hele sin sjel. For de visste én ting: Gud er trofast, til evig tid.

Vi kan avslutte med et Hill deg, Maria, hvor vi nettopp sier engelen Gabriels og Elisabets ord til Maria:

Hill deg, Maria,

full av nåde,

Herren er med deg.

Velsignet er du blant kvinner,

og velsignet er ditt livs frukt, Jesus.

Hellige Maria, Guds Mor,

be for oss syndere, nå og i vår dødstime.

Amen.