Av Victoria Cardiel, 16. april 2026

Pave Leo XIV har bekreftet at han vil holde et konsistorium med kardinaler fra hele verden 26.–27. juni, og sier at bidragene fra de tidligere drøftelsene utgjør «en ressurs av varig verdi» for Kirken.

I et brev til medlemmene av kardinalkollegiet, datert 12. april og offentliggjort tirsdag, så den hellige far tilbake på det første konsistoriet i sitt pontifikat, holdt 7.–8. januar, og fremhevet betydningen av samtaleutvekslingene mellom kardinalene.

– Jeg setter stor pris på arbeidet som ble gjort i gruppene, som muliggjorde frie, konkrete og åndelig fruktbare utvekslinger, samt den høye kvaliteten på innleggene i plenum, skrev pave Leo.

Under møtet i januar valgte kardinalene to av de fire temaene paven hadde foreslått som ramme for arbeidet. De la til side det liturgiske spørsmålet – nærmere bestemt ritusen som ble brukt før Det andre Vatikankonsil – og spørsmålet om forholdet mellom Den hellige stol og bispekonferansene, og valgte i stedet å konsentrere seg om «Kirkens misjon i dagens verden» og «synode og synodalitet som redskap og samarbeidsform».

Paven la også særlig vekt på Evangelii Gaudium, pave Frans’ første apostoliske formaning, utgitt 24. november 2013, som er sentrert om forkynnelsen av kerygmaet – evangeliet med Kristus i sentrum.

Med henvisning til kardinalenes bidrag skrev pave Leo:

– Denne formaningen er fortsatt et viktig referansepunkt. I tillegg til å introdusere nytt innhold, retter den alt inn mot kerygmaet som hjertet i vår kristne og kirkelige identitet.

Han la til at dokumentet ble oppfattet som «et friskt pust», i stand til å sette i gang prosesser med pastoral og misjonerende omvendelse – snarere enn å frembringe umiddelbare strukturreformer – og dermed prege Kirkens vandring i dybden.

Paven sa at dette perspektivet utfordrer Kirken på alle nivåer.

– På det personlige plan kaller dette enhver døpt til å fornye møtet med Kristus, og gå fra en tro som bare er mottatt til en tro som virkelig leves og erfares, skrev han. – Denne vandringen berører selve kvaliteten i det åndelige liv, som kommer til uttrykk i bønnens forrang, i vitnesbyrdet som går foran ordene, og i samsvaret mellom tro og liv.

På fellesskapsnivå, sa han, må Kirken gå «fra en bevarende pastoral til en misjonerende pastoral».

– Dette krever fellesskap som er levende bærere av forkynnelsen – gjestfrie fellesskap som bruker et forståelig språk, som er oppmerksomme på kvaliteten i relasjonene og i stand til å tilby rom for lytting, ledsagelse og helbredelse, skrev han.

På bispedømmenivå understreket pave Leo biskopenes og prestenes ansvar for å fremme misjonsiver.

– Det blir tydelig at hyrdene har ansvar for målbevisst å støtte misjonær frimodighet, og for å sørge for at denne frimodigheten ikke tynges ned eller kveles av organisatoriske overdrivelser, men ledes av en skjelning som hjelper oss å gjenkjenne det vesentlige, sa han.

Paven understreket også at misjonen må forstås med Kristus i sentrum og spre seg «gjennom tiltrekning snarere enn erobring».

– Det er en helhetlig misjon, som holder eksplisitt forkynnelse, vitnesbyrd, engasjement og dialog i balanse, og som verken gir etter for fristelsen til proselyttisme eller for en rent institusjonell mentalitet preget av bevaring eller ekspansjon, skrev han. – Selv når Kirken befinner seg i mindretall, er den kalt til å leve med trygg frimodighet, som en liten hjord som bringer håp til alle, med visshet om at målet med misjonen ikke er dens egen overlevelse, men å formidle den kjærlighet Gud elsker verden med.

Blant forslagene som kom frem under januarkonsistoriet, sa paven at flere fortjener videre refleksjon. Det gjelder blant annet «behovet for å løfte Evangelii Gaudium frem på nytt gjennom en ærlig vurdering av hva som faktisk er blitt tatt til seg gjennom årene, og hva som derimot fortsatt er lite kjent eller ikke satt ut i livet», med særlig oppmerksomhet rettet mot «de nødvendige reformene av prosessene for kristen initiasjon».

Han pekte også på «viktigheten av å verdsette apostoliske og pastorale besøk som autentiske anledninger til kerygmatisk forkynnelse og til vekst i kvaliteten på relasjonene», og etterlyste en ny vurdering av Kirkens kommunikasjon – også på nivået til Den hellige stol – «ut fra et tydeligere misjonært perspektiv».

Brevet avsluttes med den formelle kunngjøringen av det neste konsistoriet, som skal holdes 26.–27. juni. Flere detaljer vil komme senere for å hjelpe kardinalene i forberedelsene.

Relaterte interne saker fra ewtn.no:

• Pave Leo XIV åpner ekstraordinært konsistorium i Roma
• Kardinal Müller: Slik forløp pave Leo XIVs første konsistorium
• Pave Leo XIV holder neste konsistorium i juni – ønsker årlige møter med kardinalene