Herre, hvem skal vi gå til?

Av sr Ragnhild Marie Bjelland OP, 23. noveber 2024

«Herre, hvem skal vi gå til», spør Simon Peter, han som skulle bli den første pave, Jesus i Johannesevangeliet [1], og  han fortsetter;   «Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige».

Ja, hvem i alle dager skal vi gå til om ikke til Herren selv?

En gang spurte en skriftefar meg om jeg ønsket å bli hellig, og litt befippet og ettertenksomt svarte jeg at jo, det ville jeg jo. Da, sa han, da er du allerede på vei mot helligheten.

Vi søker Herren, vi higer mot målet – målet som er å nå helligheten.

Hellige Therese av Lisieux, Guds egen lille blomst, søkte og lengtet med hele seg mot nettopp dette, helligheten. Hun hadde et eneste mål, det å bli hellig.

Gjennom de daglige og hverdagslige ting, gjennom det helt trivielle higet hun mot målet, helligheten. «Hellighet», sa hun, «er ingenting annet enn å gjøre Guds vilje, og å være akkurat det Gud vil vi skal være.»

Ikke alle skal vi være betydningsfulle og viktige, vi skal være det Gud har skapt oss som.

«Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige».

Therese gjorde seg mange tanker om dette med hellighet og hellige, men hun forble tillitsfull, hun fant seg til rette på sin plass, den plass Gud hadde utsett seg til henne. 

« Det gleder Gud å skape store helgener, som alle kan sammenlignes med liljer eller roser; men Han har også skapt de små, de som må nøye seg med å være prestekrager eller fioler, de som ligger ved Hans føtter for å glede Hans øyne når Han velger å se på dem.

Jo lykkeligere de er over å være slik Han vil, desto mer fullkomne er de.»

Ja, la oss være lykkelige som de vi er, la oss hige mot helligheten som de vi er, selv om vi kanskje bare er små fioler eller prestekrager. En liten fiol er bedårende, men om den ønsker å være en staselig og overdådig linje eller en vakker rose, da er kampen tapt.

«Hellighet er ingenting annet enn å gjøre Guds vilje, og å være akkurat det Gud vil vi skal være.»

[1] Johs 6, 68