Freden for nigerianske kristne er fortsatt usikker etter USAs intervensjon

Bare dager etter at USA første juledag gjennomførte et angrep mot islamistiske terroristleirer i nordvestlige Nigeria, herjet væpnede militante grupper i de nærliggende delstatene Niger og Kebbi, der minst 47 mennesker ble drept og kvinner og barn bortført. Katolske ledere sier den internasjonale oppmerksomheten gir håp, men advarer mot at volden mot kristne ikke vil ta slutt uten en varig plan og forpliktende oppfølging fra nigerianske myndigheter.

Av Zelda Caldwell, 22. januar 2026

Bare dager etter at USA første juledag gjennomførte et angrep mot islamistiske terrorleirer i nordvestlige Nigeria, herjet en gruppe væpnede militanter i de nærliggende delstatene Niger og Kebbi, der minst 47 mennesker ble drept og kvinner og barn bortført.

Håpet om at USAs intervensjon skulle virke avskrekkende på volden som har herjet landet, ble raskt borte. Nigerianske katolikker var lettet over at verden endelig la merke til krisen i landet deres, men sa til EWTN News at de tviler sterkt på at volden mot kristne vil ta slutt uten en langsiktig plan og en tydelig forpliktelse fra myndighetene til å stanse den.

Forsiktig optimisme, dyp bekymring for fremtiden

Biskop Stephen Dami Mamza, fra bispedømme Yola i nordøstlige Nigeria, har stått i frontlinjen mot den vedvarende trusselen fra den islamistiske gruppen Boko Haram siden 2014, sa til EWTN News at nyheten om de amerikanske angrepene har skapt håp, men også frykt for hva som kan komme.

«Det er en forsiktig optimisme over at noe endelig blir gjort, men også bekymring for hvor alvorlig oppfølgingen vil bli, og hvilke følger det kan få her på bakken. De kristne her har sett hva som skjedde i Irak og andre steder, og vi vet at disse ekstremistgruppene fortsatt finnes, selv mange år senere», sa biskop Mamza til EWTN News.

Luftangrepene, som ble gjennomført i samarbeid med nigerianske myndigheter, rammet to terroristleirer med tilknytning til Den islamske staten (IS). Angrepene kom etter at Trump-administrasjonen på nytt utpekte Nigeria som et «Country of Particular Concern» (CPC), noe som satte landet på en overvåkningsliste over stater som bryter religionsfriheten, og etter presidentens advarsel om at USA var klare til å fullstendig utrydde islamske terrorister som myrder kristne.

Talsmenn for forfulgte kristne i Nigeria hadde oppfordret både Biden- og Trump-administrasjonene til å gjeninnføre CPC-statusen for Nigeria, med henvisning til at regimet ikke hadde klart å beskytte kristne mot jihadistisk vold.

Selve missilangrepene, sa den nigerianske prelaten, vil neppe stanse volden, fordi det ikke er klart om de traff dem som faktisk står bak den. Han understreket at situasjonen i Nigeria er kompleks.

«Selv om USA har gjennomført disse luftangrepene i den nordlige delen av Sokoto, er det et faktum at det er svært få kristne der aksjonen fant sted. De kristne som blir angrepet nå, befinner seg for det meste i Midtbeltet og andre steder i Nigeria», sa han.

«Dette amerikanske angrepet i den nordlige delen av Sokoto, som ligger i nordvest, støttes av de fleste nigerianske kristne i den forstand at det er et angrep mot inntrengningen av voldelige ekstremistkrefter som IS og andre lignende grupper som kommer inn fra Sahel. Men denne aksjonen alene tar ikke tak i det som skjer når det gjelder volden, også mot kristne, i andre deler av landet», sa han.

Å finne rotårsaken

Biskop Mamza sa til EWTN News at det er feil å anta at de militante som gjennomfører angrepene i Midtbeltet, samarbeider med leiren til Den islamske staten nord i landet.

«Gjerningsmennene bak denne volden i Nigeria er langt fra en sammensveiset gruppe, selv om de på noen måter kan være koordinerte. Det er et svært bredt spekter av aktører fra religiøst motiverte jihadister til rene kriminelle. Finnes det overlapp mellom disse gruppene? Ja, det gjør det. Men er de samordnet på tvers av hele delstater eller regioner? Nei, jeg tror ikke noen i Nigeria mener det», sa han.

Han advarte om at rotårsakene til volden må håndteres for at det skal bli fred i landet.

«En av hovedbekymringene for nigerianske kristne, inkludert Kirken i Nigeria, er at det er én ting å begynne å håndtere enkelte åpenbare symptomer, som omfattende utrygghet og vold og manglende evne til å kontrollere våre egne grenser», sa han.

Rotårsakene, sa han, er «den vedvarende dysfunksjonen og manglende leveransen fra vår politiske klasse».

«Det grunnleggende er at landet har en politisk klasse som ikke utfører sine mest grunnleggende oppgaver som regjering; å ta vare på sitt folk, sikre grensene og sørge for trygghet for dem som bor innenfor landets grenser. Alt det andre som skjer, er symptomer på en langvarig moralsk svikt hos den politiske klassen.»

Luftangrepene sender et budskap til terroristene

Pater George Ehusani, fra bispedømmet Lokoja i Nigeria og daglig leder for Lux Terra Leadership Foundation, sa til EWTN News at USAs handlinger sender et viktig budskap til dem som vil fortsette angrepene på kristne i Nigeria.

«Luftangrepene kan ikke løse alle problemene, men de har oppnådd noe. Disse allmektige terroristgruppene vet nå at det finnes en internasjonal sammensvergelse mot denne terroren», sa pater Ehusani.

«En av de viktigste konsekvensene av luftangrepene er at det ikke finnes noe sted å gjemme seg. Det vil i det minste gi dem noe å frykte; at det kan få alvorlige følger om de fortsetter å terrorisere det nigerianske folket», sa han, og la til at han har fått høre at det fortsatt er mye droneovervåking “overalt”.

Titusener av nigerianske kristne massakrert

Siden 2009 er mer enn 52 000 kristne blitt drept i Nigeria, ifølge en rapport publisert av International Society for Civil Liberties and Rule of Law, en nigeriansk forskningsgruppe som overvåker religiøs forfølgelse. Militante islamister har gått fra landsby til landsby, drept kristne bønder og familiene deres og tvunget mange på flukt.

Katolske geistlige er også blitt rammet; I løpet av de siste ti årene oppgir den pavelige stiftelsen Aid to the Church in Need at 212 prester er blitt bortført i Nigeria, 12 er blitt drept, og tre døde senere av skader de pådro seg i fangenskap.

Disse angrepene på kristne landsbyer er i stor grad blitt utført av militante islamister blant fulaniene, et semi-nomadisk gjeterfolk som opererer i nordvestlige Nigeria, ifølge årsrapporten for 2025 fra USAs kommisjon for internasjonal religionsfrihet.

Pater Remigius Ihyula, prest i bispedømmet Makurdi i Benue-delstaten, et av områdene som er hardest rammet av terror, sa til EWTN News at den felles operasjonen kommer etter mange år med passivitet fra nigerianske myndigheter. USA, sa han, bør fortsette å legge press på regjeringen for å sikre kristnes velferd og trygghet i landet.

«Vi har sett vårt folk bli fordrevet. Vi har sett vårt folk bli desimert, og vi har sett dem bli drept og slaktet som dyr», sa pater Ihyula, som har viet store deler av sin tjeneste til kristne i leirer for internt fordrevne.

«Jeg har måttet lete etter mat og be organisasjoner over hele verden om penger for å kunne gi folk mat. Når de gir meg penger, må jeg prioritere, for noen ganger er det bare en dråpe i havet», sa han.

Pater Ihyula roste Trump-administrasjonen for å ha lagt inn et krav i sin nye hjelpepakke om at den skal distribueres gjennom kristne byråer og organisasjoner.

«Jeg vil oppfordre til at dersom USA gir penger til Nigeria i fremtiden, må de være svært konkrete», sa han, og forklarte at bistanden bør presisere nøyaktig hvor pengene skal gå, for eksempel til gjenoppbygging av landsbyene til internt fordrevne. «I Nigeria ser vi milliarder i utviklingsbistand, men du ser nesten aldri noen virkning.»

Pater Ehusani understreket også overfor EWTN News at dersom operasjonen skal kunne regnes som en suksess, må nigerianske myndigheter handle.

«Vårt håp er at med presset Donald Trump legger på regjeringen vår, kan noen bli straffeforfulgt for å støtte terrorisme», sa han.

Kan USAs involvering slå tilbake?

Samtidig som han roste Trump-administrasjonens innsats, sa pater Ehusani at det er bekymring for at de nylige angrepene fra USA og Nigeria mot terrorbaser ganske enkelt kan flytte voldstrusselen til andre deler av landet.

«Det er en viss frykt i sør for at de som er blitt drevet på flukt av dette amerikanske angrepet, kan begynne å terrorisere folk andre steder. Men det det gjør, er å sette militæret vårt i beredskap, slik at noen av disse personene kan pågripes», sa pater Ehusani, og viste til at 38 terrorister som flyktet fra Sokoto-området, nylig ble arrestert i Ondo-delstaten i sør.

Bayo Onanuga, spesialrådgiver for president Bola Ahmed Tinubu, sa 4. januar at angrepet etter jul var utført av «terrorister som mistenkes å være på flukt fra Sokoto og Zamfara etter USAs luftangrep på julaften», rapporterte The New York Times.

«Vi er ikke trygge ennå, fordi disse terroristgruppene har spredt seg over hele landet. Vi kan knapt si at noen del av landet er trygt. Ett angrep på ett sted løser derfor ikke problemet vårt», sa pater Ehusani til EWTN News.

Likevel gir de amerikanske luftangrepene katolikker i Nigeria grunn til håp, sa han.

 «Vi er optimistiske, først og fremst fordi det er internasjonal oppmerksomhet om det vi står i, og fordi det finnes en viss støtte fra det internasjonale samfunnet. Dermed finnes det håp om at dersom vår regjering ikke makter å slå dette ned, så får vi støtte utenfra. Det gir en viss optimisme, et visst håp.» 

Denne saken ble først publisert av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.