Nyheter · Frankrike
Franske biskoper advarer: Lovforslag truer skriftemålets segl
Et lovforslag som er fremmet for Frankrikes nasjonalforsamling, retter seg særskilt mot skriftemålets segl og vil utvide statens kontroll med statsstøttede privatskoler.
Franske biskoper advarer: Lovforslag truer skriftemålets segl
Et lovforslag som er fremmet for Frankrikes nasjonalforsamling, retter seg særskilt mot skriftemålets segl og vil utvide statens kontroll med statsstøttede privatskoler.
Frankrikes nasjonalforsamling vedtok 1. juni å ta til behandling et lovforslag som skal forebygge og bekjempe vold i skolen. Landets biskoper advarer om at tiltaket kan sette skriftemålets segl i fare.
Den franske bispekonferansen hevder at lovinitiativet griper inn i flere grunnleggende friheter, blant dem samvittighetsfriheten, undervisningsfriheten og friheten til religionsutøvelse.
Selv om biskopene støtter regjeringens intensjon om å bekjempe psykisk, fysisk og seksuell vold mot barn og unge, har de uttrykt særlig bekymring for at det foreslåtte lovverket kan svekke skriftemålets segl og den katolske skolens autonomi.
Biskopene viser til lovforslagets artikkel 9, som pålegger plikt til å melde fra om voldshandlinger mot mindreårige, også dersom kunnskapen om slike handlinger er blitt ervervet i utøvelsen av prestetjenesten. Bestemmelsen legger til at ikke noe «skriftemålets segl» kan påberopes for å sette denne plikten til side.
Biskopene advarte videre om at tiltaket vil sette de katolske skolenes autonomi i fare, ettersom det legger opp til utvidet statlig kontroll med private institusjoner som mottar offentlig støtte.
De franske biskopene mener at de nye tilsynstiltakene kan åpne døren for større statlig innblanding på områder som moralsk dannelse, affektiv og seksuell undervisning, eller til og med undervisning i kristen antropologi.
De påpeker at staten også vil få myndighet til å ilegge administrative sanksjoner og til og med beordre stenging av skoler som ikke overholder de fastsatte reglene.
Hva sier Kirken om skriftemålets segl?
Det sakramentale segl er regulert av kanonene 983, 984 og 1388 samt nr. 1467 i Den katolske kirkes katekisme, der det heter: «Så stor og så delikat som denne tjenesten er, og på grunn av den aktelse man skylder dem som skrifter, erklærer Kirken at hver prest som hører skriftemål, er pålagt full og hel taushetsplikt angående de synder hans skriftebarn har skriftet, under trussel om meget streng straff.»
«Han kan heller ikke gi til kjenne det han har fått vite om pønitentenes liv gjennom skriftemålet. Denne hemmeligheten, som ikke kjenner til unntak, kalles det "sakramentale segl", for det som den skriftende har gjort presten kjent med, forblir "forseglet" av sakramentet», tilføyer katekismen.
I juli 2019 publiserte Det apostoliske pønitentiariet i Vatikanet et notat om betydningen av det indre forum og det sakramentale seglets ukrenkelighet. Hensikten var å understreke betydningen av disse begrepene og fremme en bedre forståelse av dem, «som i dag synes å ha blitt mer fremmede for den offentlige opinionen og noen ganger for sivile rettssystemer».
«Skriftemålets ukrenkelige taushetsplikt stammer direkte fra den åpenbarte guddommelige lov og er rotfestet i selve sakramentets natur, i en slik grad at det ikke tillates noe unntak på det kirkelige området, og minst av alt på det sivile», heter det i notatet.
Av Almudena Martínez-Bordiú · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
