Er Bartolomeus og Nataniel en og samme person?

Helt siden 800-tallet har det vært enighet blant de lærde bibelforskere om at det dreier seg om én person, ikke to. Navnet Bartolomeus kommer av arameisk «Bar Tolmai», som betyr sønn av Tolmei (plogdrageren). Natanael antas derfor å være hans fornavn, og Bar Tolmei må regnes som et familienavn. Når navnene opptrer om hverandre i den følgende teksten, skyldes det at tradisjonen for det meste bruker navnet Bartolomeus, mens han i Johannesevangeliet omtales som Natanael.

Hvor i skriften kan vi lese om Bartolomeus?

Han nevnes i apostellistene hos alle de tre forfatterne av de synoptiske evangeliene, det vil si både Matteus, Markus og Lukas. Det samme gjelder i Apostlenes gjerninger. I Johannesevangeliets apostelliste omtales han som Natanael. Han kom fra Kana, og var av jødisk herkomst.

Når og hvordan ble han kalt til apostel?

Hans møte med Jesus kan vi lese om i Johannesevangeliet:

Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og ned over Menneskesønnen.» (Joh 1,45-51)

Natanaels protest viser at jødene ventet sin Messias fra et sted som var viktigere og hadde høyere status enn Nasaret.

Samtidig ser vi i Natanaels protest et eksempel på Guds suverene frihet: Han går på tvers av våre forventninger og lar seg finne der hvor vi aller minst venter ham. I tillegg vet vi at Jesus ikke bare var «fra Nasaret» – han var født i Betlehem, og kom til syvende og sist fra himmelen, fra Faderen som er i himmelen. (Pave Benedikt XVI, Petersplassen 4. oktober 2006)

Til tross for Natanaels skepsis, fortsetter fortellingen med at Jesus kaller Natanael. Når han får høre at Jesus så ham under fikentreet og derfor på mystisk vis vet alt om ham, blir han dypt beveget, og all tvil forsvinner til fordel for en kraftfull og vakker trosbekjennelse: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»

Hva kan vi lære av Natanaels trosbekjennelse?

Natanaels ord kaster lys over to gjensidig utfyllende sider ved Jesu identitet. Han anerkjennes både i sitt spesielle forhold til Gud Fader, hvis enbårne Sønn han er, og i sitt forhold til Israelfolket. Natanael erklærer ham for å være Israels konge; tittelen som tilkommer den ventede Messias. Vi må aldri miste hverken den ene eller den andre av disse to aspektene av syne. Hvis vi kun forkynner Jesu himmelske dimensjon, risikerer vi å fremstille ham som et eterisk og flyktig vesen, og hvis vi tvert imot kun anerkjenner hans konkrete plass i historien, ender vi opp med å neglisjere den guddommelige dimensjon som egentlig kjennetegner ham. Pave Benedikt, Petersplassen 4. oktober 2006.

Hva vet vi om Bartolomeus/Natanaels liv etter at han ble kalt til disippel?

Det vi vet, er at i alle situasjoner der apostelflokken var samlet, var han med. Det vil si at han levde tett på Jesus i de godt og vel tre årene Han virket før sin død og oppstandelse. Vi kan også regne med at han møtte den oppstandne Kristus, og at han mottok Den hellige ånd på pinsedag sammen sine apostelbrødre og Maria.

Etter dette finner vi ingen opplysninger i Den hellig skrift som kan fortelle om hans liv. Men ifølge tradisjonen virket han øst og sør for Middelhavet, og han utrettet mange undre, særlig helbredelse av de syke og besatte. Han helbredet datteren til den armenske kongen Polimus, og dette førte til at hele kongefamilien ble omvendt til kristendommen. I protest mot dette fikk kongens brødre ham dømt til «Persisk dødsstraff», det vil si at han ble flådd levende og deretter halshogd. Hans grufulle martyrium har vært et yndet motiv i kunsten, og i Michelangelos Dommedag holder han sitt avflådde skinn, som bærer kunstnerens eget selvportrett.

Relikviene har ifølge tradisjonen ført en omflakkende tilværelse. I 983 bragte keiser Otto III dem til Tiberøya i Roma, hvor de fortatt hviler i kirken San Bartolomeo.

Tidebønner

Evangelieforklaring

Kilder:
EWTN
Benedikt XVI: «Apostlene og Kristi første disipler», St.Olav forlag2007
Brant Pitre: Hvem sier dere at jeg er? St. Olav Forlag
Per Einar Odden, katolsk.no «Den hellige apostelen

Av Eli Åm