Pave Leo XIV: Et politisk valg?
Anklagene mot pave Leo XIV og påstander om politiske motiver preger den offentlige samtalen etter valget. Sr. Anne Bente Hadland undersøker om dette dreier seg om reelle feil, misforståelser – eller en kampanje med politiske undertoner.
Av sr Anne Bente Hadland, 14. mai 2025
Spørsmålet kom i Dagsnytt 18 sist fredag kveld. Jeg hadde sagt ja til å stille for å svare på anklagene mot pave Leo XIV om manglende eller utilstrekkelig håndtering av overgrepssaker. Jeg kommer tilbake til det “politiske valget”, men først noen ord om anklagene mot ham.
Mer om pave Leo:
Samleside om pave Leo XIV
Anklager
At det kommer saker nå fra pavens tid som leder i Augustinerordenen og som biskop, er ikke overraskende. Håndteringen av overgrepssaker er en akilleshæl i Kirken, og i tillegg til overgrepene i seg selv, er det liten tvil om at håndteringen av disse sakene har svekket Kirkens troverdighet.
Anklagene mot pave Leo dreier seg på den ene siden om overføringen av en anklaget prest til et augustinerkloster i nærheten av en skole, på den andre om en gruppe kvinner i Chiclayo, Peru, som hevder å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av to prester, og som har sagt at Prevost håndterte etterforskningen av deres påstander på en uheldig måte
I saken om ofrene i Chiclayo ble anklagene delvis utformet av en tidligere prest og kirkerettslærd som i desember i fjor ble fratatt prestestillingen på grunn av seksuelt misbruk og utestengt fra å praktisere kanonisk rett, og som hadde en langvarig feide med Prevost. Den tidligere presten har også nære bånd til en peruansk gruppe, Sodalitium Christiane Vitae, som pave Frans formelt opphevet før sin død, den 14. februar i år, etter å ha utvist en erkebiskop som tilhørte samfunnet sammen med 14 andre medlemmer i fjor høst.
Overgrepene skal ha skjedd mange år før Prevost ble utnevnt til biskop, men anmeldelsen kom i 2022. Prevost anbefalte kvinnene å anmelde prestene til politiet. Presten hadde ikke tidligere vært straffet eller anmeldt, og derfor ønsket Prevost å avvente utfallet av rettssaken. Men han suspenderte presten og forbød ham også å ta imot skriftemål. I tillegg sendte han saken til Troskongregasjonen i Roma for undersøkelse i juli 2022. I april 2023 henla den peruanske påtalemyndigheten saken på grunn av foreldelse, og noen dager senere ble Prevost utnevnt til leder av Bispekongregasjonen i Roma. I august henla Troskongregasjonen saken på grunn av manglende bevis.
Saken ble senere gjenåpnet av den apostoliske administrator i Chiclayo, som overtok ledelsen da Prevost forlot stillingen, da ett av ofrene gikk ut offentlig med sin klage. Saken er fortsatt under behandling i DDF.
Velinformerte journalister i Crux og Neue Züricher Zeitung, reiser spørsmål ved anklagernes troverdighet. I fjor fortalte en Vatikan-tjenestemann til Crux at «saken ble undersøkt, og det ble ikke funnet at Prevost hadde dekket over noe. Han handlet i samsvar med gjeldende regler på det tidspunktet».
Forfatteren Paola Ugaz i Peru har fulgt overgrepssakene nøye og skrevet en bok om Sodalitium Christiane Vitae. Hun setter anklagene mot paven i forbindelse med oppløsningen av organisasjonen. På spørsmål om hun ser det som en målrettet kampanje mot paven, svarer hun:
“Vel, man kan selvfølgelig si at det aldri kan blir gjort nok for ofrene i overgrepssaker. Men jeg ser ikke noen dekkoperasjon fra Prevosts side.”
The Pillar Catholic har tidligere skrevet om sakene, og de to journalistene og kirkerettsekspertene JD Flynn og Ed Condon konkluderer i en samtale med at paven ikke har neglisjert overgrepssakene eller dekket over, men muligens kan ha handlet utilstrekkelig.
Les mer:
Serious questions of credibility surround coverup allegations against new pope
Så til det politiske valget
For mange kommentatorer blir Leo først og fremst vurdert i politiske termer, og den viktigste drivkraften bak Leos valg anses å være en kritikk av trumpismen på den globale scenen, en bevisst amerikansk motvekt til den amerikanske presidenten.
Jeg tror virkelig ikke at kardinalene brukte tid på å finne ut hvem de kunne velge så de kunne terge Trump litt ekstra. Deres oppgave er å ha Kirkens beste for øye, og med den, verdens.
“Vil han innføre et annet hierarki av politiske verdier enn Trump og Vance?”, spørres det. Det er mulig. Men det vil være tilfeldig ut fra Kirkens grunnleggende tro, ikke intensjonen eller noe som avgjorde valget.
Mange amerikanske kommentatorer prøver å klassifisere pave Leo XIVs standpunkter som konservative eller liberale, i sær i forhold til innvandring, abort, våpenkontroll, rasisme og LGBTQ-spørsmål. Men å plassere en paves tankegang på det moderne politiske spektrumet mellom venstre og høyre er lite meningsfullt. Amerikanske biskoper er for eksempel både dypt imot abort og forpliktet til å ta vare på migranter og flyktninger, en kombinasjon som verken demokrater eller republikanere lett kan akseptere.
Les også:
Pope Leo XIV May Be a Stern Teacher for American Catholics
Hva sier pave Leo XIV selv om sitt embete?
Mot slutten av prekenen i messen med kardinalene første dag som pave, snakket han om Igantius av Antiokia, som med tillit så frem mot sitt martyrium i Roma, hvor han skulle bli fortært av ville dyr, og som sa at da ville han virkelig være Jesu disippel, når man ikke lenger kunne se hans kropp. Man må, sa pave Leo, utøve lederskap i Kirken på en slik måte at man selv blir helt liten og forsvinner, slik at Kristus kan være den som er.
Det er et godt bilde. Det gir verken rom for maktbegjær eller personkult.
Les også:
George Weigel: Politische Kategorien beim Konklave unsinnig
