«En olympisk Jesus»
Av Sr. Anne Bente Hadland
La meg straks understreke: «En olympisk Jesus» er ikke mine ord, men hennes ord – Barbara Butch – damen i blått som inntok Jesu plass ved nattverdsbordet under åpningsseremonien i OL, fritt etter Leonardo da Vinci.
Ja, hvis det var Da Vincis bilde som var ment, da? Slett ikke, mener mange, det var Jan Harmensz van Bijlert «Festin des Dieux», Dionysius’ bryllup. Det har regissøren bak den famøse fremstillingen selv sagt noen dager etter at kritikken mot nattverdensscenen tiltok. Det var i hvert fall ikke meningen å støte noen.
Og hvis det var sistnevnte kunstverk, har katolske biskoper og alle de andre som har reagert, eller overreagert vil mange mene, latterliggjort seg selv fordi de ikke kjente sin kunst- og kulturhistorie.
Et viktig punkt når man fremstiller noe som helst, er hvordan ting blir oppfattet. Den som fremstiller et symbol på en måte som gjør at millioner av mennesker angivelig misforstår, har kanskje ikke gjort jobben godt nok?
Men så er det bare det da, at da har flere av de medvirkende heller ikke visst bedre.
Hovedpersonen, damen i blått, slettet instagraminnlegget sitt hvor hun under bildet av nattverdsscenen skriver «The New Gay Testament». Hvorfor det, hvis det var Dionysios bryllup?
Barbara Butch, the woman in the center, posted this photo to her instagram, admitting that this photo had everything to do with them mocking the scriptures.
— Sarah Fields (@SarahisCensored) July 28, 2024
She then deleted it a few hours later and called it “the feast of the Gods”.
Nope. Caught. pic.twitter.com/IhyREuYlU5
En dragqueen ved navn Pich, trodde også han var med på en slags gjengivelse av Da Vincis nattverden. I hvert fall sa han det, før kritikken kom. France TV gjorde det samme: «Une mise en Cène LE-GEN-DAIRE», (Cène= nattverden),
En av forfatterne bak åpningsseremonien, Damien Gabriac, ble i et intervju med France Inter spurt om «nattverdsscenen på en bro med skeive» var ment som en uttalelse om at alle skal leve sammen. Han nølte ikke med å svare «absolutt», uten å være i tvil om hvilken scene intervjueren refererte til.
Produsentene av Paris 2024 offentliggjorde en uttalelse til media to dager etter seremonien, der det ble slått fast at innslaget var basert på nattverden: «For ‘Festivities’-segmentet hentet Thomas Jolly inspirasjon fra Leonardo da Vincis berømte maleri for å skape settingen.» I uttalelsen påpekes det at andre har parodiert den berømte scenen tidligere, tilsynelatende for å antyde at responsen fra publikum ikke kunne ha vært forutsett.
Så dessverre til alle dem som føler seg støtt over at noen føler seg støtt over at et av de mest sentrale øyeblikkene i deres tro blir hånet og latterliggjort: det var nattverden som var ment. At delaktige etter det, når kritikken ble så overveldende som den ble, endret innholdet, får stå for deres egen regning.
En italiensk religionssosiolog, Massimo Introvigne, skriver at i åpningsseremonien klarte Frankrike det kunststykke å legge seg ut med landets to største religioner, kristendom og islam. Først ved at de nfranske sprinteren Sounkamba Sylla ble nektet å bære hijab. Men etter internasjonale protester hvor også Amnesty engasjerte seg, fikk hun lov å bære en hatt i åpningsseremonien, men ikke hijab som Frankrike oppfatter som et religiøst symbol som bryter med landets strikte oppfatning av sekularising, laïcité, og som et splittende symbol.
Splittende var i alle fall nattverdsscenen i åpningsseremonien. Selv den moderate franske bispekonferansen som hater å legge seg ut med myndigheten, tok nesten bladet fra munnen da de uttalte: «Denne seremonien har dessverre inneholdt scener med hån og spott mot kristendommen, noe vi beklager dypt.»
Mange andre har også reagert. En av de første, var amerikanske biskop Barron. Han la ut en to minutters video på X hvor han blant annet sa:
«Frankrike følte tydeligvis, i et forsøk på å vise seg fra sin beste kulturelle side, at det rette å gjøre er å håne dette helt sentrale øyeblikket i kristendommen». Barron, som åpenbart både er indignert og såret, sier videre at i tillegg til den «grove, flåsete hånen» av den kristne troen, blir det hele enda verre av at «Frankrike pleide å bli kalt kirkens eldste datter». Dette er et land som har sendt katolske misjonærer over hele verden, og Barron bemerker også at «Frankrikes kultur, og da mener jeg anerkjennelsen av individet, menneskerettighetene og friheten, i høy grad er forankret i kristendommen».
Og, vil jeg legge til, i et land hvor mennesker mister livet for troen – ikke bare under den blodige revolusjonen, men også i vår tid – er latterliggjøringen av kristendommen nedrig, i beste fall tanketom.
Salige martyrer fra Compiègne, be for oss.
Salige Jacques Hamel, be for oss.
Lenker:
Laura Powell på X
Olympics Show What’s Wrong with French Laïcité
Bishop Barron slams ‘gross mockery’ of Last Supper and Christian Faith during Olympic Games opening ceremony
