Den oppstandne Jesus kaller deg ved navn
Påsketiden inviterer oss til å betrakte den oppstandne Kristus langsomt og i bønn. I møtene med Maria Magdalena, apostlene i øvresalen og disiplene ved stranden ser vi hvordan den levende Herren kaller hver enkelt ved navn, gir fred og lærer oss å stole på ham.
Jesu oppstandelse forandrer alt. For hver eneste av oss betyr det at vi kan ha et personlig forhold til Kristus, som virkelig lever.
Er du som meg, hender det at påsken feires én dag, før vi går videre — glade for at fastetiden er over og våren er kommet. Men Kirken leder oss til å betrakte oppstandelsen langsomt gjennom hele den 50 dager lange påsketiden. En vakker og dyptgripende måte å gjøre det på er å dvele ved detaljene i åpenbaringene etter oppstandelsen i den daglige bønnen. Hver enkelt av dem er rik på teologisk betydning og åndelig næring for vandringen.
La oss se nærmere på noen av dem og løfte frem detaljer som kan hjelpe oss å møte Jesus som en virkelig, levende person — oppstanden fra de døde og levende i dag.
Jesus viser seg for Maria Magdalena
Jesu møte med Maria Magdalena ved graven minner oss om den fullstendige forbløffelsen som må ha grepet disiplene ved hans oppstandelse. Peter og Johannes kommer til graven, ser at den er tom, men tror fortsatt ikke. Maria ser Jesus, men tror først at han er gartneren. De kan rett og slett ikke fatte at han virkelig er oppstanden.
Så forstår Maria at det er Jesus når han uttaler navnet hennes (Joh 20,16). Det er Jesu stemme som viser at han er den samme som brutalt ble drept. Maria var til stede da han døde. Hun så hvor brutal hans lidelse og smerte var. Hun hørte hans røst rope ut fra korset da døden nærmet seg. Det er den samme røsten hun nå hører kalle henne ved navn.
Hver gang vi kjenner oss trukket til bønn, kaller Jesus oss ved navn på samme måte. Han elsker hver enkelt av oss og vil være sammen med oss personlig, hver eneste dag.
Jesus viser seg i øvresalen
Jesu åpenbaring i øvresalen blir ofte sammenfattet gjennom møtet med Thomas. Selv om detaljene i Herrens møte med Thomas avdekker både tvilens fallgruver og Kristi barmhjertighet, er det Jesu første ord og første handling som kan være særlig viktige for vårt bønneliv.
Det første han sier, er: «Fred være med dere», og det første han gjør, er å vise dem sine sår mens han ånder på dem (Joh 20,19–23). Denne hilsenen sier han også til oss hver gang vi begynner å be. Han vil at våre hjerter skal finne hvile i hans hjerte. Den freden — den helhet og hvile han skjenker — går langt utover alt verden kan gi.
Hans sår skal også rette blikket vårt mot Guds umåtelige kjærlighet. Jesu sår kjennetegner ham. Arrene minner oss om hva han var villig til å bære for å frelse oss. De viser også at våre egne sår kan bli forløst når de berører hans. I bønnen blir vi minnet om å be om nåde til å bryte med synden og til å være sårbare overfor Herren om vår tvil, våre bekymringer og det som tynger oss. Han vil virkelig gi oss sin fred, men den kommer når vi tar imot innbydelsen til å la hans Ånd — hans pust — trenge inn i alle deler av livet vårt.
Jesus ved stranden
Jesus spør disiplene mens han står ved stranden: «Har dere fått noe å spise?» (Joh 21,5). Han vet at de har vært ute hele natten, og at strevet deres var forgjeves. Han vet at vi trenger ham.
Slik kommer Guds hjerte oss i møte i bønnen. Han vet at vi verken kan mestre livets daglige oppgaver eller utholde prøvelsene på vår jordiske vandring uten hans hjelp. Derfor gir han oss sitt nærvær i Eukaristien og møtet med ham i Den hellige skrift som midler til å hjelpe oss å stole på ham.
Så snart disiplene adlød Jesu befaling, fikk de mer enn de kunne bære i land. Deres tilbakevenden til fisket var også en tilbakevenden til deres gamle liv. Jesus møtte dem nettopp i denne bevegelsen bort fra ham for å vise dem — og oss — at ikke engang de enkleste gjøremål kan utføres uten ham.
Hva åpenbaringene har felles
Alle åpenbaringene etter oppstandelsen vitner om at Jesus virkelig lever, og at vår adgang til ham er blitt radikalt forvandlet. Hans oppstandelse betyr det samme for oss i dag. Jesus vil kalle oss ved navn, så vi kan høre hans røst, som kaller oss til ærlighet i bønn. Han vil at vi skal erfare overfloden i hans kjærlighet ved å stole på ham i alle ting og ved å sette fortroligheten med ham over alt annet. Det er den beste — og eneste — måten å møte ham som en virkelig, levende person.
Av Thomas Griffin · National Catholic Register · Oversatt til norsk av EWTN Norge
