De hellige Joakim og Anna
De hellige Joakim og Anna, foreldrene til Jomfru Maria, har gjennom Kirkens historie vært eksempler på tro, bønn og utholdenhet. Deres fortelling om sorg og guddommelig velsignelse inspirerer fortsatt katolikker over hele verden.
Av EWTN
Den 26. juli feirer Den katolske kirke minnedagen for Jomfru Marias foreldre, de hellige Joakim og Anna. Deres sterke tro og utholdenhet førte dem gjennom sorgen over barnløshet frem til den store gleden det var å få unnfange og oppdra den ubesmittede og syndfrie kvinnen som skulle bli Kristi mor.
Det nye testamente gir oss ingen konkrete opplysninger om livet til Jomfru Marias foreldre, men enkelte skrifter utenfor den bibelske kanon inneholder tradisjonelle detaljer om Joakim, Anna og deres datter. Selv om disse tekstene ikke har samme autoritet som Bibelen, har de likevel preget Kirkens lange tradisjon rundt Marias familie.
I Jakobs protoevangelium, som trolig ble ferdigstilt tidlig på 100-tallet, beskrives Joakim som en velstående mann fra én av Israels tolv stammer. Han og hustruen Anna sørget dypt over at de ikke fikk barn. «Han tenkte på Abraham», sier denne tidlige kristne teksten, «og hvordan Gud til slutt ga ham sønnen Isak.»
Joakim og Anna trakk seg tilbake til et liv i bønn og faste, isolert fra hverandre og samfunnet rundt seg. De betraktet sin barnløshet som en stor ulykke og et tegn på skam blant Israels folk.
Men paret skulle få oppleve en velsignelse enda større enn den Abraham og Sara mottok. En engel viste seg for Anna og forkynte at alle slekter skulle prise barnet de snart skulle få:
«Herren har hørt din bønn. Du skal unnfange og føde, og ditt avkom skal bli omtalt over hele verden.»
Etter Marias fødsel, forteller Jakobs protoevangelium, innredet Anna et rom som «et hellig sted» for den lille jenta. Ingenting alminnelig eller urent fikk komme inn dit, fordi barnet var hellig på en særlig måte. Den samme teksten beretter videre at da Maria fylte ett år, holdt hennes far Joakim en stor fest hvor han inviterte prestene, de skriftlærde, de eldste og hele Israels folk.
«Joakim førte barnet frem for prestene», fortsetter beretningen, «og de velsignet henne med disse ordene: ‘Våre fedres Gud, velsign dette barnet og gi henne et evig navn som skal nevnes i alle slekter.’ Deretter tok han henne med til yppersteprestene, som velsignet henne og sa: ‘Gud, du Høyeste, vend ditt blikk mot dette barnet og gi henne din aller største velsignelse, som varer til evig tid’.»
Protoevangeliet forteller også at Marias foreldre senere, sammen med tempelprestene, besluttet at hun skulle vies til Gud som jomfru resten av livet, og at hun deretter skulle inngå et kysk ekteskap med snekkeren Josef.
De hellige Joakim og Anna har i mange århundrer hatt en fast plass i Kirkens liturgiske kalender. Hengivenheten til dem er særlig sterk i de østlige katolske kirkene, hvor prestene alltid påkaller deres forbønn ved avslutningen av den guddommelige liturgien. Disse kirkene feirer imidlertid minnedagen for Joakim og Anna på en annen dato, nemlig den 9. september.
