Skriftemål
Av sr Anne Bente Hadland, 9. september, 2024, 05:01
Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Skriftemål og taushetsplikt har blitt aktualisert av forskjellige grunner i det siste. Avisen Vårt land har hatt flere saker som belyser tema.
Det begynte med filmen om Vidkun Quislings siste dager som delvis er basert på nedtegnelsene til presten som ledsaget ham den siste tiden før dødsdommen ble fullbyrdet. Det viste seg at presten førte dagbok hvor han noterte ned ting fra de sjelesørgeriske samtalene med Quisling. Offentliggjøringen av disse har skapt debatt. Fengselspresten på Ullersmo, Eirik Mills, sier det er høyst problematisk at Quislings ord er blitt film og bok. Som fengselsprest har han mange samtaler med de innsatte på Ullersmo, og han sier taushetsplikten som han har som prest, er helt avgjørende for å bygge tillit.
«– Dette handler om respekt for mennesket og menneskeverdet. I min jobb møter vi hver dag mennesker som har gjort forferdelige ting. Men også de er mennesker som skal møtes med samme verdighet som alle andre. Og det må også gjelde for Quisling, sier Mills, og utdyper:
– Det er lett å tenke at vi ikke skylder Vidkun Quisling noe, men det gjør vi faktisk. Vi skylder ham å holde ord. Han ble gitt et løfte om fortrolighet, og det løftet burde vi holde.»
Men én ting er denne spesielle saken. Noe annet er at regjeringen foreslår å fjerne presters taushetsplikt. Regjeringen sender nå på høring et forslag om å oppheve taushetsplikten i tros- og livssynssamfunn. Om begrunnelsen står det i Vårt land: «Én av årsakene til at regjeringen vurderer å oppheve plikten er at «utviklingen på tros- og livssynsfeltet og i samfunnet ellers, har ført til at det ikke lenger er klart hvem som havner under begrepene “prester eller forstandere […] og deres hjelpere” i straffeloven § 211. Det er dermed uklart hvem som er omfattet av». I høringsnotatet blir det også nevnt at noen i dag praktiserer en for streng forståelse av rekkevidden av taushetsplikten i straffeloven, noe som kan føre til at man ikke for eksempel melder fra om bekymringsverdige forhold til barnevernet.» Det er også snakk om å flytte bestemmelsen om taushetsplikt fra straffeloven til trossamfunnsloven.
Forslaget sendes nå ut på høring. Både Presteforeningen i Den norske kirke og Msgr Torbjørn Olsen fra katolsk hold har reagert på lovforslaget. Fra Vårt land, 5/9, sakser vi: «Vårt Land omtalte nylig at regjeringen har kommet med et høringsforslag om å oppheve taushetsplikten til prester eller flytte den fra straffeloven til trossamfunnsloven. Olsen er motstander av begge alternativene. Men sognepresten ser hvorfor regjeringen vil gjøre endringer i loven om taushetsplikt. Det er nemlig slik at ordlyden i dagens lov om taushetsplikt gjør det uklart hvem som faktisk omfattes av den. Dette er også utgangspunktet for regjeringens foreslåtte endringer.»
Og for riktig å sette søkelys på skriftemålet, slo Vårt land til med en artikkel om skriftemål for barn, og det med bakgrunn i en artikkel i danske Kristelig Dagblad som refererer til Polen og Tyskland hvor man vurderer å kutte ut skriftemål for barn av frykt for seksuelle overgrep, og også begrunnet i barnepsykologi.
I Norge hentet man inn psykolog Magne Raundalen som støttet forslaget om å kutte ut «avhør av barn», som han sier, men heldigvis også p, Pål Bratbak, som forklarer skriftemålet, og som stiller seg uforstående til kritikken om skriftemålet som sted for misbruk:
«– Jeg skjønner ikke helt koblingen her, men man ser jo fortsatt de mørke skyggene som de stygge misbrukssakene har skapt. Man glemmer at prester ikke er overrepresentert i statistikken over overgripere. Og hvis man skal fjerne alle muligheter hvor voksne kommer i kontakt med barn, får man et ganske merkelig samfunn, forklarer sognepresten.»
Når det gjelder skriftemål i Tyskland, så er den institusjonen nesten utdødd. Det hevder den tyske pastoralteologen Wollbold, som sier at skriftemålet spiller en marginal rolle også i prestenes eget liv. «Det er ikke bra», sier han, «for fullmakten til å forvalte nattverden og fullmakten til å tilgi synder er prestens unike oppgave. Men presteskapet må nok først gjenoppdage kraften i dette sakramentet selv.»
Samtidig er det også en fornyet interesse å spore for skriftemålet, især blant ungdom. Derfor tilbys det «crash-kurs» i skrifte på youtube, og i Wien sentrum har man i sommermånedene hatt «skriftemål-hot spots» hvor prester dagen igjennom har vært tilgjengelige for å samtale om skriftemålet og å tilby det. Det har vært en stor suksess.
Denne saken ble første gang publisert på EWTN.no i Ukens nyheter med sr Anne Bente Hadland
Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”
