Nyheter · Canada
10 år, 100 000 døde: Slik ble Canada verdens hovedstad for eutanasi
Assistert selvmord er blitt en ledende dødsårsak i det nordamerikanske landet 10 år etter legaliseringen, men livsvernforkjempere fortsetter å gjøre motstand.
Canadas statsgodkjente program for assistert selvmord – kjent som «medical assistance in dying», eller MAID – fyller 10 år denne måneden, og i tiåret siden det ble innført, er assistert dødshjelp blitt en av de ledende dødsårsakene i landet.
Likevel sier Alex Schadenberg, daglig leder i Euthanasia Prevention Coalition, at det finnes en dyster oppside ved denne utviklingen: Andre land vil i økende grad ikke ha noe med assistert selvmord å gjøre.
– Det eneste gode ved Canada er virkningen Canada har på andre land, sa han.
Tiltak for assistert selvmord har nylig lidd markante nederlag i en rekke andre nasjonale lovgivende forsamlinger. Men prosedyren er fortsatt svært populær i Canada.
Myndighetsdata viser at bruken av assistert selvmord økte med mer enn 30 % årlig fra 2019 til 2022. Veksten har avtatt i årene siden, men den har fortsatt, med totalt 16 499 canadiere som døde ved assistert selvmord i 2024.
Det «store flertallet» av dem som døde ved assistert selvmord, hadde en «rimelig forutsigbar død», opplyste myndighetene, mens rundt 4,5 % av ofrenes dødsfall ikke oppfylte dette kriteriet.
Myndighetene sa at den avtakende vekstraten «synes å tyde på at antallet årlige [selvmord] begynner å stabilisere seg», men la til at «langsiktige trender» først ville kunne identifiseres etter «flere år til».
Data tyder på at landet har det høyeste antallet dødsfall ved assistert selvmord i verden.
Noen begrensninger, foreslåtte utvidelser
Canadas høyesterett slo i februar 2015 fast at landets forbud mot assistert selvmord var ulovlig. Avgjørelsen legaliserte i praksis ordningen i Canada, selv om domstolen utsatte iverksettelsen av avgjørelsen i ett år.
Assistert selvmord ble fullt tilgjengelig i landet den påfølgende sommeren, 16. juni 2016. I april i år passerte landet offisielt 100 000 «tilfeller» av MAID.
David Cooke, kampanjeleder for Campaign Life Coalition med base i Ontario, sa til EWTN News at tiårsmarkeringen for MAID-programmet er «en årsdag å sørge over».
– Med 10 år med legalisert medisinsk drap har Canada blodet fra over 100 000 ofre på sine hender – blod som roper til Gud om rettferdighet, sa han. – Canadas eutanasiprogram er inne i en drapsbølge.
Cooke hevdet at selv om programmet ble fremstilt som et «svar» på «menneskelig lidelse», har det «utløst enorm lidelse i det canadiske samfunnet og blant ofrenes familie og venner».
– Selv ofrene selv lider – ved å bli oppgitt av helsevesenet og samfunnet, utsatt for fordommer, nektet rettidig tilgang til livsbekreftende behandling og støtte, og i tillegg må de møte den forferdelige og ubeskrivelige erfaringen av å bli forgiftet til døde, sa han.
Eutanasiregimet «har også fullstendig ødelagt integriteten og det livreddende formålet med helsevesenet vårt, ved å kvitte seg med syke og funksjonshemmede canadiere som et kostnadsbesparende tiltak», hevdet han.
Tilhengere har hevdet at myndighetenes program har innebygde sikkerhetsmekanismer, blant annet krav om at pasienter må være minst 18 år gamle og lide av en «alvorlig og uavhjelpelig medisinsk tilstand» før de får delta i det.
Kritikere har derimot hevdet at systemet er fullt av både misbruk og sikkerhetssvikt, og at det gjør det mulig for canadiere å få tilgang til assistert selvmord når de ikke burde være kvalifisert for det.
De rapporterte sikkerhetssviktene er så alvorlige at British Columbia Civil Liberties Association – som bidro til å få MAID legalisert for ti år siden – i 2024 varslet om behovet for flere sikkerhetsmekanismer i programmet.
Blant bekymringene livsvernforkjempere har reist, er presset for å utvide assistert selvmord til personer som utelukkende lider av psykiske lidelser. Denne utvidelsen er utsatt til 2027, men gruppen Cardus Health sa i 2025 at pasienter med psykiske lidelser døde i uforholdsmessig høyt antall i landet.
En rapport fra 2024 hevdet samtidig at «eutanasiregulatorer» i Ontario siden 2018 hadde identifisert over 400 «problemer med etterlevelse» av MAID-lovene – blant annet svikt i vurderingen av hvem som er kvalifisert, og feil håndtering av rapportering – men at ingen av disse bruddene ble straffeforfulgt.
Katolske forkjempere i landet har jevnlig protestert mot programmet det siste tiåret, blant annet i februar, da Den canadiske katolske bispekonferansen oppfordret regjeringen til å vedta et tiltak som forbyr borgere å få tilgang til MAID dersom deres eneste tilstand er psykisk sykdom.
Schadenberg sa at Euthanasia Prevention Coalition arbeider aktivt mot forsøk på å utvide MAID, blant annet i saken om Claire Brosseau, en canadisk skuespiller som går til sak for å få tilgang til eutanasi på grunn av vedvarende psykisk sykdom.
Brosseau har hevdet at hun lider av «en alvorlig form for bipolar I-lidelse og posttraumatisk stresslidelse, blant andre psykiske lidelser», og at landets MAID-lover «diskriminerer» personer som henne.
Likevel er bekymringen for å la pasienter med psykisk sykdom få tilgang til assistert selvmord så utbredt at FNs komité for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i 2025 oppfordret Canada til å stanse den planlagte utvidelsen av MAID for dem som utelukkende lider av psykiske helseproblemer.
Cooke sa at en slik plan ville åpne for eutanasi for dem som strever med depresjon, avhengighet, autisme, schizofreni, spiseforstyrrelser og «en mengde andre vansker som svekker ens tenkning og dømmekraft».
– Å tilby eutanasi til dem som «ikke er ved sans og samling», er en redselsfullhet som minner om nazistenes T4-program, sa han. – Disse sårede sjelene får bedre hjelp gjennom rådgivning, terapi og medisiner – ikke drap.
Schadenberg viste til foreslåtte vernetiltak mot eutanasi i Alberta](https://www.ewtnnews.com/world/americas/alberta-canada-government-considers-safeguards-on-assisted-dying-for-minors-mentally-ill), som ville gi beskyttelse til mindreårige borgere og personer som lider av psykiske lidelser. Han sa at forslagene var «mindre restriksjoner», men med «positive resultater sammenlignet med resten av Canada».
Cooke viste også til vernetiltakene i Alberta, som også innebærer å stadfeste medisinske pasienters rett til ikke å motta behandling fra leger som utfører eutanasi, og å opprettholde legenes egen rett til ikke å drepe sine pasienter.
Leger og annet helsepersonell i Alberta har nå også forbud mot å foreslå eutanasi som et medisinsk alternativ, og må i stedet vente til pasienten selv tar det opp.
Selv om bruken av assistert selvmord fortsatt er høy i Canada, hevdet Schadenberg at landets ukontrollerte selvmordsrate skapte motreaksjoner i andre nasjoner.
– Skottland nedstemte sitt lovforslag om assistert selvmord, det britiske lovforslaget døde i Overhuset, [og] Slovenia omgjorde sin lov om assistert selvmord, sa han, og hevdet at «alt dette henger sammen med hvor ekstremt Canada er blitt».
Cooke sa at Campaign Life Coalition oppfordrer andre provinser til å utvikle sine egne vernetiltak, samtidig som organisasjonen øker bevisstheten om «eutanasiens redsler» gjennom lobbyarbeid og offentlige markeringer.
Schadenberg sa til «EWTN Pro-Life Weekly» i mars at kampen mot eutanasi i Canada er «en langsiktig situasjon som vi må være engasjert i».
– De fleste dør ved eutanasi ikke fordi de har ekstreme smerter … Vanligvis er det fordi de føler at livet mangler mening, formål eller verdi, sa han.
– Det viktigste vi kan gjøre, er å erkjenne hvor viktig det er å ta vare på mennesker og være sammen med mennesker, hevdet han.
Han oppfordret forkjempere til å sørge for at «familiemedlemmer [og] venner … når de går gjennom sykdom, ikke føler seg alene, ikke føler seg ensomme, ikke føler at livet mangler mening eller formål eller verdi, og at noen faktisk bryr seg om dem».
Av Daniel Payne · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
