Den hellige Bartolo Longo er et forbilde for dem som sliter med psykisk helse, sier prest

Den hellige Bartolo Longo – en tidligere satanistisk «prest» hvis bemerkelsesverdige omvendelse førte til helligdommen Vår Frue av Rosenkransen og utbredelsen av rosenkransen – ble kanonisert av pave Leo XIV 19. oktober. Hans liv er et sterkt vitnesbyrd for dem som kjemper med psykisk helse, sier dominikanerpater Joseph‑Anthony Kress.

Av Hannah Brockhaus og Rudolf Gehrig, 04. november 2025

I tillegg til sin tro og marianiske hengivenhet kan Bartolo Longo (Bartholomew på engelsk) være et forbilde for dem som sliter med psykisk helse, sa dominikanerpater Joseph‑Anthony Kress til EWTN News.

Kress, dominikanerordenens promotor for rosenkransen, fortalte at Longo «fortsatte å slite psykisk, og han fortsatte å slite med selvmordstanker selv etter sin omvendelse».

«Som prest har jeg sett mange som tror at når de har omvendt seg, bør psykisk helse ikke lenger være et tema,» sa dominikaneren. «Men [Bartolo Longo] er et sterkt vitnesbyrd om en som kjemper seg gjennom det.»

Født inn i en troende romersk‑katolsk familie falt Longo fra troen mens han studerte jus i Napoli på 1860‑tallet – en tid da Den katolske kirke i Italia møtte motstand fra nasjonalistene som kjempet for italiensk samling. De fleste av lederne for «samlingsbevegelsen» var frimurere med sterke antikatolske holdninger.

Kirken kjempet samtidig mot okkultisme som økte i popularitet, og som sto sterkt i Napoli på denne tiden. Longo ble selv involvert i en satanistisk kult og hevdet til slutt å ha blitt «presteviet» som satanistisk «prest».

Etter flere år med angst og depresjon, inkludert selvmordstanker, oppfordret en universitetsprofessor fra hjembyen hans, Vincenzo Pepe, ham til å forlate satanismen og introduserte ham for hans fremtidige skriftefar, dominikanerpater Alberto Radente.

Under veiledning av Radente, Pepe, ordenssøster (nå den hellige) Caterina Volpicelli og kvinnen som senere ble hans hustru, grevinne Marianna Farnararo De Fusco, vendte Longo tilbake til den katolske troen.

Et avgjørende øyeblikk i Longos omvendelse fant sted i oktober 1872, ifølge erkebiskop Tommaso Caputo av Pompei, Italia.
 «Longo kom til Pompei for å ta seg av grevinnens [De Fusco] eiendommer, og mens han gikk gjennom gatene – som var farlige på grunn av banditter og malaria – kjente han en indre inspirasjon: ‘Hvis du søker frelse, spred rosenkransen. Det er Marias løfte. De som sprer rosenkransen, blir frelst!’ Den dagen lovet den unge juristen at han ikke ville forlate dalen i Pompei uten først å utbre bønnen om rosenkransen,» fortalte Caputo til ACIs italienskspråklige nyhetspartner, ACI Stampa.

«Alt begynte den dagen,» fortsatte biskopen. «Longo startet med å gi katekese til bøndene; deretter restaurerte han den lille sognekirken Den hellige Frelser, og etter råd fra biskop Giuseppe Formisano av Nola besluttet han å bygge en ny kirke viet til Vår Frue av Rosenkransen – denne kirken ble helligdommen Vår Frue av Pompei.»

Kress sa at Longo, til tross for at han tok avstand fra det okkulte, fortsatte å kjempe med sin psykiske helse: Når han var «på randen av fortvilelse, mintes han løftet Vår Frue ga den hellige Dominikus om at den som fremmer rosenkransen, blir frelst. Og disse løftene ga ham nok håp til å holde ut gjennom de mørke stundene.»

Etter sin omvendelse «begynte Longo faktisk å gå tilbake til de samme stedene der han tidligere hadde deltatt i okkulte aktiviteter,» sa Kress. «Og nå, solid forankret i troen og i sin hengivenhet til Guds Mor, sto han opp mot okkulte praksiser, seanser og lignende – med en rosenkrans i hånden – og viet disse øyeblikkene til Guds Mor, og oppmuntret alle som deltok, til å forkaste sin fortid, forkaste sine veier og søke beskyttelse og sann glede hos Guds Mor.»

Longo, som ble tredjeordensdominikaner i 1871, «er høyst relevant i dag, for etter sin omvendelse levde han et liv dypt forankret i Evangeliet», sa Caputo.

Tre år etter at han først mottok den guddommelige inspirasjonen til å utbre hengivenheten til rosenkransen, mottok Longo bildet av Vår Frue av Rosenkransen som ble midtpunktet i helligdommen i Pompei. Bildet «var et slitt, medtatt lerret. Det kom til Pompei på en enkel gjødselvogn, men ifølge mannen vi nå anerkjenner som en ‘rosenkransens apostel’, som først ble motløs over ikonets tilstand, ble det vakrere for hver dag som gikk,» fortalte Caputo.

Biskopen av Pompei mintes også de mange evangeliserende og veldedige gjerningene i byen som Longo og hans hustru stod bak, blant annet grunnleggelsen av et barnehjem for jenter og institusjoner for fangers barn.

«Rundt helligdommen – hvis grunnstein ble lagt 8. mai 1876 og som ble konsekrert i 1891 – vokste det frem veier, torg, tjenester, en trikkelinje, jernbanestasjonen, postkontor og arbeiderboliger. Longo gjorde meget, men han betraktet seg alltid, i evangelisk forstand, som en ‘ubrukelig tjener’. For ham var alt verk av Vår Frue av Rosenkransen og hennes mektige forbønn,» sa Caputo.

«Ved roten av enhver fremgang, ved grunnlaget for hele verket i Pompei, sto alltid den hellige rosenkrans – en vidunderlig syntese av Evangeliet, kontemplasjon av Kristus Frelserens ansikt gjennom den himmelske Mors øyne,» la han til.

Longo døde i Pompei i 1926. Hans siste ord var: «Mitt eneste ønske er å se Maria, hun som frelste meg, og som vil frelse meg fra Satans klør.»

«Selv i dag, i Pompei, minner alt oss om hans navn og hans lære,» sa Caputo.

Denne saken ble først publisert av Catholic News Agency, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.