Avtalen mellom Vatikanet og Kina inn i ny fase med pave Leo XIV

ANALYSE: En kinesisk delegasjon ventes til Vatikanet denne måneden for å diskutere fremtiden til den bilaterale avtalen om utnevnelse av biskoper.

Andrea Gagliarducci

En kinesisk delegasjon ventes å besøke Vatikanet i slutten av juni for det faste bilaterale møtet om relasjonene mellom Kina og Vatikanet, inkludert status for avtalen om utnevnelse av biskoper. Nyheten er ennå ikke offisielt bekreftet, men The Register har fått bekreftet informasjonen fra en kilde i Vatikanet og en kilde i Kina.

Møtet er del av en etablert rutine med møter to ganger årlig – ett i Vatikanet og ett i Kina – etter at avtalen om utnevnelse av biskoper ble signert i 2022. Avtalen har siden blitt fornyet tre ganger, men innholdet har så langt vært konfidensielt.

Dette blir det første møtet under pave Leo XIVs pontifikat, og det knytter seg stor interesse til hvordan samtalene vil utvikle seg.

De kinesiske myndighetene, som ved siste fornyelse fikk en fireårig forlengelse fremfor tidligere to år, ønsker nå å gjøre avtalen permanent. Den hellige stol har ikke motsatt seg dette, da en permanent avtale vil åpne for offentliggjøring av vilkårene og bidra til større gjennomsiktighet.

Kontroverser
Det hersker likevel tvil om økt åpenhet er hensiktsmessig. I perioden med sede vacante mellom pave Frans’ død og valget av pave Leo XIV, kunngjorde kinesiske myndigheter utnevnelsen av to hjelpebiskoper, noe som tilsynelatende gikk utenom Den hellige stol. Kardinal Pietro Parolin, Vatikanets statssekretær, presiserte imidlertid 16. mai at disse utnevnelsene var innenfor rammen av avtalen, og at pavens autoritet dermed ikke ble omgått. Normalt er bispeutnevnelser satt på vent i sede vacante-perioder, da det ikke er noen pave til å godkjenne dem.

Kina sender likevel vekslende signaler, med både tegn på «tvang» og tegn på åpenhet. Sist uke anerkjente kinesiske myndigheter biskop Lin Yuntuan (73), som siden 2017 har vært undergrunnsbiskop uten statlig godkjenning. Han ble nylig utnevnt av pave Leo XIV til hjelpebiskop i erkebispedømmet Fuzhou.

Ifølge Asia News var hensikten med anerkjennelsen av biskop Lin å bidra til økt enhet i Fuzhou, et av Kinas viktigste katolske fellesskap, som lenge har vært preget av dype interne splittelser.

I 2017, da Joseph Cai Bingrui (57) ble utnevnt til biskop av Fuzhou – en langt yngre biskop som tidligere hadde vært biskop av Xiamen – oppfordret biskop Lin til «aktivt samarbeid om å veilede presteskapet, nonnene og de troende i Fuzhou til lydighet og støtte til biskop Cai». Han aksepterte til slutt utnevnelsen og lovet å unngå enhver form for splittelse i bispedømmet.

China Catholic, nettstedet til Den patriotiske forening (den statsgodkjente kirken), rapporterte om innsettelsesseremonien.

Seremonien ble ledet av biskop Vincenzo Zhan Silu fra Mindong (en av de to kinesiske biskopene som deltok på synoden i Vatikanet i oktober i fjor), sammen med biskop Cai og biskop Peter Wu Yishun fra prefekturet Shaowu (Minbei) nord i Fujian. Sistnevnte var blant de siste biskopene som ble utnevnt året før under den bilaterale avtalen.

China Catholic rapporterte som vanlig at den nye hjelpebiskopen hadde lovet å «respektere landets grunnlov og lover, verne om nasjonal enhet og sosial harmoni, elske landet og religionen, følge prinsippet om Kirkens uavhengighet og selvstyre, fremme siniseringen av katolisismen i landet, og bidra til oppbyggingen av et moderne sosialistisk land og den omfattende revitaliseringen av den kinesiske nasjonen».

Kinas holdning
Til tross for disse offisielle erklæringene gjenstår et viktig faktum: Kina har anerkjent – eller i det minste gitt inntrykk av å anerkjenne – betydningen av undergrunnsmenighetene, særlig i Fujian. Selv biskop Cai Bingruis forgjenger, biskop Peter Lin Jiashan, som døde i 2023 i en alder av 88 år, var tidligere «undergrunnsbiskop» og hadde vært utsatt for tvangsarbeid. Han ble anerkjent av myndighetene i 2020, innenfor rammen av avtalen mellom Beijing og Den hellige stol.

Den hellige stol har hilst anerkjennelsen av biskop Lin velkommen, men det gjenstår å se hvilken rolle han faktisk får – og om han kan bidra til å bygge bro mellom den offisielle kirken og undergrunnsmenighetene.

Det finnes en presedens. I 2018, rett etter at avtalen ble signert, utnevnte Den hellige stol den «offisielle» biskopen, msgr. Zhan Silu, til ordinarius i bispedømmet Mindong, med den «underjordiske» biskopen Vincenzo Guo Xijin som hjelpebiskop. Sistnevnte ble imidlertid marginalisert, og etter to år trakk han seg fra stillingen etter å ha blitt utsatt for alvorlige restriksjoner, også nylig.

Pave Leo XIV måtte dessuten håndtere valget av to biskopkandidater som ble gjennomført under sede vacante-perioden, med en ny hjelpebiskop i Shanghai og en ny ordinarius i Xinjiang.

Den 28. april ble Wu Jianlin, generalvikar i Shanghai, «valgt» til ny hjelpebiskop i Shanghai av et møte blant medlemmene, og den 29. april ble pater Li Jianlin valgt til biskop i Xinjiang. I Xinjiang finnes imidlertid allerede biskop Joseph Zhang Weizhu, som ble utnevnt i hemmelighet av pave Johannes Paul II i 1991 og som flere ganger har vært arrestert for å ha utført sitt prestelige virke uten statlig godkjenning. Siden 2021 har han vært fengslet på ukjent sted.

Kardinal Parolin presiserte at dette ikke var en «unilateral» utnevnelse, men likevel en form for misbruk, siden bispeutnevnelser normalt ikke skjer under sede vacante-perioder. Dessuten er utnevnelsen av en hjelpebiskop til bispedømmet Shanghai problematisk.

I 2023 kunngjorde kinesiske myndigheter en unilateral beslutning om å overføre biskop Joseph Shen Bin fra bispedømmet Haimen til det ledige bispedømmet Shanghai, hvor hjelpebiskop Thaddeus Ma Daqin har vært i husarrest siden 2012 fordi han nektet å være medlem av Den patriotiske forening. Denne statlige organisasjonen krever at prester registrerer seg som del av siniseringen av Kirken. Pave Frans valgte senere å «helbrede» utnevnelsen, men splittelsen har likevel vedvart.

Den hellige stol strekker hånden ut til Kina
Pave Frans har gjentatte ganger strakt ut hånden mot Kina. Den 7. mars ble Meng Anming, professor i utviklingsbiologi ved Tsinghua-universitetet i Beijing, utnevnt til medlem av Det pavelige vitenskapsakademi. Akademiet er riktignok underlagt pavestolen, men formålet er å inkludere ulike filosofiske og vitenskapelige perspektiver.

Det er derfor ikke overraskende at akademiets medlemsliste består av en bred og mangfoldig gruppe personligheter, hvorav mange ikke er katolikker.

Meng Anming er heller ikke den første kineseren som er blitt medlem av akademiet. Allerede tidlig i juni 2023 ble Bai Tongdong, en kinesisk statsviter som analyserer geopolitikk ut fra nykonfucianistiske prinsipper, tatt opp som medlem.

Senere samme måned arrangerte Det pavelige akademi en workshop med tittelen «Dialog mellom sivilisasjoner og det felles beste». Workshopen hadde som uttalt mål å forstå nye geopolitiske realiteter, særlig med henblikk på Kina og India, ut fra deres egne kulturelle tradisjoner.

Denne tilnærmingen hadde imidlertid startet tidligere. I 2017 fant det sted en internasjonal konferanse om organhandel i Casina Pio IV, akademiets hovedsete. Blant deltakerne var to kinesiske delegater, inkludert Huang Jiefu, leder av Kinas nasjonale komité for organdonasjon og transplantasjon, og tidligere viseminister for helse.

Katolikker i Kina
Elleve kinesiske biskoper er blitt utnevnt under avtalen, med varierende grad av suksess. Den 24. mai, på bønnedagen for kristne i Kina, innstiftet av pave Benedikt XVI, publiserte Asia News et brev fra en undergrunnsprest om det sensitive spørsmålet knyttet til den «offisielle registreringen» som kinesiske myndigheter nå krever av alle prester.

Denne presten bemerket at «for enkelte prester fremstår registreringen som et kompromiss med den politiske makten, noe som skaper en vedvarende skyldfølelse av ‘troskapssvikt’». Han understreket samtidig at det eksisterer en viss «tvetydighet i forholdet til paven». Han påpekte også at selv om pastorale muligheter utvides, følger flere restriksjoner med dette. Blant annet er offentlige feiringer underlagt streng kontroll, den administrative friheten er begrenset, og presteskapet opplever sterk mental belastning på grunn av stadige krav om fornyelse av sertifiseringer. De troende, enten knyttet til den offisielle kirken eller undergrunnskirken, mister gradvis tillit og distanserer seg.

Disse spørsmålene vil stå sentralt under det kommende møtet. Det gjenstår å se hvilken holdning pave Leo XIV vil innta, særlig etter pave Frans’ betydelige steg mot økt åpenhet.