Arbeiderne i vingården: Guds kall og håp for alle

Jesu lignelse om arbeiderne i vingården viser at Gud kaller oss alle – uansett tidspunkt. Pave Leo XIV fremhever i sin generalaudiens at Guds nåde ikke måles i innsats, men i kjærlighet. Lignelsen gir håp i møte med vår egen utilstrekkelighet.

Av EWTN Norge, 5. juni 2025

Pave Leo XIV holdt onsdag den tredje generalaudiensen i sitt pontifikat, og minnet de troende om at selv når vi føler oss ubrukelige eller utilstrekkelige, «minner Herren oss om at vårt liv er verdifullt».

Her følger hele teksten:

Katekesesyklus – Jubelåret 2025. Jesus Kristus, vårt håp. II. Jesu liv. Lignelsene 8. Arbeiderne i vingården. «Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også’» (Matt 20,4)

Kjære brødre og søstre,

Jeg ønsker i dag igjen å rette blikket mot en av Jesu lignelser. Også denne gangen er det en fortelling som gir oss håp. Noen ganger har vi følelsen av at vi ikke finner mening med våre liv; vi føler oss ubrukelige og utilstrekkelige, akkurat som arbeiderne som venter på torget i håp om at noen skal ansette dem. Men tiden går, livet passerer, og vi føler oss ikke anerkjent eller verdsatt. Kanskje ankom vi ikke i tide, andre dukket opp før oss, eller problemer holdt oss tilbake andre steder.

Metaforen om torget er også svært relevant i vår egen tid, fordi markedet er et sted for handel, der dessverre også hengivenhet og verdighet kjøpes og selges for å oppnå en fordel. Når vi ikke føler oss verdsatt eller anerkjent, risikerer vi å selge oss selv til den første som byr. Men Herren minner oss på at vårt liv er verdifullt, og hans ønske er å hjelpe oss å oppdage dette.

Også i dagens lignelse er det arbeidere som venter på at noen skal ansette dem for dagen. Vi befinner oss i kapittel 20 i Matteusevangeliet, og også her møter vi en person med en uvanlig oppførsel, som overrasker og utfordrer oss. Det er vingårdens eier, som selv går ut for å finne sine arbeidere. Det er tydelig at han ønsker å etablere en personlig relasjon til dem.

Som jeg nevnte, gir denne lignelsen oss håp fordi den forteller om en vingårdseier som gjentatte ganger går ut for å finne dem som venter på å finne mening i sine liv. Vingårdseieren går ut allerede ved daggry og returnerer deretter hver tredje time for å finne nye arbeidere til sin vingård. Etter dette mønsteret ville det, etter klokken tre på ettermiddagen, ikke være noen grunn til å gå ut igjen, siden arbeidsdagen sluttet klokken seks.

Denne utrettelige vingårdseieren som for enhver pris ønsker å gi verdi til hvert enkelt menneskes liv, går likevel ut klokken fem. Arbeiderne som fortsatt sto på torget hadde sannsynligvis gitt opp alt håp. Denne dagen hadde ikke gitt noe resultat. Likevel var det fortsatt noen som trodde på dem. Hva er vitsen med å ansette arbeidere kun for den siste timen av arbeidsdagen? Men selv når det ser ut som om vi bare kan gjøre litt i livet, er det alltid verdifullt. Det finnes alltid mulighet til å finne mening, fordi Gud elsker livet vårt.

Vingårdseierens originalitet blir også tydelig på slutten av dagen, ved utbetalingen av lønn. Herren hadde avtalt å gi én denar til de arbeiderne som gikk ut i vingården ved daggry, som tilsvarte en vanlig dagslønn. Til de andre sier han at han vil gi det som er rettferdig. Det er akkurat her lignelsen utfordrer oss: hva er rettferdig? For vingårdseieren, det vil si Gud, er det rettferdig at enhver får det han trenger for å leve. Han kalte arbeiderne personlig, han kjenner deres verdighet, og nettopp derfor ønsker han å lønne dem, og han gir hver av dem én denar.

Fortellingen sier at arbeiderne som hadde jobbet fra dagens første time, ble skuffet: De klarte ikke å se det vakre i vingårdseierens handling, han som ikke var urettferdig, men rett og slett generøs; han tok ikke bare hensyn til innsats, men også til behov. Gud ønsker å gi sitt rike, det vil si et fullt, evig og lykkelig liv, til alle. Og det er nettopp dette Jesus gjør med oss: Han etablerer ikke rangordninger, men gir hele seg til dem som åpner sitt hjerte for ham.

I lys av denne lignelsen kan dagens kristne fristes til å tenke: «Hvorfor begynne å arbeide med en gang? Hvis lønnen er den samme, hvorfor arbeide mer?» Den hellige Augustin svarer på disse spørsmålene ved å si: «Hvorfor avviser du ham som kaller på deg, når du er sikker på belønningen, men usikker på dagen? Vær derfor forsiktig, så du ikke tar fra deg selv det han har lovet deg ved å utsette det.»

Jeg vil særlig si til de unge: Ikke vent, men svar med entusiasme på Herren som kaller oss til å arbeide i hans vingård. Ikke nøl, brett opp ermene, for Herren er generøs, og dere vil ikke bli skuffet! Ved å arbeide i hans vingård vil dere finne svaret på det dype spørsmålet dere bærer inni dere: Hva er meningen med mitt liv?

Kjære brødre og søstre, la oss ikke bli motløse! Selv i livets mørke øyeblikk, når tiden går uten å gi oss de svarene vi søker, la oss vende oss til Herren som igjen vil komme ut og finne oss der vi venter på ham. Han er generøs, og han vil snart komme!

[1] Preken 87, 6, 8.

Spesielle hilsener:

Jeg ønsker de engelsktalende pilegrimene og besøkende som deltar på dagens audiens varmt velkommen, særlig dere som kommer fra England, Skottland, Irland, Finland, Kenya, India, Indonesia, Sør-Korea, Filippinene og USA. Nå som vi forbereder oss til å feire pinsen, påkaller jeg en rik utgytelse av Den hellige ånds gaver over dere og familiene deres. Gud velsigne dere!

Oppsummering av Den hellige fars ord:

Kjære brødre og søstre: I vår pågående katekese over jubelårets tema «Jesus Kristus, vårt håp», reflekterer vi i dag over Jesu lignelse om arbeiderne som kom i siste time (Matt 20,1-16). Vingårdseieren, som gir samme lønn også til arbeiderne som begynte i ellevte time, er et bilde på Gud vår Far, som stadig går ut for å lete etter dem som kommer til ham. Hans kjærlighet og generøsitet belønner rikelig de som, uansett hvor sent, svarer på hans invitasjon om å få del i hans rike med fullt og evig liv. Gud oppgir oss aldri; han er alltid klar til å ta imot oss og gi mening og håp til våre liv, uansett hvor håpløs situasjonen virker og hvor ubetydelige våre meritter kan synes å være. Måtte vi alle, og særlig våre unge, være generøse og entusiastiske i å svare på hans kall til å arbeide i hans vingård!