Den siste endringen i kardinalskollegiet fant sted 24. februar, da kardinal José Luis Lacunza Maestrojuán fylte 80 år og dermed ble strøket fra rekken av valgbare kardinaler. Noen uker tidligere, den 12. februar, fylte også kardinal Pedro Ricardo Barreto Jimeno 80 år og er derfor ikke lenger kvalifisert til å avgi stemme i et konklave.

For øyeblikket er det 129 kardinaler som kan avgi stemme i et konklave, ni flere enn det maksimale antallet på 120 som ble satt av Paul VI og bekreftet av alle hans etterfølgere.

I løpet av sine 11 år som pontifex har pave Frans innkalt til ni konsistorier for å utnevne nye kardinaler. I løpet av denne prosessen har han utnevnt 142 kardinaler, inkludert 113 valgbare og 29 ikke-valgbare, fra 70 nasjoner. Av disse nasjonene hadde 22 aldri hatt en kardinal før.

Dette aktivitetsnivået står i kontrast til Johannes Paul II, som innkalte til ni konsistorier i løpet av et 27 år langt pontifikat, og pave Benedikt XVI, som innkalte til fem konsistorier på åtte år. Rekorden for nye røde hatter tilhører likevel Johannes Paul II, som utnevnte 231 nye kardinaler i løpet av sitt pontifikat.

Hvis et konklave skulle begynne i dag, ville det være 94 nye kardinaler utnevnt av pave Frans, 27 utnevnt av Benedikt XVI og åtte utnevnt av Johannes Paul II. For å velge paven trengs det 86 stemmer (to tredjedeler av forsamlingen), og kardinalene som er utnevnt av pave Frans utgjør mer enn to tredjedeler.

Slik vil kardinalkollegiet se ut ved utgangen av 2024

Innen utgangen av 2024 vil imidlertid ytterligere 10 kardinaler miste stemmeretten i konklavet. Hvis pave Frans ikke innkaller til et nytt konsistorium innen utgangen av året, vil antallet kardinaler derfor igjen være under det maksimale antallet på 120.

Blant de 10 kardinalene som fyller 80 år i løpet av de neste månedene, finner vi kardinal Luis Francisco Ladaria Ferrer, prefekt emeritus for Troskongregasjonen, som regnes som innflytelsesrik, men som lenge har ønsket å trekke seg fra sine offentlige verv etter å ha bedt paven om å bli fritatt fra å delta i synoden om synodalitet. Også kardinal Marc Ouellet, prefekt emeritus for Dikasteriet for biskoper, fyller 80 år.

For de fire andre kardinalene som fyller 80 år i løpet av de neste 10 månedene, må paven finne en etterfølger til deres respektive roller, ettersom de alle fortsatt er i aktiv tjeneste. Det dreier seg om erkebiskopen av Boston og president for den pavelige kommisjonen for beskyttelse av mindreårige, kardinal Sean Patrick O’Malley (29. juni), kardinal Mauro Piacenza (15. september), erkebiskopen av Caracas i Venezuela, kardinal Baltazar Enrique Porras Cardozo (10. oktober) og erkebiskopen av Bombay i India, kardinal Oswald Gracias (24. desember).

O’Malley og Gracias er også medlemmer av kardinalrådet som paven har opprettet for å reformere og styre den romerske kurien.

Kardinal Louis-Marie Ling Mangkhanekhoun, apostolisk vikar i Vientiane i Laos, fyller også 80 år i 2024, det samme gjør kardinal Polycarp Pengo, erkebiskop emeritus i Dar-es-Salam i Tanzania, kardinal Jean-Pierre Ricard, erkebiskop emeritus i Bordeaux i Frankrike, og kardinal John Njue, erkebiskop emeritus i Nairobi i Kenya.

I lys av det ovennevnte vil det ved utgangen av 2024 være 91 kardinaler utnevnt av pave Frans, mens antallet kardinaler utnevnt av tidligere paver vil være drastisk redusert. Ved et fremtidig konklave vil det faktisk bare være 22 kardinaler som er utnevnt av Benedikt XVI og seks av Johannes Paul II.

Et Frans-lignende konklave?

Disse tallene tyder på at valget av en etterfølger til pave Frans raskt kan bli orientert mot en paveprofil som ligner på Frans’. I realiteten kan imidlertid utfallet av konklavet bli et helt annet.

Som regel har paver innkalt til konsistorium for å diskutere og rådføre seg med kardinalene om viktige spørsmål for kirkens liv.

I løpet av sitt pontifikat har pave Frans imidlertid bare innkalt til konsistorium tre ganger for å diskutere aktuelle saker. Første gang var i 2014, da både for å utnevne nye kardinaler og for å diskutere familiespørsmål der kardinal Walter Kasper innledet.

I 2015 ble kuriereformen diskutert, og i 2022 ba paven kardinalene om å ta hensyn til kuriereformen han nettopp hadde etablert med den apostoliske konstitusjonen Praedicate Evangelium.

Det siste konsistoriet skilte seg også fra det vanlige mønsteret hva diskusjoner angikk. Kardinalene var samlet i mindre språkgrupper. Ikke alle fikk anledning til å tale foran hele forsamlingen, og flere av dem etterlot seg skriftlige dokumenter om hva de ville ha sagt til de andre medlemmene av kardinalkollegiet. Selv om denne strukturen ble presentert som et forsøk på å gjøre diskusjonen mer effektiv, tok den bort tradisjonelt viktige øyeblikk av interaksjon og gjensidig forståelse.

Dette er ikke bare små detaljer. Diskusjonene som finner sted under konsistoriene gjør det mulig for kardinalene å bli bedre kjent med hverandre og for de involverte å presentere  seg selv mer presist.

For eksempel ble kardinal Karol Wojtylas kandidatur som pave et resultat av noen av disse diskusjonene, samt det faktum at Paul VI hadde bedt ham om å preke under fasteretretten i kurien i 1976. Selv om Wojtyla var en myndig og velkjent skikkelse, ville det ikke ha vært lett å få støtte fra de andre kardinalene hvis han ikke hadde hatt mulighet til å gjøre seg kjent ved disse anledningene.

Det neste konklavet vil derfor starte med et visst handikap i og med at kardinalene ikke kjenner hverandre like godt. Dette kan på den ene siden være en fordel for dannelsen av pressgrupper som kan styre konklavet i den ene eller andre retningen. Men på den annen side vil det sannsynligvis også gjøre utfallet mer uforutsigbart. Selv om pave Frans har utnevnt mer enn to tredjedeler av kardinalene, er det allikevel ikke sikkert at den paven som velges i et fremtidig konklave vil ha samme profil som pave Frans.

En reform av konklavets regler på trappene?

Per i dag er det den apostoliske konstitusjonen Universi Dominici Gregis, som ble kunngjort av Johannes Paul II i 1996, som regulerer konklavet. Konstitusjonen fastslo blant annet at fra og med den 34. avstemningen (eller fra og med den 35. hvis det også fant sted en avstemning på konklavets åpningsdag) er absolutt flertall nok til å velge en pave.

Denne bestemmelsen ble endret av Benedikt XVI i 2007 med motu proprio De Aliquibus Mutationibus in Normis de Electione Romani Pontificis. Ifølge den nye regelen skal det ved den 34. eller 35. valgomgangen, i tilfelle “dødt løp”, avholdes en omkamp mellom de to kardinalene med flest stemmer, som imidlertid ikke kan delta i avstemningen. Valget vil imidlertid bare finne sted hvis en av de to får to tredjedeler av stemmene, som forventet i alle andre avstemninger.

Disse reglene tar sikte på å oppnå bred enighet om hvem som skal velges til pave, som dermed kan regne med støtte fra hele kardinalkollegiet.

Det har i lengre tid vært snakk om at pave Frans ønsker å reformere reglene for konklavet. Blant reformene som kan komme på tale, er å senke kravet til beslutningsdyktighet ved pavevalget fra og med den 15. valgomgangen, å utelukke kardinaler over 80 år fra generalkongregasjonene, det vil si møtene før konklavet, der både kardinaler med og uten stemmerett deltar, og å strukturere selve generalkongregasjonene på en ny måte, etter modell av det siste konsistoriet – det vil si med inndeling av kardinalene i arbeidsgrupper og rapporter som overlates til en ordstyrer.

Det er imidlertid ikke offisielt kunngjort noen studie for å endre reglene for konklavet. Kardinal Gianfranco Ghirlanda, som de siste årene har blitt pavens betrodde kanoniske advokat, skal ha foreslått noen reformutkast, men heller ikke dette er bekreftet.

Det gjenstår derfor å se om disse ryktene om en reform av konklavets regler er et resultat av ærlige diskusjoner eller bare agitasjon og spekulasjoner i møte med pave Frans’ velkjente uforutsigbarhet.