Nyheter · IRAK
Kaldeisk erkebiskop ber patriark forsvare identiteten til kristen bydel i Irak
Erkebiskop Bashar Matti Warda appellerte til den kaldeiske patriarken Paul III Nona om å være en stemme for Ankawa, Iraks største kristne bydel.
Erkebiskop Bashar Matti Warda i den kaldeisk-katolske erkeeparkien i Erbil i Irak appellerte til den kaldeiske patriarken Paul III Nona om å stå sammen med Ankawa – en bydel i Erbil i Kurdistan-regionen i Irak og hjem for landets største kristne samfunn – og være folkets stemme overfor beslutningstakerne, slik at innbyggerne kan gjenvinne retten til å ha medbestemmelse over fremtiden for byen og jorden sin.
Den kaldeiske patriarken Paul III Nona (tidligere erkebiskop Amel Shamon Nona) ble valgt i april og formelt innsatt i St. Josefs katedral i Bagdad i slutten av mai.
Under en velkomstseremoni for den kaldeiske patriarken i St. Josefs katedral i Ankawa sa Warda at valget av Ankawa som første stopp på Nonas besøk utenfor hans patriarkalske eparki bar et tydelig budskap til folket der: «Dere er i mitt hjerte.»
Kristen identitet tross utfordringer
Warda minnet om de dype kristne røttene i den historiske regionen Adiabene – dagens Erbil og områdene rundt – og dens kirke, kjent for sine ledere, martyrer og utholdenhet midt under forfølgelse.
Han minnet særlig om massakren ved citadellet i Erbil i 1310, som tvang kristne til å flykte til Mosul og til byene og landsbyene på Ninive-sletten.
– Likevel ble troen ikke slukket, sa han.
Ankawas særskilte rolle
Erkebiskopen roste Ankawa for å ha bevart sin kristne identitet gjennom århundrene og for å ha forblitt et levende vitnesbyrd om utholdenhet til tross for forfølgelse og motgang. På 1500-tallet, sa han, var Ankawa blitt den eneste gjenværende landsbyen i området med en stor kristen befolkning.
– I hver prøvelse vår kirke gjennomlevde, var Ankawa et tilfluktssted med dører som aldri var stengt, sa Warda, særlig under tvangsfordrivelsen i 2014.
Hva skjedde i 2014?
Okkupasjonen av Mosul og byene og landsbyene på Ninive-sletten utført av terrororganisasjonen ISIS førte til tvangsfordrivelse av kristne, hvorav mange flyktet til Kurdistan-regionen i Irak. Ankawa og byene og landsbyene i den kaldeiske erkeeparkien i Erbil ble blant deres viktigste tilfluktssteder.
I sitt siste hyrdebrev bemerket Warda at Ankawa i løpet av få uker sommeren 2014 tok imot mer enn 13 200 fordrevne familier. De ble innlosjert i kirker, skoler, menighetssaler og karitative hjem. Joint Episcopal Relief Committee og Chaldean Mercy Association bidro til å organisere den første innsatsen, med midlertidig husly, mat, vann, madrasser og andre grunnleggende behov i mer enn 26 små, mellomstore og store leirer.
Innbyggerne i Ankawa åpnet sine hjerter for å ta imot sine forfulgte brødre og søstre, og byen ble hjem for den største samlingen av kristne i Irak og et trygt tilfluktssted for dem.
I flere år har Ankawa stått overfor flere utfordringer knyttet til politisk representasjon og offentlige tjenester. Mange innbyggere mener at bruken av jordbruksland til boliginvesteringsprosjekter bidrar til demografisk endring og reduserer grønne og dyrkede områder. Disse bekymringene har vokst i takt med utbredelsen av utelivs- og underholdningssteder i boligstrøk.
En bevisst utestengelse
Kirken mener det er urettferdig at Ankawas unge retter sin frustrasjon mot Kirken i disse spørsmålene. Warda understreket at Den kaldeiske kirke siden 2011 har vært utestengt fra å ha siste ord i saker som gjelder Ankawa og byens fremtid, til tross for at den, som han uttrykte det, er «eier av jorden, historien og folket».
Han pekte på flere saker som opptar offentligheten i Ankawa, blant annet at det i nesten halvannet år ikke er blitt utnevnt en permanent distriktsordfører «av ukjente grunner».
Warda sa at sannheten, som er skjult for dem som legger skylden på Kirken for Ankawas situasjon og falskt anklager den for likegyldighet eller medskyldighet, er at «vår utestengelse som Kirke var bevisst, og tjente snevre interesser hos dem som dro fordel av den, på bekostning av byens beste og folkets fremtid».
– Dette er mitt vitnesbyrd for historien, la han til. – Jeg legger det frem for Gud og for dere.
Han oppfordret Kirkens unge, som han kalte «dens håp og dens morgendag», til å holde fast ved sin jord, arbeide tålmodig og holde ut i sine krav, og sa at deres berettigede sinne alene ikke kan bygge en fremtid.
– Vår far patriarken er med oss, sa Warda, og la til at «sannheten vil nå frem til Kurdistan-regjeringen, som oppriktig ønsker at de kristne skal bli værende og blomstre».
Warda understreket også at Kirken ikke har forholdt seg passiv, men har arbeidet for å tjene sitt folk på praktiske og virkningsfulle måter gjennom «resultater oppnådd til tross for omstendighetene, ikke på grunn av dem».
– La handlingene tale for oss, ikke ordene, sa han.
Han fremhevet erkeeparkiets katekeseprogrammer for alle aldersgrupper, dets aktive ungdomspastorale tiltak som hjelper unge mennesker til å forbli rotfestet i sin tro og sitt land, byggingen av fire nye kirker, tre av dem i Ankawa, samt fire skoler, et universitet, et sykehus og Radio Maryam. Til sammen, sa han, gir disse institusjonene mer enn 800 arbeidsplasser for kvalifiserte innbyggere i Ankawa, i tillegg til hjelpetjenester og bistand til fattige og trengende.
Ankawa omfatter rundt 75 000 kristne fra de apostoliske kirkene – katolske og ortodokse – samt evangeliske fellesskap. I dag står Ankawa overfor utfordringen med å bevare sitt religiøse særpreg og verne om sin historiske identitet.
Av Georgena Habbaba · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
