Irakiske kristne står overfor politiske utfordringer før valget

Mer enn 30 kristne kandidater kjemper om fem kvoteplasser i forkant av parlamentsvalget i november. Samtidig advarer kirkeledere mot politisk utnyttelse og etterlyser reformer som sikrer reell kristen representasjon.

Av Georgena Habbaba, 26. august 2025

Mens Iraks uavhengige valgkommisjon offentliggjør de endelige listene over politiske koalisjoner, partier og enkeltkandidater, henger et kritisk spørsmål over landets kristne samfunn: Blir deres stemme faktisk hørt i beslutningsprosessene, eller blir den ofret til fordel for politiske partier og innflytelsesrike blokker?

Over 30 kristne kandidater, som stiller individuelt eller via bestemte blokker og partier, konkurrerer om de fem setene som er reservert for dem etter irakisk valglov. Setene er fordelt på provinsene Bagdad, Ninive, Kirkuk, Dohuk og Erbil. Samtidig har den uavhengige valgkommisjonen nylig diskvalifisert tre av kandidatene av ulike grunner.

For å tiltrekke seg kristne velgere har flere valgenheter og koalisjoner dukket opp i det observatører beskriver som «politisk utnyttelse av den kristne komponenten». Til tross for ulik politisk tilhørighet og uenighet om flere spørsmål, deler de en felles strategi: å bruke kristne navn og å konkurrere aggressivt om de fem setene. Dette har skapt alvorlig bekymring for uavhengigheten i kristne politiske beslutninger i det kommende parlamentet.

Oppfordring til handling

Til tross for en markant nedgang i den kristne befolkningen i Irak de siste tiårene, særlig etter at mange ble tvangsfordrevet av IS i 2014, har lederen for den kaldeiske katolske kirke, kardinal Louis Raphael Sako, konsekvent oppfordret irakere – særlig kristne – til å delta i det kommende valget. Han understreker den avgjørende rollen hver enkelt kan spille i å forme landets fremtid.

Sako, hvis kirke representerer flertallet av Iraks kristne, har lenge tatt til orde for at stemmegivning til kvoteplassene forbeholdes kristne velgere. Han uttrykker økende bekymring og påpeker at trusselen om utvandring tiltar «på grunn av væpnede fraksjoner som tar kontroll over byene deres, særlig på Ninevesletten, sammen med utpressing, trakassering og konfiskering av kvoter og regjeringsposisjoner – samtidig som effektive tiltak for å beskytte deres rettigheter og sikkerhet fortsatt mangler».

Beskyldninger og demografisk nedgang

Beskyldningene flyr fortsatt mellom de såkalte «kristne» alliansene, der grupper anklager hverandre for å være kontrollert av større, ikke‑kristne partier og for å kapre kvoteplasser uten å gi reell kristen representasjon. Den interne striden fortsetter mens det kristne samfunnet opplever vedvarende demografisk nedgang og krevende levekår.

Samtidig får nye parlamentariske skikkelser økt innflytelse, ofte med suksess som tilskrives ikke‑kristne stemmer, ettersom de oppfattes å stå nær mektige politiske partier og allianser.

Kravene om reform av valgloven blir stadig sterkere, med forslag om endringer som kan hindre at kvoteplassene fanges opp av utenforstående. Talsmenn for reform mener dette er nødvendig for å sikre at de kristne velgernes stemme blir hørt uten marginalisering, avhengighet eller utnyttelse.

Når valget nærmer seg, gjenstår et kritisk spørsmål: Vil det kommende valget gi ekte kristne representanter en reell mulighet til å vinne – eller vil historien gjenta seg?

Denne saken ble først publisert av ACI MENA, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.