Nyheter · VERDEN
Trump kunngjør fredsavtale med Iran og stans i fiendtlighetene
Israel er imidlertid ikke part i avtalen og gjennomførte luftangrep mot Beirut etter at Hizbollah skjøt prosjektiler inn i Israel søndag.
President Donald Trump kunngjorde 14. juni at USA og Iran var blitt enige om en avtale som skulle avslutte flere måneder med fiendtligheter som har kostet tusenvis av mennesker livet.
I et innlegg på Truth Social erklærte Trump: «Avtalen med Den islamske republikken Iran er nå fullført. Gratulerer til alle!»
Han la til: «Jeg autoriserer herved fullt ut en avgiftsfri åpning av Hormuzstredet og, samtidig med dette, umiddelbar oppheving av USAs marineblokade. Verdens skip, start motorene. La oljen strømme!»
En formell signeringsseremoni er planlagt 19. juni i Sveits.
Mellom 7 500 og 10 000 mennesker har dødd siden krigen brøt ut i februar, med hoveddelen av dødsfallene i Iran og Libanon. Sivile dødsfall i regionen anslås til mellom 2 500 og 4 000. USA har mistet 13 militært ansatte i konflikten.
Avtalen ventes å gjenåpne Hormuzstredet, oppheve USAs marineblokade av iranske havner og omfatte en periode på 60 dager for videre forhandlinger, særlig om Irans atomprogram, ifølge Associated Press.
Avtalen behandler bare delvis spørsmålene som utløste konflikten, som begynte med israelske luftangrep støttet av USA, der Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, ble drept 28. februar.
Selv om avtalen krever at Iran avstår fra å produsere eller skaffe seg atomvåpen og opprettholder dagens atomstatus quo i forhandlingsperioden på 60 dager, omfatter den ikke en full avvikling av Irans atomprogram eller fjerning av landets lager av høyanriket uran.
Avtalen krever heller ikke at Iran stanser finansiering, bevæpning eller styring av sitt nettverk av militante grupper, blant dem Hizbollah.
Disse spørsmålene er utsatt til fremtidige samtaler.
Ifølge Pakistans statsminister Shehbaz Sharif, som var mekler i fredsavtalen, krever avtalen «umiddelbar og permanent avslutning av militære operasjoner på alle fronter, også i Libanon».
Hizbollah skjøt imidlertid prosjektiler fra Libanon inn i Israel søndag, noe som førte til at Israel, som fastholder at landet har rett til å svare på Hizbollah-angrep, gjengjeldte ved å angripe Beiruts sørlige forsteder.
Både Iran og Trump kritiserte Israels luftangrep. I et eget Truth Social-innlegg tidligere samme dag skrev Trump: «Morgenens angrep på Beirut skulle ikke ha funnet sted, særlig på en spesiell dag da vi er så nær en fredsavtale med Iran.»
Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som gjentatte ganger har uttalt at Israel «ikke er part» i avtalen, sa at angrepene var rettet mot Hizbollahs terrorinfrastruktur og et kommandosenter tilhørende Hizbollah.
Pave Leos gjentatte appeller om fred
Fredsavtalen kommer etter gjentatte fredsappeller fra pave Leo XIV. Han har konsekvent oppfordret alle parter til å vende tilbake til dialog og verne uskyldige liv.
I april uttalte paven: «Søk alltid fred og avvis krig … særlig en krig som mange har sagt er en urettferdig krig.»
Trump reagerte på Leos uttalelser, noe som førte til en offentlig strid der presidenten anklaget paven for å si at Iran «kan ha et atomvåpen», til tross for pavens gjentatte oppfordringer til atomnedrustning.
«Kirken har i årevis talt mot alle atomvåpen, så det er ingen tvil om det», sa Leo som svar 5. mai.
«Den freden Jesus gir oss, er ikke bare våpnenes taushet, men freden som berører og forvandler hjertet til hver enkelt av oss!» sa paven i sitt påskebudskap «urbi et orbi». «La oss bli forvandlet av Kristi fred!»
Kunngjøringen om fredsavtalen kommer samme dag som Trumps 80-årsdag.
Av Amira Abuzeid · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
