Nyheter · Pavens besøk i Spania
Ti sterke øyeblikk fra pave Leo XIVs reise til Spania
Den hellige fars besøk fra 6. til 12. juni førte ham til Madrid, Barcelona, Kanariøyene og Tenerife.
Fra fullsatte plasser og følelsesladde møter med de troende til tydelige oppfordringer om fred, enhet og evangelisering bød pave Leo XIVs nylige besøk i Spania på mange minneverdige øyeblikk. Den hellige far besøkte Madrid, Barcelona, Kanariøyene og Tenerife fra 6. til 12. juni.
Gjennom hele reisen møtte paven katolikker over hele landet, samtidig som han løftet frem Spanias rike åndelige arv og oppmuntret de troende til å fornye sin tro i en stadig mer sekulær verden.
Her er 10 av de sterkeste øyeblikkene fra pave Leos besøk i Spania:
1. Over en million katolikker deltar i Corpus Christi-prosesjon med pave Leo i Madrid
Et av de mest slående øyeblikkene kom under den eukaristiske prosesjonen på høytiden Corpus Christi, da 1,6 millioner mennesker samlet seg på berømte Plaza de Cibeles i Madrid for å delta i pavens messefeiring, prosesjon og eukaristiske velsignelse.
I Madrid sa pave Leo at Corpus Christi er «mer enn bare enda en feiring i den liturgiske kalenderen … Det er en måte å vende tilbake til troens hjerte på, for å fornye vår kjærlighet og troskap mot Gud.»
2. Pave Leo møter overgrepsofre
På den tredje dagen av sin apostoliske reise til Spania møtte pave Leo seks ofre for overgrep begått «av medlemmer av presteskapet og Kirken» i landet.
Vatikanet opplyste at ofrene var «ledsaget av kirkelig personell som arbeider med å støtte og følge opp ofre».
Under det timelange møtet delte ofrene sine «smertefulle personlige erfaringer» med Den hellige far, og hver person la frem «forslag for å gjøre Kirkens respons på slike tragiske saker mer effektiv».
Kort tid før møtet med ofrene oppfordret Den hellige far de spanske biskopene til å møte «svøpen» som overgrep i Kirken utgjør, «med lytting, sannhet, rettferdighet, oppreisning og en stadig mer besluttsom innsats for forebygging og en omsorgskultur».
«Hver sårede person må kunne finne oppriktig lytting, mottakelse, beskyttelse og reelle veier til helbredelse», sa Den hellige far.
3. Pave Leo blir den første paven som taler til Spanias parlament
Pave Leo XIV ble den første paven i historien som talte til Spanias parlament da han henvendte seg til de folkevalgte mandag 8. juni, på den tredje dagen av sin apostoliske reise.
Selv om han er den tredje paven som besøker Spania, etter den hellige Johannes Paul II og pave Benedikt XVI, hadde ingen av Leos forgjengere talt til den lovgivende forsamlingen som representerer det spanske folk.
Paven fikk nesten sju minutters applaus ved slutten av talen, der han oppfordret lovgiverne til å verne menneskelivet fra unnfangelsen til naturlig død.
4. Paven hedrer Vår Frue av Almudena med Den gylne rose
En av de største andaktene blant spanske katolikker er andakten til Vår Frue av Almudena, Madrids vernehelgen.
Ifølge tradisjonen, da mauriske styrker invaderte området i år 712, skjulte innbyggerne i Madrid i hemmelighet sin kjære statue av Jomfru Maria inne i de tykke steinmurene i byens festning, og satte to tente lys ved siden av den. I 1085, etter at kong Alfonso VI gjenerobret Madrid, lette de kristne etter statuen. Mens de gikk i prosesjon rundt bymurene, smuldret en del av muren mirakuløst bort og avdekket statuen, fullkomment bevart, med lysene fortsatt brennende etter flere århundrer.
Den 8. juni fikk denne vedvarende hengivenheten et av Kirkens høyeste tegn på anerkjennelse da pave Leo XIV tildelte den historiske statuen Den gylne rose.
«Som et tegn på pavens ærbødige sønnlige kjærlighet til Jomfru Maria vil jeg legge Den gylne rose ved hennes føtter», sa Leo under en seremoni i Madrids katedral Santa María la Real de la Almudena.
Den pavelige æresbevisningen – en av de høyeste utmerkelser en pave kan gi et mariansk bilde eller en helligdom – anerkjenner den dype hengivenheten generasjoner av spanske katolikker har vist Den salige Jomfru under tittelen Almudena.
Den nøyaktige opprinnelsen til skikken med å gi Den gylne rose er ukjent, selv om den regnes som en av de eldste pavelige tradisjonene. Den tidligste pålitelige opptegnelsen er fra 1096, da pave Urban II sendte en slik rose til Fulcone d’Angers.
5. Pave Leo betror sitt pontifikat til Vår Frue av Montserrat
Mens han var i Montserrat, besøkte Den hellige far klosteret Montserrat, som ligger mellom ruvende fjellformasjoner som minner om skulpturerte figurer av dyr eller gjenstander.
Ved foten av Montserrat, etter å ha bedt rosenkransen, løftet paven frem sin bønn: «La oss be henne hjelpe oss å kle oss bare i Guds rustning.»
Han la til: «La oss også betrakte hvordan Jomfruen holder jordkloden i sin høyre hånd, et tegn på hennes moderlige omsorg, for hele verden har en plass i hennes hjerte. Hun inviterer oss til å erkjenne hverandre som brødre og søstre, slik at ingen blir utelukket, og slik at fellesskapet er sterkere enn enhver splittelse», la han til.
Maria-bildet som nå æres, er en romansk treskulptur fra 1100-tallet, litt over 90 centimeter høy, som fremstiller Den salige Jomfru Maria med Jesusbarnet. Med unntak av ansiktene og hendene er statuen dekket av gull, mens Jomfruens mørke hudfarge har gitt henne det folkelige tilnavnet «La Moreneta».
«Jeg er glad for å komme til La Morenetas føtter for å betro henne min petrinske tjeneste, med full tillit til hennes moderlige forbønn, og Kirkens misjon i en verden som roper etter rettferdighet og fred», sa paven.
6. Pave Leo ber med en ung manns rosenkrans – og gir den tilbake
Mens han var i Barcelona, gikk et møte mellom paven og en ung mann ved navn Sergi viralt. (gikk viralt)
Under pavens besøk til helligdommen for Vår Frue av Montserrat rakte Sergi rosenkransen sin til Leo. Paven la den i lommen før han noen minutter senere brukte den til å be under arrangementet.
«Jeg ville bare at han skulle velsigne den, det var alt, men han spurte meg: ‘Er den til meg?’ Og jeg kommer ikke til å si nei, så selvfølgelig sa jeg ja, og han beholdt den», sa den unge mannen til EWTN News.
Men historien sluttet ikke der. Uventet, etter arrangementet, klarte Sergi å få tilbake sitt dyrebare sakramental, som nå var blitt bedt med av paven.
7. Pave Leo besøker graven til ærverdige Antoni Gaudí
Før han feiret messe i Sagrada Familia-basilikaen i Barcelona, tok pave Leo seg tid til å besøke krypten, be foran Det hellige sakrament og tenne et lys ved graven til ærverdige Antoni Gaudí, som tegnet den ikoniske basilikaen for mer enn hundre år siden.
Gaudí, kjent som «Guds arkitekt», døde i 1926 og er gravlagt i basilikaens krypt. Han var kjent for sin sterke personlige tro og hengivenhet til byggingen av Sagrada Família.
Vatikanet kunngjorde 14. april 2025 at pave Frans formelt hadde anerkjent Gaudís «heroiske dyder», et viktig skritt i helligkåringsprosessen. To mirakler som tilskrives Gaudís forbønn, kreves nå for at han skal kunne helligkåres.
8. Pave Leo feirer messe i ikoniske Sagrada Familia-basilikaen
En av de historiske milepælene under pave Leos besøk i Spania var muligheten til å virkeliggjøre Antoni Gaudís drøm: innvielsen og velsignelsen av Jesu Kristi tårn, nøyaktig på hundreårsdagen for den store arkitektens død.
Det spektakulære sentrale spiret krones av et hvitt kors som gjør basilikaen til den høyeste i verden, og det vil åpnes for besøkende fra 2028.
Etter messen gikk Leo XIV ut for å velsigne og innvie Jesu Kristi tårn under en storslått feiring med lys og kirkemusikk, der paven, snarere enn bare å sette sitt stempel på et ferdig verk, trakk opp en kurs for kristne.
«Sagrada Família er verdens høyeste kirke – ikke for å hevde seg i verdslige rangeringer, men for å lede Guds folk på vandring gjennom dette landet, Catalonia, med korset som lyser opp veien som en lampe tent i forventning om Brudgommens gjenkomst», fastslo han.
«Hele byen Barcelona og hele Catalonia samles i dette tempelet – som selv er et tegn på enhet og harmoni for hele Spania – og løfter blikket for å møte ansiktet til Gud Faderen, strålende i hans Sønn som er blitt menneske, Jesus Kristus», la paven til.
9. Pave Leo velsigner et kors laget av tre fra migrantbåter
I havnen i Arguineguín på Gran Canaria – et sted som ble et symbol på migrasjonskrisen på Kanariøyene – avla pave Leo et sterkt vitnesbyrd om hvert menneskes verdighet. På en kai merket av lidelsen og tapet til dem som kom etter farlige reiser over Atlanterhavet, ba han for migranter, fordømte menneskehandel og kalte verden til en dypere samvittighetsransakelse.
Besøket ble avsluttet ved bildet av Vår Frue av Karmel, sjøfolks vernehelgen, der Den hellige far velsignet et minnekors laget av treverk fra migrantbåter og reist til ære for dem som mistet livet på havet. Ved å betro migranter og alle som legger ut på farlige reiser til hennes moderlige omsorg, forvandlet han et sted som en gang var kjent for tragedie, til et tegn på håp og erindring.
10. Pave Leo retter et kraftfullt budskap til menneskehandlere
På den siste dagen av sin pavereise hevet pave Leo stemmen med uvanlig kraft.
På Tenerife talte han mot menneskehandlere – dem som krever svimlende summer for å la migranter krysse havet, og dem som slavebinder dem nådeløst.
«For hvert liv som går tapt, hver familie som blir bedratt, hver kropp som blir underkuet, hver kvinne som blir truet, hver arbeider som blir utnyttet, må dere tre frem for den guddommelige rettferdighet», sa paven.
«Bryt disse lenkene og sett fri dem dere holder i trelldom», la han til. «Gi tilbake det som er tatt, og gjør bot så langt dere kan.»
Leo erklærte med styrke: «Stans. Omvend dere.»
For dem som tjener på andres lidelse, lot Den hellige far døren tilbake til Gud stå åpen.
«Omvend dere mens det ennå er tid», sa han, «for Guds barmhjertighet kan nå selv den mest forherdede synder, men den går bare inn gjennom sannhetens, rettferdighetens og omvendelsens trange port.»
Av Francesca Pollio Fenton · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
