Nyheter
Pave Leo XIV i Barcelona: Katolikker skal være «martyrer» for enheten
Etter en begeistret velkomst i den katalanske hovedstaden ba paven middagsbønnen i Barcelonas katedral og oppfordret de troende til å være «vitner og profeter for enheten».
BARCELONA, Spania – Pave Leo XIV brukte tirsdag formiddag til å takke de tusenvis av frivillige som hadde bidratt til å organisere hans apostoliske reise til Spania, før han satte kursen mot Barcelona for å komme i nær berøring med de gamle sporene etter landets dypt rotfestede kristne tro.
I Katedralen for Det hellige kors og den hellige Eulalia, der byggingen begynte mot slutten av 1200-tallet på stedet der det tidligere hadde stått oldkristne og romanske kirker, og som et århundre senere ble en av de viktigste juvelene i europeisk gotisk arkitektur, ba paven middagsbønnen sammen med rundt 500 troende.
Flere hundre ventet utenfor katedralen for å vise sin hengivenhet. Mange vinket med Vatikanets flagg.
Folkemengden brøt ut i begeistring da han ankom. Paven ble ledsaget av kardinal Juan José Omella, erkebiskop av Barcelona, som gjorde tegn med hendene for å vise dem som ventet utenfor, at paven måtte videre. Flyet med Leo XIV om bord hadde landet i den katalanske hovedstaden 40 minutter forsinket.
Under seremonien satt paven i den eldste stolen – katedraen, eller biskopstolen – i byen som fortsatt er i bruk. Ifølge nyere forskning går den minst tilbake til katedralens konsekrering i 1058.
I sin preken oppfordret Leo XIV katolikker til å være byggere av fellesskap.
– Kjære brødre og søstre: Det er i denne ånden også vi, i en verden som er revet i stykker av kriger og splittelser, i et samfunn som blir stadig mer fragmentert og individualistisk, ønsker å være «martyrer» – det vil si vitner og profeter for enhet, gjestfrihet, harmoni og fred, selv når det koster offer og avkall, sa paven.
Det var første gang under reisen at Leo XIV uttalte flere setninger på katalansk, Catalonias eget språk, som er offisielt språk ved siden av spansk og hovedspråket i regionalforvaltningen.
Språket, som er et symbol på katalansk kulturell identitet, og spørsmålet om hvilket språk paven skulle bruke under arrangementene i Barcelona, hadde de siste dagene vært gjenstand for offentlig debatt i Catalonia.
Kontroversen tilspisset seg etter at det ble kjent at velsignelsen av Jesu Kristi tårn i Sagrada Familia – et av besøkets sentrale øyeblikk – hovedsakelig skulle foregå på spansk.
I Deputertkammeret, der paven holdt en tale uten sidestykke mandag, ba Miriam Nogueras, representant for Junts per Catalunya, ham om å tale katalansk.
– Det er viktig at hver og en av oss ikke lar noe ødelegge den enheten Gud har grunnfestet oss i, og som han dag for dag leder oss mot i dens fullhet, sa paven, mens han vekslet mellom katalansk og spansk i prekenen.
Leo XIV siterte to uttalelser av sin forgjenger, pave Frans, som aldri besøkte Spania, men som ofte uttrykte hengivenhet for landet.
I forbindelse med innvielsen av Jomfru Marias tårn ved Sagrada Familia-basilikaen 8. desember 2021 sendte Frans et budskap der han minnet om at Kirken «er frukten av en kjærlighetshandling som går forut for henne og kommer fra Gud. Fremfor alt vokser hun ved å la seg elske av ham, forenet, med et ydmykt og takknemlig hjerte, for bare de som lar seg elske av Gud, kan sammen med andre bygge kjærlighetens verk.»
Ett år senere sa den argentinske paven til seminarister fra erkebispedømmet Barcelona under en pilegrimsreise til Roma: «Slutt aldri å smake og minnes denne utvelgende kjærligheten, som strømmer og vil strømme rikelig inn i deres hjerter.»
Leo XIV bygget prekenen opp rundt bildet av den katolske kirke som både elsket brud og legeme, der alle troende er lemmer i én organisme.
Ånden, sa han, «driver oss, som deler av én levende struktur, ikke bare til å gi oss selv uten forbehold der Forsynet kaller oss, men til å gjøre det etter Guds plan, i lydighet og tillit.»
– Slik det er i et legeme, fortsatte han, finnes det også blant oss lemmer som er sterkere og andre som er svakere; noen er synlige og utfører funksjoner som er tydelige utad, mens andre er skjulte og arbeider innenfra – i enkelte tilfeller uten opphold, og utfører livsviktige funksjoner uten at noen legger merke til det.
Paven sa at det finnes mange mulige bilder som kan «illustrere mangfoldet og betydningen av de roller og oppdrag vi finner blant oss», men at budskapet alltid er det samme.
– I rikdommen av de gavene vi har mottatt, er vi sterke fordi vi er forent, og vi er forent fordi vi er besjelet av den samme Ånd, Kristi Ånd, som er fellesskapets Ånd til frelse for alle, sa han.
Ved ankomsten ble Leo XIV mottatt av Omella. Etter hilsenen førte kardinalen ham til kapellet for Det hellige sakrament for en kort stund i personlig bønn.
På vei til alteret gikk paven forbi døpefonten, som ble bygget i 1433. Det var i dette dåpskapellet at de seks første urfolkene Christopher Columbus hadde brakt med fra Amerika, mottok det sakramentet som er inngangen til Kirken, slik en plakett i kapellet minner om.
Alt dette er en del av katedralens historie, som arver en tradisjon for gudstjenesteliv i denne delen av Barcelona som går tilbake til 300-tallet.
Leo XIVs siste handling inne i katedralen var å gå ned i krypten, der graven til den romerske martyren den hellige Eulalia, en av Barcelonas vernehelgener, ligger.
Før hun led martyrdøden, skal den unge helgenen ha passet gjess. Derfor holdes det i dag 13 gjess i katedralens klostergang til hennes ære, som en påminnelse både om hennes 13 pinsler og om alderen hun hadde da hun døde for Herren.
Paven talte også om «så mange andre martyrer» og oppfordret de troende til å svare med «vårt ‘ja’, rede til, om nødvendig, å dø bort fra oss selv, miste oss selv for å finne oss selv igjen, gi avkall på det overflødige for å bygge på det vesentlige, som varer evig.»
– Dette er det den Korsfestede lærer oss, sa paven. – Dette er det apostelen Paulus og helgenenes eksempel innbyr oss til å gjøre.
Paven avsluttet prekenen med å påkalle Maria på katalansk: «Santa Maria de la Mercè, pregueu per nosaltres» – «Vår Frue av Barmhjertigheten, be for oss.»
Denne saken ble først publisert av ACI Prensa , en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.
Av Victoria Cardiel · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
