Nyheter · PAVEN PÅ KANARIØYENE
Migranter på Tenerife til pave Leo XIV: Vi ber ikke om privilegier eller medlidenhet
Ved mottakssenteret Las Raíces på Spanias Kanariøyer hørte paven vitnesbyrd fra migranter som risikerte livet over Atlanteren, og ba om et mer humant svar forankret i verdighet.
TENERIFE, Kanariøyene – «Ingen forlater sitt land, sin familie og sine røtter av fri vilje når de kan leve i fred», sa Bousso Diouf, en kvinne fra Senegal som talte med den moralske autoriteten til en som har risikert livet ved å krysse Atlanteren i en trebåt, vel vitende om at reisen kunne vare en uke eller ende drivende rundt på havet.
Diouf var blant migrantene som hilste pave Leo XIV ved mottakssenteret Las Raíces på Tenerife, der rundt 700 migranter fra Afrika sør for Sahara – alle voksne menn – for tiden er innlosjert. Senteret ligger i det fuktige Las Raíces-området på Tenerife, et eukalyptusfylt område omkring 3 300 fot (ca. 1 000 meter) over havet.
Tallet er relativt lavt sammenlignet med de hardeste årene under «cayuco»-krisen, særlig mot slutten av 2024, da senteret tok imot mellom 2 000 og 3 000 migranter under overfylte forhold og mye omtalte spenninger.
De fleste som for tiden bor på senteret, kommer fra Senegal, Gambia og Mali, og oppholder seg der i gjennomsnitt omkring tre måneder før de overføres til det spanske fastlandet.
De ankommer utmattet etter å ha tilbrakt opptil 72 timer i politiets varetekt for identifisering og registrering.
«Vi kommer fra land der fattigdom, vold, krig, forfølgelse og mangel på muligheter tvang oss til å dra», sa Diouf.
Las Raíces åpnet i 2021 som svar på krisen i 2020, da mer enn 23 000 migranter ankom Kanariøyenes kyster.
Nå har disse tallene falt kraftig, og situasjonen er svært annerledes.
«Vårt arbeid er å gi dem en første mottakelse som er verdig, human og organisert i et særlig vanskelig øyeblikk, umiddelbart etter at de er ankommet sjøveien», sa Navarro Atiénzar, regional direktør for Accem, den ikke-statlige organisasjonen som driver mottakssenteret Las Raíces for flyktninger og innvandrere på Tenerife, til pave Leo.
Paven ankom Tenerife tidlig om morgenen fra Las Palmas og dro til den store leiren som er etablert inne i en tidligere landlig militærforlegning, etter seks maratondager i Spania som hadde ført ham til Barcelona og Madrid.
Han lyttet til dem som bor der, slik en far lytter når et barn åpner hjertet sitt for å fortelle om et traume.
En ung nigeriansk mann sa at det å krysse havet til Kanariøyene betyr å møte sult, kulde, desperasjon og ofte død.
«Mange brødre og søstre mistet livet på havet, og andre fortsetter å lide i stillhet, som ofre for mafiaer som utnytter nød og menneskelig lidelse», sa han.
Han kom også med en bønn om menneskelighet: «Må vi ikke bare bli sett som migranter, tall eller dokumenter, men som mennesker med historier, drømmer, familier og håp.»
«Vi ber ikke om privilegier. Vi ber ikke om medlidenhet. Vi ber om respekt, menneskelighet og muligheten til å leve med verdighet», sa han.
Blant de tilstedeværende var også Aliu Ceesay, en 16 år gammel gambier som kom til Kanariøyene for bare en måned siden i en irregulær båt etter en vanskelig reise fra hjemlandet. Som mange andre mindreårige migranter er målet hans å finne arbeid, slik at han kan bidra til å forsørge familien.
Midt i en erfaring preget av usikkerhet har Aliu fulgt pave Leo XIV med interesse på nettet. Tenåringen sa at han ønsket å se ham personlig og ble berørt av pavens budskap.
«Jeg har fulgt ham på internett og ønsket å se ham. Han er svært vennlig, svært god», sa Aliu. Han understreket også pavens inkluderende ånd: «Han bryr seg ikke om vi er svarte eller hvite, muslimer eller kristne. Han vil hjelpe oss.»
Mer enn 54 000 mennesker har passert gjennom Las Raíces. Bak hver enkelt finnes en historie, en vanskelig reise og fremfor alt et håp.
I sin tale gjentok pave Leo budskapet han ga den første dagen han satte fot i Las Palmas: «Guds kjærlighet kjenner ingen grenser, gjør ingen forskjell, gis til alle og samler oss i enhet.»
«Når jeg ser på ansiktene deres og lytter til historiene deres, tenker jeg også på hjertene deres – såret av så mange vanskeligheter, men også trøstet av kjærligheten dere har mottatt fra andre åpne, gavmilde og barmhjertige hjerter», sa paven.
«Kristi hjerte led og ble gjennomboret av kjærlighet, og han ble også trøstet av medlidende mennesker som lindret hans smerte», la han til.
Misjonshelgener og migranter
Paven viet en del av talen til misjonshelgener som den hellige broder Peter av den hellige Josef de Betancur og den hellige José de Anchieta, som dro ut fra Kanariøyene for å forkynne evangeliet i Amerika og åpne nye misjonshorisonter.
«Også de var migranter som våget seg ut i det ukjente, med tro, håp og kjærlighet som sine største eiendeler», sa han.
Paven oppfordret til «ansvar» med blikket rettet mot fremtidige generasjoner, som han sa at «vi ønsker å overlevere arven fra en kjærlighetens sivilisasjon» til.
«Migrasjon vil spille en viktig rolle i dette», sa han, fordi den «kan bli en anledning til møte og gjensidig berikelse mellom folk».
«Kjære brødre og søstre, på en måte er vi alle migranter, for vi er alle pilegrimer på vei mot vårt himmelske hjemland», sa han. «La oss bidra til å gjøre denne reisen mer menneskelig for alle ved å bidra på den måten vi kan.»
Paven sa at navnet på senteret, Las Raíces – «røttene» – hadde fanget hans oppmerksomhet. Han mintes at pave Frans, «som så inderlig ønsket å være hos dere», ofte brukte bildet av røtter «for å understreke betydningen av å huske vårt opphav, holde sammen og stole på Herren».
«Må dette bildet av røttene også hjelpe dere til å være fast rotfestet i Herren, slik at ingen storm kan drive dere bort fra hans nærvær, som styrker og gir liv», sa pave Leo.
Ved slutten av talen sa paven til de fremmøtte: «Kjære venner, jeg bærer dere i mitt hjerte og vil huske dere i mine bønner. Må Gud velsigne dere, familiene deres og alle som gjør godt mot dere. Og måtte Den salige Jomfru Maria, migrantenes trøst, alltid følge og hjelpe dere med sitt moderlige vern.»
Under møtet, da paven kunngjorde at han ville tale på fransk og engelsk, svarte mange migranter med høy applaus.
Av Victoria Cardiel · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
