Nyheter
Kunstig intelligens gjør spørsmålet om mennesket akutt
Kunstig intelligens utfordrer ikke bare teknologi og arbeidsliv, men selve forståelsen av hva et menneske er. I en ny AI-spesial av Notert drøfter Sr. Anne Bente Hadland, Pål Johannes Nes og professor Clemens Cavallin hvordan KI berører moral, tro, samfunn og menneskelig verdighet i lys av pave Leo XIVs encyklika Magnifica Humanitas.
Kunstig intelligens er ikke bare et teknologisk fremskritt. Med pave Leo XIVs ferske encyklika Magnifica Humanitas som bakteppe spør Sr. Anne Bente Hadland, Pål Johannes Nes og professor Clemens Cavallin i en AI-spesial avNoterthva som skjer når mennesket skaper noe som etterligner mennesket selv.
Kunstig intelligens utfordrer ikke bare arbeidsliv, medier og samfunnsstrukturer. Den tvinger også frem et eldre og dypere spørsmål: Hva er mennesket?
Det er hovedsporet i en ny AI-spesial av Notert, der Sr. Anne Bente Hadland og Pål Johannes Nes samtaler med Clemens Cavallin, professor i religionsvitenskap ved NLA Høgskolen i Bergen. Cavallin underviser i kunstig intelligens og multimediaproduksjon, og arbeider med en serie om kunstig intelligens sett fra et kristent perspektiv.
Samtalen kommer kort tid etter at pave Leo XIV la frem sin første encyklika, Magnifica Humanitas, om å verne mennesket i kunstig intelligens’ tid. Encyklikaen blir et tilbakevendende holdepunkt gjennom episoden.
For Cavallin er det avgjørende at KI ikke bare forstås som maskin eller teknisk hjelpemiddel. Den er også en menneskelig skapelse. Dermed berører den forholdet mellom skaper og skapning.
– Jeg foretrekker å se AI som et kunstverk. Som en skapelse. Det er kanskje menneskehetens største og mest fantastiske kunstverk, sier han i episoden.
Dette perspektivet gir samtalen en tydelig teologisk retning. I kristen forståelse er mennesket skapt i Guds bilde. Når mennesket selv skaper noe som etterligner menneskelig tenkning, språk og dømmekraft, oppstår en analogi mellom Guds forhold til mennesket og menneskets forhold til det mennesket selv har frembrakt.
En gammel frykt i ny form
Frykten for kunstig intelligens er ikke ny, mener Cavallin. Den står i en lang tradisjon av fortellinger om mennesket som skaper noe menneskelignende, og som deretter mister kontrollen over sin egen skapning. Han peker blant annet på Frankensteins monster og eldre myter om kunstige skikkelser som får liv.
Det nye er ikke at mennesket frykter sin skapelse. Det nye er teknologien som nå gjør denne forestillingen konkret.
Sr. Anne Bente peker særlig på hvordan kunstig intelligens kan simulere menneskelige uttrykk. Stemmer, bilder og utsagn kan forfalskes. Dermed blir teknologien en utfordring for offentlig samtale og tillit. Når det blir vanskeligere å skille sant fra falskt, svekkes også grunnlaget for en felles virkelighetsforståelse.
Cavallin nyanserer bildet ved å minne om at mennesket alltid har levd med formidling, vinkling og representasjon. Også malerier, fotografier og medier gir fremstillinger av virkeligheten. Likevel er kraften og rekkevidden større nå. Midlene til å forvrenge og forfalske er flere, mer tilgjengelige og når lenger ut.
Teknologiens mål må være mennesket
I samtalen vender Sr. Anne Bente flere ganger tilbake til menneskets verdighet. Hun viser til at pave Leo XIVs encyklika legger vekt på at teknologien må tjene mennesket og det felles gode. Dersom teknologien ikke gjør mennesket mer menneskelig, kan den ikke uten videre forstås som et gode.
Dette blir særlig viktig i møte med idealer om optimalisering og forbedring. Dersom mennesket bare vurderes etter effektivitet, kapasitet og prestasjon, får svakhet og avhengighet dårligere plass.
Sr. Anne Bente peker på at et godt samfunn må ha et menneskesyn som også rommer mennesker med funksjonsnedsettelser, sykdom, sårbarhet og svakhet. Mennesket kan ikke reduseres til noe som stadig skal oppgraderes.
Cavallin understreker samtidig at samfunnet ikke deler ett felles svar på hva mennesket er. I et sekulært samfunn kan Kirken ikke forutsette at alle deler det kristne synet på mennesket som skapt i Guds bilde. Derfor må spørsmålet tas inn i en bredere samtale.
Det avgjørende spørsmålet blir: Hva er det genuint menneskelige?
Hvem gir maskinen moral?
Kunstig intelligens reiser også et konkret moralsk spørsmål. Dersom KI-systemer skal handle på måter som mennesker oppfatter som ansvarlige, hvilken moral skal de trenes på?
Cavallin beskriver hvordan arbeidet med KI-modeller i stor grad handler om å få dem til å opptre som om de var moralske. Men modellene kan ikke uten videre programmeres med enkle regler. De må trenes. Dermed blir spørsmålet hvilken moral som skal ligge til grunn.
Skal en modell trenes på nordkoreanske verdier, svenske verdier eller på en universell moral? Finnes en slik universell moral, og hvem skal i så fall definere den?
Dette gjør kunstig intelligens til mer enn et teknisk spørsmål. Den berører filosofi, teologi, religion, humaniora og samfunnets moralske grunnlag.
Pål Johannes Nes trekker i episoden frem hvordan EWTN Norge bruker KI som hjelpemiddel, men med mennesket først og sist. Et menneske må definere oppgaven, og et menneske må til slutt lese, vurdere og publisere.
Cavallin knytter dette til ansvar. Kunstig intelligens gir mennesket nye krefter. Når mulighetene øker, blir det også viktigere hva mennesket vil bruke dem til. Små moralske brister kan få større konsekvenser når de forsterkes av kraftige teknologiske verktøy.
Babel, Jerusalem og samfunnets kompass
Babel og Jerusalem er to sentrale bibelske bilder i encyklikaen. Sr. Anne Bente utlegger kontrasten slik: Babel bygges av mennesker som setter seg i Guds sted, og resultatet blir forvirring og destruksjon. Jerusalem – slik fortellingen om Nehemja skildrer det – bygges opp igjen i fellesskap, mur for mur, stein for stein.
Slik blir spørsmålet om kunstig intelligens også et spørsmål om hvilket samfunn mennesket bygger. Er teknologien et redskap for fellesskap, orden og menneskelig verdighet, eller et uttrykk for menneskelig selvhevdelse uten moralsk kompass?
Sr. Anne Bente leser encyklikaen som en sterk oppfordring til å gjenfinne et etisk og moralsk kompass. Cavallin peker samtidig på at teksten ikke først og fremst går inn i et apokalyptisk spor, men løfter frem menneskelig bygging under Gud.
Krig, arbeid og teknologisk makt
Alvoret blir tydelig når samtalen beveger seg inn på krigføring. Moderne våpen, droner og KI-støttede systemer skaper avstand mellom den som angriper og den som rammes. Krig kan fremstå mer fjernstyrt og mindre personlig, men konsekvensene er fortsatt menneskelige.
Cavallin understreker at kunstig intelligens allerede er en del av moderne krigføring. Dette ligger ikke femti år frem i tid. Nettopp derfor blir moralske rammer nødvendige. Hvis kunstig intelligens skal brukes i situasjoner der liv og død står på spill, må mennesket kunne forklare når maktbruk er tillatt og når den ikke er det.
Også arbeidslivet vil endres. Cavallin er forsiktig med bastante spådommer, men peker på at store teknologiske endringer alltid fører til omstilling. Beregningskraft blir en ny form for verdi, og samfunnet må forberede seg på endringer som allerede er i gang.
Sr. Anne Bente løfter frem usikkerheten unge mennesker kan oppleve når de begynner på utdanninger som risikerer å bli utdaterte før de er ferdige. Samtidig peker samtalen på behovet for menneskelig kreativitet. Det som lettest kan automatiseres, er det regelstyrte. Fremtiden vil kreve mennesker som kan tenke, skape og vurdere.
Liturgien holder mennesket fast i virkeligheten
Mot slutten av episoden vender samtalen tydelig tilbake til troen. Sr. Anne Bente fastholder at menneskets forhold til Gud ikke kan erstattes av en robot. Mennesket er skapt av Gud, og møtet med Gud er grunnleggende for menneskelivet.
Cavallin peker på liturgien som et sted som kan få større betydning i en teknologisk tid. Liturgien krever fysisk nærvær. Den bruker vann, vin og brød. Den består av handlinger, symboler og fellesskap. Den kan formidles digitalt, men ikke erstattes av det digitale.
– Vi sender jo messer, men det er jo ikke det samme, sier han.
Sr. Anne Bente svarer at dette kan holde mennesket fast i virkeligheten.
En begynnelse
Cavallin oppsummerer episoden med å si at dette er begynnelsen på noe. Kirken tar kunstig intelligens på høyeste alvor og på høyeste nivå. Men teknologien kan ikke forstås isolert fra mennesket.
Den grunnleggende samtalen fremover handler derfor ikke bare om hva kunstig intelligens kan gjøre. Den handler om hva mennesket er, hva mennesket ikke kan gi fra seg, og hva som fortsatt må være forankret i fysisk nærvær, relasjon, moral og Gud.
Sr. Anne Bente får det siste ordet:
– Hvis ikke mennesker har en framtid, så kan det være det samme med resten.
Av EWTN Norge · EWTN News ·
