Spanske biskoper: Vi kan ikke bare stå og se på at skipet synker
I Spania går kun 8 av landets 45 millioner innbyggere regelmessig i søndagsmessen.
Bare noen uker før pave Leo XIVs apostoliske besøk i Spania offentliggjorde Den spanske bispekonferansen (CEE) et dokument som fastsetter sju pastorale prioriteringer for perioden 2026–2030. Biskopene peker på utfordringer knyttet til evangelisering, søndagsmessen, menighetsstrukturen, migrasjon og Kirkens nærvær i samfunnet — og formulerer alvoret slik: «Vi kan ikke bare stå og se på at skipet synker.»
Dokumentet, med tittelen «Gå av sted», ble godkjent på plenarforsamlingen i november 2025, men ble først offentliggjort etter konferansens møte i april.
Etter en øvelse i «samtale i Ånden» — samme metode som ble brukt under synoden om synodalitet — fastsatte de spanske biskopene følgende sju prioriterte pastorale mål.
1. Forkynnelse av evangeliet og innføring i det kristne liv
Biskopene konstaterer at «i Spania er den epoken forbi — fast forankret gjennom århundrer — da man sa: ‘Jeg er katolikk fordi jeg er født i Spania.’ Vi kan ikke lenger ta kristen omvendelse for gitt.»
Som en konsekvens er katekumenatet en «uunnværlig» realitet i bispedømmene, fordi det sørger for en fortsatt vekst i de viktige erfaringene også etter den første forkynnelsen av Evangeliet. «I dag er innføringen i det kristne liv, sammen med oppbyggingen av fellesskap som ledsager mennesker gjennom denne prosessen og tar imot dem som nylig er kommet inn i troen, en grunnleggende prioritet», heter det.
Biskopene understreker videre at «i det sekulariserte spanske samfunnet er Kirkens utfordring ikke så mye ateismen som hungeren etter Gud, som kommer til uttrykk på svært ulike måter», og at alle pastorale tiltak derfor «bør vurdere sin virkning på den første forkynnelsen».
2. Feiringen av søndagen
Til utfordringen med innføringen i det kristne liv kommer «en annen stor utfordring i kirkelivet: feiringen av Herrens dag» — det vil si deltakelsen i søndagsmessen. Som biskopene understreker, er den «ikke bare en privat fromhetshandling eller oppfyllelse av en plikt, men erfaringen av å være en forsamling av de kalte — mennesker som, sammenkalt av Ordet, samles som et folk som tar form som Kristi legeme for å bli sendt ut i misjon».
I Spania deltar bare omkring 8 millioner av landets 45 millioner innbyggere regelmessig i søndagsmessen.
3. En kirke med færre mennesker, men mange menigheter
Biskopenes tredje pastorale bekymring springer ut av erkjennelsen av at Den katolske kirke i Spania har mer enn 22 000 menigheter fordelt på over 11 000 kommuner og mindre lokale enheter, hvor mange av disse har færre enn 100 innbyggere.
Denne fordelingen avdekker «en stor asymmetri». Som biskopene uttrykker det med bekymring, «holder mange døpefonter ikke vann» — det vil si at det ikke finnes noe kristent fellesskap som, under Åndens virke, er i stand til å føde nye kristne.
På steder med større befolkning har menighetsfellesskapet derimot «en svært svak bevissthet om det ansvaret som følger med døpefonten».
Utenom den bispedømmelige menighetsstrukturen finnes det i Spania 1 400 klostre og helligdommer, samt hundrevis av kirker utenfor menighetsstrukturen der søndagseukaristien feires. Disse er vanligvis betrodd ordensfellesskap.
I denne sammenhengen sier biskopene: «Vi kan ikke bare stå og se på at skipet synker.»
4. Å fremme dannende fellesskap
Siden «ingen noen gang har kunnet være kristen alene», mener biskopene det er nødvendig å «gi fellesskapet et synlig ansikt» og å fremme dannelsen av fellesskap «der hjertet kan formes i sin helhet».
Biskopene erkjenner at det, til tross for erfaringer knyttet til den første forkynnelsen, «til tider er vanskelig å forvandle følelse til dyd», slik det heter i det nylig publiserte dokumentet «Cor ad cor loquitur» («hjerte taler til hjerte»).
I den forbindelse ser de integreringen av katolske innvandrere som en «stor mulighet til å gjenopplive og fornye» fellesskapene.
5. Å leve troen i et pluralistisk samfunn
De spanske biskopene retter oppmerksomheten mot et pluralistisk samfunn der «mennesker med ulik etnisk bakgrunn og ulike ideologiske, etiske og religiøse verdensbilder» lever side om side — og ikke alltid «i en sann ånd av sameksistens, men snarere havner i konfrontasjon».
Ettersom «det religiøse kartet i Spania er i endring» og det «stadig blir flere tilhengere av andre religioner som ikke kommer ‘fra utlandet’», utgjør dette «en ny utfordring for Kirken, som må etablere kanaler for sameksistens bygget på gjensidig respekt og den grunnleggende retten til religionsfrihet».
6. Ta imot, beskytte, fremme og integrere migranter
Bispekonferansen tar også opp behovet for å forholde seg til den økende migrasjonen, og det på to måter.
«Katolikker må innlemmes i det kristne fellesskapet»; derfor oppfordrer CEE til en innsats for å ta imot dem ved «å gi dem muligheten til et eget rom som ikke bryter kommunionen med hele fellesskapet».
Når det gjelder mennesker med annen tro, fremhever biskopene «muligheten for interreligiøs dialog og samarbeid i det felles godes tjeneste», samtidig som de erkjenner at dette er «en utfordring for katolikker, som må få formasjon for å kunne gå inn i dialog på grunnlag av gjensidig respekt».
7. Å bringe Kristi hjertes kjærlighet til verden
Utover forhold som er mer særskilt knyttet til spansk sammenheng, ønsker biskopene i sitt siste pastorale dokument å gjøre Guds kjærlighet nærværende også utenfor Kirkens grenser: «Det er avgjørende å utøve politisk nestekjærlighet i skoler, i nabolag, på sykehus og i våre innbyrdes relasjoner — og, der det er mulig, fremme et nærvær i institusjonell politikk, i politiske partiers liv eller gjennom andre kanaler for institusjonell handling.»
På det karitative området advarer biskopene også mot at «våre organisasjoner — som i så stor grad er avhengige av velferdsstaten, dens reguleringer og dens tilskudd til tredje sektor — kan komme til å formidle det særegne ved kristen kjærlighet på en svak måte og lett bli forvekslet med NGO-er. Det samme kan skje i våre utdanningsinstitusjoner eller i våre medier.»
Av Nicolás de Cárdenas · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
