Tysk bispekonferanse: Talen om «det kristne Vesten» er teologisk og historisk for snever
Den tyske bispekonferansen sier at en eksklusiv forståelse av «det kristne Vesten» er teologisk og historisk for snever. Samtidig fremhever biskopene kristendommens viktige bidrag til Europas verdier, rettsstat og demokrati.
Den tyske bispekonferansen (DBK) publiserte fredag et «innspill» om «Europas selvforståelse i en verden i endring». Der heter det at «den i dag på nytt økende og eksklusivistisk forståtte talen om ‘det kristne Vesten’ er teologisk og historisk for snever».
«Den kristne tro er i sin selvforståelse universell og ikke bundet til en bestemt kulturell eller politisk orden», forklarte biskopene. «Kristendommen har i vesentlig grad preget dagens Europa, uten å definere det eksklusivt.»
«En forestilling om Europa som et religiøst eller kulturelt homogent ‘enhets-Europa’ overser derfor både den flerdimensjonale europeiske historien og den kristne forståelsen av frihet, verdighet og ansvar. Kristendommen har snarere føyd forståelsen av alle menneskers verdighet og grunnleggende likhet til den romerske rettstradisjonen og den greske demokratitradisjonen. Uten dette ville rettsstaten og demokratiet i Europa ikke ha utviklet seg i sin nåværende form, som gjør det mulig for hvert menneske å utøve individuell frihet under ansvar.»
«I et ofte sitert bilde kan Europa plasseres på tre historiske høyder», argumenterte DBK, nemlig «i Athen, der ideen om demokrati har sitt opphav; i Roma, som står for retten som ordnende kraft; og i Jerusalem, som med den jødisk-kristne troen har brakt inn forestillingen om hvert menneskes uavhendelige verdighet».
Den kristne tro er i sin selvforståelse universell og ikke bundet til en bestemt kulturell eller politisk orden.
Den tyske bispekonferansenTil tross for disse avgrensende formuleringene om kristendommens rolle – og frem til Martin Luthers tid for rundt 500 år siden var det Den katolske kirke – fant biskopene også klare anerkjennende ord: «Europeiske pilegrimsleder viser hvordan kristendommen fortsatt preger og binder Europa sammen. I korset som et velkjent tegn på kirkebygg, og i klostrenes og universitetenes bidrag til kultur, utdanning og vitenskap, kommer en åndelig tradisjon til syne som har vokst frem gjennom århundrer.»
«I Europas verdier gjenspeiles Bibelens budskap om solidaritet og nestekjærlighet», fortsatte biskopene. «Den kristne tro og dens sosialetiske prinsipper var for mange av Europas grunnleggere en drivkraft som sammen med opplysningstiden preger Europas åndelige fundament.»
Kirken har «et ansvar for Europa», understreket DBK. «Den kan ikke og må ikke tie når prosjektet om europeisk samling er i fare.» Europa må «politisk og institusjonelt oppdatere den ordenen det var med på å forme etter den kalde krigen, og fremheve hvor attraktiv denne modellen er. Det trengs en felles vilje til å tale det forente Europas sak – som en synlig og fornyet tilslutning til fred, samarbeid, rettens styrke og alle menneskers like verdighet.»
Kristendommen må «gi et positivt, verdibasert bidrag til demokratiet og den europeiske integrasjonen. Dette bidraget har sitt grunnlag i evangeliets budskap, der sann fred både er Guds gave og et oppdrag til alle mennesker. Det innebærer et forsvar for demokrati og rett, ikke som et tillegg til verdibasert politikk, men som dens kjerne: Der folkeretten relativiseres og den sterkestes rett får råde, trues også menneskets verdighet av å bli gjort til gjenstand for forhandlinger. Europa ville dermed miste sin moralske og politiske profil.»
Konkret etterlyste biskopene «en modig samling innad i Europa, som en tydelig selvhevdelse gjennom samhold. Det innebærer en urokkelig vilje til rettferdig og solidarisk samarbeid i subsidiære strukturer og felles institusjoner, samt en klar tilslutning til Europas ideelle fundament – menneskeverd, menneskerettigheter, demokrati, rettsstatsprinsipper og multilateralisme.»
«Europa trenger et sikkerhets- og forsvarskonsept som på mellomlang sikt gjør det i stand til å forsvare seg selv og troverdig ivareta sin rolle i NATO», heter det i innspillet. «Utad må Europa nå mer enn noen gang opptre som en drivkraft for multilaterale løsninger, fra klima- og handelspolitikk til sikkerhetspolitikk. Europeiske kapasiteter må samordnes for å sikre teknologisk og økonomisk handlekraft uten å oppgi målet om sosial rettferdighet. Men fremfor alt trenger Europa en fortelling om håp!»
Denne saken ble først publisert av CNA Deutsch, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.
