Skip to content

Notert: Patriark, Barfotvandring og hyrdebrev

Påske i Den katolske kirke 2026 preges av stille uke, pave Leo XIV og håp midt i krig. Troende følger Kristi vei fra lidelse til oppstandelse.
Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Biskop Fredrik Hansen av Oslo. Foto: Marie Johanne Foss

Påske i Den katolske kirke 2026 samler troende verden over i stille uke – fra lidelse til oppstandelse. Samtidig preges feiringen av krig, håp og sterke vitnesbyrd, fra Jerusalem til Roma, der Pave Leo XIV leder sin første påske.

Av sr Anne Bente Hadland, 27. mars 2026

Påske
Fastetiden går alltid for fort. Det er bare en fornemmelse jeg har – det er en fred og en fordypning over fastetiden som jeg liker. Og nå, plutselig går vi inn i stille uke, den mest smertefulle, men også vakreste og helligste uken i året. Hvor vi følger Kristus steg for steg på veien opp mot Jerusalem hvor han ble tatt imot med jubel og palmegrener, til aftenmåltidet hvor han vasket apostlenes føtter og forberedte dem på det som skulle komme – så, natten i Getsemane, sviket, fremstillingen for Pilatus, folket som nå hadde snudd og ropte «korsfest, korsfest». Lidelse, korsfestelse, død, begravelse – tomhet, fortvilelse – hva nå? Men det var graven som var tom – Jesus lever! Kvinnenes rop påskemorgen, Maria fra Magdalas møte med den oppstandne i hagen. Han er ikke død, han lever!

Se Notertpodkasten på YouTube

Kirken, som den mor og lærer hun er, tar oss ved hånden og leder oss skritt for skritt sammen med Jesus disse hellige dagene. «Opprinnelig begynte påskefesten langfredag og ble avsluttet med påskedag» skriver sr. Karin Gullerud Johansen OP (1935-1978). «Første del av festen var preget av bot, annen del av jubel. Hovedfesten ble feiret påskenatt og betegnet vendepunktet – fra sorg til glede. Påskemorgens messe var innledningen til en femti dager lang festtid: påsketiden. Etter hvert begynte man også å legge mer vekt på forberedelsen til festen, dermed fikk man fastetiden. Fra påsketiden sprer årets liturgi seg som ringer i vannet.» Sr. Karins artikkel kan fortsatt anbefales

Alle som overhode kan delta i liturgiene denne uken, oppfordres på det sterkeste til det. Alternativet for dem som ikke kan, er også der; p. Egil Mogstad skal kommentere påskenattsmessen fra Roma på NRK, og de øvrige messene og gudstjenestene finner du på EWTN Norge sitt direktesenter.

Roma
Pave Leo XIV feirer sin første påske som pave, og han følger tradisjonen som de fleste paver før ham har fulgt:
Palmesøndag messe på Petersplassen, Skjærtorsdag morgen oljevigselsmesse i Peterskirken, om kvelden høymesse med fotvasking i Laterankirken – Romas domkirke, langfredag gudstjeneste i Peterskirken og korsvei i Colosseum om kvelden, påskeaften vigilie i Peterskirken og 1. påskedag høymesse på Petersplassen etterfulgt av Urbi et Orbi – velsignelsen over byen og verden. Alle pavens messer kan sees her.

Nytt orgel
I St. Olav Domkirke i Oslo skal det innvies nytt orgel første påskedag. For anledningen kommer biskop emeritus Bernt Eidsvig fra Klosterneuburg i Østerrike for å foreta innvielsen. Renoveringen av St. Olav Domkirke, bygging av nytt orgel og orgelgalleri er hans verk. Så følger en hel uke med orgelkonserter.

Det hellige land

De som ikke får en påske som normalt i år, er kristne i Det hellige land. På grunn av sikkerhetssituasjonen er Gravkirken stengt for besøkende og prosesjonen palmesøndag fra Olivenberget til Jerusalem er avlyst. Også oljevigselsmessen er utsatt i følge kardinal Pizzaballa, den latinske patriarken i Jerusalem.

Menighetskirkene holder åpent som normalt, men det å ikke kunne delta på de helligeste stedene legger naturlig nok en demper på feiringen. «Den harde virkeligheten i denne krigstiden, som berører oss alle, byr i dag på den ekstra byrden at vi ikke kan feire påsken sammen og med verdighet», heter det i uttalelsen fra Det latinske patriarkatet. «Dette er et sår som kommer i tillegg til de mange andre som konflikten har påført oss.»

Kardinal Pizzaballa sier at de ser situasjonen an fra dag til dag, og fransiskanerne som har et ansvar for Gravkirken, sier at de er der og ber dag og natt selv om andre troende ikke kan komme inn.

Og kardinalen ber kristne i Det hellige land, og oss alle, om å gå sammen om å be rosenkransen lørdag 28. mars med bønn om fred.

Les mer:
Jerusalem patriarchate cancels Palm Sunday procession, postpones chrism Mass amid war
Custody of the Holy Land: Prayer continues at Holy Sepulchre amid ‘time of trial,’ restricted access
Celebrations of Holy Week in Jerusalem and at the Holy Sepulcher – a call to prayer
Palm Sunday procession in Jerusalem cancelled due to war
Shuttered stores, canceled pilgrimages: Can Bethlehem’s Christians survive another Easter?
Cardinal Pizzaballa says ongoing Middle East conflict stopping regular celebration of Holy Week in Jerusalem

Patriarken med bok
Denne modige røsten i Det hellige land, kardinal Pizzaballa, kommer med bok – The Heart of All Nations – om tro og håp i Det hellige land. Den kommer på Ignatius Press. 

I omtalen av boken heter det at Pizzaballa beskriver sin rolle som «delvis radikal og delvis museumsdirektør – en radikal i forkynnelsen og etterlevelsen av evangeliet, men en vokter av det kristne minnet, troen, arven og historien som gjennom århundrene har vevd oss sammen til ett troende folk».

Kardinal Pizzaballa har ledet sin menighet med håp og urokkelighet gjennom krigens grusomheter, stilt sitt eget liv til rådighet under gisselsituasjonen 7. oktober 2023 og stadig oppfordret til å få slutt på fiendtlighetene. 

Det Jerusalem – alle nasjoners hjerte – lærer oss, er at når Ordet blir kjød, trer Han virkelig inn i menneskehetens historie, med all dens kompleksitet og brutalitet. Med et bedende, men likevel realistisk blikk utforsker Hans Eminense mysteriene som omgir landet der Jesus vandret, og vekker det til live foran våre øyne.

Er det håp om fred i Jerusalem, ja, i verden? Ja – gjennom Kristus alene. The Heart of All Nations kaller kristne ikke bare til å oppleve Jesu radikale fred i sine hjerter, men til å bære den modig inn i en turbulent tid.

Irak
Også kristne i Irak må endre feiringene i påsken.  
Det syrisk-katolske erkebispedømmet i Mosul og dets menigheter oppfordret de troende til å reflektere grundig over festens sanne betydning og over den personen den feirer, og til å leve påsken i en ånd av tro, bønn og solidaritet ved å unngå store folkemengder og avstå fra ytre festligheter, «som et uttrykk for solidaritet med dem som lider og dem som er rammet av krigens grusomheter, og for å ivareta alles sikkerhet».

Det kaldeiske erkebispedømmet i Erbil kunngjorde at den årlige palmesøndagsprosesjonen, som det tradisjonelt har organisert i samarbeid med de apostoliske kirkene i Ankawa, er avlyst.

Les mer:
Security fears prompt changes to Holy Week and Easter celebrations in Iraq

Ekstrem korsvei
For mange er «ekstrem korsvei» blitt en del av fastetiden. Den finner sted i Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand – der troende inviteres med på en 40 km lang vandring nattestid, gjerne natten mellom fredag og lørdag før palmesøndag.

Barfotvandring for fred
Og når vi først snakker om korsvei:
Palestinske og israelske kvinner deltok i en barfotvandring for fred den 24. mars i Roma. Mødre for fred, kaller de seg, de israelske og palestinske kvinnene som sammen går for fred. De skriver:

«Vi, palestinske og israelske kvinner fra alle samfunnslag, står samlet i det menneskelige ønsket om en fremtid preget av fred, frihet, likestilling, rettigheter og sikkerhet for våre barn og de kommende generasjonene. Vi tror at flertallet av befolkningen i våre nasjoner også deler dette felles ønsket. Derfor krever vi at våre ledere lytter til vår oppfordring og umiddelbart innleder fredssamtaler og forhandlinger, med et fast forpliktelse til å oppnå en politisk løsning på den lange og smertefulle konflikten innenfor en begrenset tidsramme.»

Hyrdebrev om skriftemålet
Sist søndag, femte søndag i fastetiden, kom biskop Fredrik Hansen med et hyrdebrev om skriftemålet. Det ligger blant annet her.

Biskop-elekt Fredrik Hansen i Roma (foto: Daniel Ibáñez / EWTN News)

Skriftemålet løftes frem som en vei til forsoning, nåde og nytt liv. I sitt hyrdebrev utfordrer biskop Fredrik Hansen de troende til å gjenoppdage skriftemålet som et levende møte med Guds barmhjertighet.

Hyrdebrevet har også fått oppmerksomhet internasjonalt, blant annet har The Pillar løftet det frem. Og et annet sted; på nettstedet Silere non possumbemerkes det at:

«Dette hyrdebrevet er i alle henseender en konkret ledelseshandling. Det er et forsøk på å følge de troende på en bestemt vei, ved å ta dem i hånden og lede dem tilbake til det vesentlige. Det er en dynamikk som angår Norge, men som gradvis blir nødvendig overalt. En tekst som kan virke åpenbar, men som likevel er alt annet enn åpenbar.»

Livsvern og sosiallære
Sosiallæreseminar i Oslo sist lørdag med en sekvens om sosiallærens grunnlag med innlegg om menneskeverdet, subsidiaritet, solidaritet og det felles gode. Videre en del om slavekontrakter i arbeidslivet, og en del om eutanasi. Veldig gode innlegg som er tilgjengelige på katolsk.no, og oppmuntrende godt fremmøte. 80 påmeldte hadde satt av lørdagen for dette seminaret.

Onsdag den 25. mars lanserte «Apostolat for livet» et tilbud til gravide som er i tvil om de kan bære frem et barn. Det er et samtale- og rådgivningstilbud under St. Olav menighet i Oslo, i samarbeid med søstre på Katarinahjemmet og en rekke engasjerte og dyktige mennesker som stiller opp med alt fra faglig kompetanse til strikking av barnetøy.

Og så, helgen 10.-12. april, finner Misjon2030 sted i Trondheim, også her med livsvern som tema: «Velg livet». Utgangpunkt Olavsarv og kristenrett og hvor vi befinner oss i forhold til denne i dag. Innlegg om eutanasi og legalisering, og møte med Sisters of Life som kommer fra USA for å dele med seg av deres store innsats for det ufødte liv og for mødre og barn. Kom, kom!

Paven og den tradisjonelle messen
Det spekuleres mye i hvordan pave Leo egentlig forholder seg til den tradisjonelle messen. Det er et tema som antagelig kommer opp under konsistoriet i juni. I budskapet fra paven til de franske biskopene under deres vårmøte i Lourdes denne uken, tar pave Leo XIV opp flere temaer, deriblant Vetus Ordo: katolsk utdanning, overgrepssaker og også den tradisjonelle messen, Vetus Ordo, (feiringen av messen på latin i henhold til liturgien som var i bruk før Det andre Vatikankonsil), og de mange som søker seg til denne.

Det er meldt inn bekymring for katolske utdanningsinstitusjoner som er berørt av nylige overgrepsskandaler. Paven oppfordrer til utholdenhet i forsvaret av katolsk utdanning. Han oppfordret biskopene til å lytte til og ta vare på ofrene og understreket nødvendigheten av langsiktige og forebyggende tiltak.

Til slutt tok paven opp et tema han er «spesielt opptatt av», skriver han: Det økende antallet menigheter som følger Vetus Ordo. Paven har nå oppfordret biskopene til å arbeide for å lege liturgiske splittelser og fremme enhet med menigheter som følger den tradisjonelle romerske ritus (vetus ordo). Hvis Kirken er en mor som tar vare på sine barn, sa han, må hun lege sår og lære å se på andre «med fornyet forståelse og større følsomhet». Han oppfordrer biskopene til å søke  løsninger som på en generøs og inkluderende måte tar hensyn til dem som oppriktig er knyttet til Vetus Ordo, samtidig som de forblir trofaste mot retningslinjene fra Det andre Vatikankonsil.

Paven uttrykte også håp for Kirken i Frankrike, som et tegn på det ser han det stadig stigende antallet katekumener som forbereder seg på å motta dåpen til påske. Ventelig over 20.000 i Frankrike i år, en oppgang på 20% fra i fjor som hadde et rekordhøyt antall. 

Les mer:
Pope writes to French Bishops on education, abuse, and liturgy
Pope Sends Message to French Bishops Regarding the Traditional Mass

Pavens reise til Monaco
Pave Leo XIV legger ut på sin tredje apostoliske reise, og den går til Monaco. Fyrstedømmet er lite og reisen er kort, så det blir en dagstur fra Roma, og den finner sted nå på lørdag den 28. mars.

Men hva skal han der? Det er et overraskende valg, sier The Pillars Luke Coppen, ingen pave i moderne tid har vært der. Verdens nest minste suverene stat etter Vatikanet, 39.000 innbyggere, hvorav 29.000 katolikker, av hvem 8 % er messegjengere.

Paven ble invitert av statsoverhodet og landets erkebiskop, og i fyrstedømmets begrunnelse heter det:
«Fyrstefamilien – og med den fyrstedømmet – har opprettholdt en århundregammel tilknytning til Peters etterfølgere. I tillegg til Monacos unike status som et av de svært få landene hvor katolisismen er statsreligion, er det velkjent at Den hellige far og Hans Høyhet Prins Albert II deler mange engasjementer: særlig oppmerksomhet mot respekten for menneskelivet fra begynnelse til slutt; omsorg for helhetlig økologi og bevaring av vårt «felles hjem»; og en felles lidenskap for idrett og det den representerer for menneskeheten.»

Les mer:
Why is Pope Leo visiting Monaco?

Synoderapporter

Synodens generalsekretariat publiserte 24. mars den endelige rapporten fra synodens studiegruppe om «de fattiges og jordens rop» og den endelige rapporten om polygami som pastoral utfordring.

Katolsk.no har en grei gjennomgang som kan anbefales.

Kanskje en helgen?
P. Roberto Malgesini var en italiensk prest, kjent for sitt arbeid blant de fattige i Como frem til han ble drept i 2020. Vatikanet har nettopp godkjent åpningen av hans sak for mulig saligkåring.

Han blir beskrevet som en bønnens mann, en mann full av håp, en mann full av ydmykhet. 
Malgesini ble drept med kniv av en hjemløs mann med psykiske problemer mens han lastet frokostvarer i bilen sin for å dele dem ut til de fattige i nærheten av Sankt Rocco-kirken, der han gjorde tjeneste som prest. Han var kjent for sin omsorg for hjemløse og migranter. 

Ved hans død ble det sagt om ham: «Roberto var en enkel mann. Han ønsket bare å bli prest, og for mange år siden ga han uttrykk for dette ønsket overfor den tidligere biskopen av Como. Derfor ble han sendt til St. Rocco, hvor han hver morgen delte ut varm frokost til de mest utsatte. Her kjente alle ham, og alle elsket ham.»

Pater Roberto Malgesini (foto: Il Settimanale della Diocesi di Como)

«Han var ikke bare en velgjører. Han var først og fremst prest, og glad for å være prest, i stand til å se Guds ansikt i alle han møtte, fra barna i kapellet til byens fattige.»

Malgesini ble født i provinsen Sondrio i 1969 og ble ordinert til prest i 1998. Etter å ha virket som prest i flere byer, ble han utnevnt til sogneprest i Saint Rocco i 2008, hvor han var frem til drapet.

Og like fra hans død til i dag er det kommet vitnesbyrd om ham. De fattiges far, ble han kalt, og pave Frans understreket også at han var en mann som ikke søkte rampelyset, men levde Evangeliet helt konkret. I en uttalelse like etter hans død, sa pave Frans:
«Jeg priser Gud for dette vitnesbyrdet, det vil si for martyriet til dette vitnet om nestekjærligheten til de fattigste.»

En uttalelse fra bispedømmet som kunngjorde at saken var åpnet, spesifiserte ikke om Malgesini vurderes under en kategori fra 2017 der en kandidat til saligkåring kan vurderes for å ha gjort et «livsoffer», ved å miste livet i tjeneste for nestekjærligheten. 

Les mer:
Vatican opens beatification cause for ‘witness to charity’
Pope calls murdered priest a witness of charity
Catholic Priest Stabbed to Death in Italy Known for His Care of ‘The Least’

Mer fra EWTN Norge