Skip to content

Den stille uke

Den stille uke
Dagene fra palmesøndag til påskeaften kalles Den stille uke. Ordet «stille» kommer trolig av at man tradisjonelt har begrenset bruken av kirkeklokker i denne tiden. Andre navn på denne perioden er Den hellige uke (latin Hebdomas sancta) eller Den store uke (Hebdomas maior). I Norge omtales den ofte feilaktig som påskeuken, som egentlig er betegnelsen på uken mellom påskedag og 2. søndag i påsketiden.

Hva bør vi gjøre i Den stille uke?
I den stille uke kan vi delta i messene og gå Korsveien. Hjemme kan vi lese i Bibelen, særlig de stedene som omhandler det som skjedde fra Palmesøndag til Langfredag. Rosenkransens «Smertens mysterium» er spesielt aktuelt i denne tiden.

Hva er innholdet i Den stille uke?
Fremfor alt handler den om Jesu lidelse og død, som minner oss om hvor stor Guds kjærlighet til menneskene er. Den katolske kirkes katekisme §604 sier: «Ved å overgi sin sønn for våre synder viser Gud at Hans plan med oss springer ut av en kjærlighet som går forut for noen fortjeneste fra vår side: ‘Kjærligheten er altså dette: Ikke at vi elsket Gud – men at Han elsket oss og sendte sin sønn som sonoffer for våre synder’ (1 Joh 4,10) ‘Slik gir Gud oss beviset på sin kjærlighet’ (Rom 5,8). I denne uken grunner vi over Vår herre Jesu lidelse og død.»

I teksten på palmesøndag leser vi om Jesu inntog i Jerusalem der han ble mottatt med jubel og folket strødde palmegrener foran ham. De andre dagene som har spesielle navn er skjærtorsdag, langfredag og påskeaften. Disse er også en del av Påskens hellige triduum (latin: tre dager), som begynner med vesper på skjærtorsdag og avsluttes med vesper påskedag.

Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse er den viktigste begivenhet i kristendommen. På langfredag sørger vi over Vår frelsers død, og på påskedag feirer vi at Han seiret over døden.

Jubelrop under Jesu inntog i Jerusalem etterfulgt av ydmykelse. Gledesrop etterfulgt av brutal tortur. Dette todelte mysterium har vi med oss når vi går inn i Den stille uke. (Pave Frans)

Hva var det som hendte på Palmesøndag?
Matteusevangeliet 21,1-9 forteller:
Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til din datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

Selv om det er fortellingen om Jesu inntog i Jerusalem og tiljublingen av ham som leses ved begynnelsen av palmesøndagens messe når palmebladene velsignes, er det lidelseshistorien som er dagens evangelium. Slik peker palmesøndag mot Det hellige Triduum der vi minnes Jesu lidelse og død på korset.

Hvorfor dro Jesus opp til Jerusalem på palmesøndag?
Den katolske kirkes katekisme §559-560 sier: «Hvordan kommer så Jerusalem til å ta imot sin Messias? Nå hadde Jesus alltid unndratt seg forsøkene på å gjøre Ham til konge, for Han velger tiden selv og forbereder i detalj sitt messianske inntog i ‘sin far Davids by’ (Luk 1,32). Han tiljubles som Davids sønn, som den som bringer frelse (Hosanna betyr ‘frels da!’, ‘gi frelse!’). For ‘herlighetens konge’ (Sal 24, 7-10) rir inn i sin by ‘på den unge eselfolen’ (Sak 9,9): Han inntar Sions datter, bilde på Hans Kirke, ikke ved list eller vold, men med den ydmykhet som vitner om sannheten. De tiljubler Ham lik englene som forkynte Ham for gjeterne. Deres jubelrop, ‘Velsignet være han som kommer i Herrens navn’ (Sal 118,26), gjentas av Kirken i eukaristiliturgiens ‘Sanctus’ som innledning til feiringen av minnet om Herrens påske.»

Hva symboliserer palmesøndag?
Den katolske kirkes katekisme §570 sier: «Jesu inntog i Jerusalem viser at det er Messias’, Kongens rike som kommer. Det blir tatt imot av barna og de ydmyke av hjerte og fullbyrdet ved Hans døds og oppstandelses påske.»

Palmesøndag fortelles oss at … det er korset som er det sanne livets tre. (Pave Benedikt XVI)

Hva gjorde Jesus på mandag i Den stille uke?
Evangelisten Matteus forteller 21,12-17: Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!» Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.

Hva gjorde Jesus på tirsdag i Den stille uke?
I Johannesevangeliet. 12,20-38 leser vi:
Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære. Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»

Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.

Noen i mengden sa da: «Vi har hørt i loven at Messias skal leve for alltid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?» Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem. Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham. For dette ordet av profeten Jesaja skulle bli oppfylt: Herre, hvem trodde vårt budskap, hvem ble Herrens arm åpenbart for?

 Hva gjorde Jesus på onsdag i Den stille uke?
Lukasevangeliet 22,1-6 forteller om dette:
Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske. Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de skulle få Jesus ryddet av veien, for de var redde for folket. Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv. Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere Jesus til dem. De ble glade og var enige om å gi ham penger. Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg.

Hva skjedde under Det siste måltid?
Markus (14,12-25) forteller om påskemåltidet på skjærtorsdag: På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene ham: «Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand så du kan holde påskemåltid?» Da sendte han to av disiplene sine av sted og sa til dem: «Gå inn i byen! Der vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham, og der han går inn, skal dere si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’ Da skal han vise dere et stort rom ovenpå, gjort ferdig med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand for oss.» Disiplene gikk da av sted og kom inn i byen. De fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet.

Da det ble kveld, kom Jesus dit med de tolv.  Mens de var til bords og spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg – en som spiser sammen med meg.»  Da ble de bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg?»  Han svarte: «Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.»

Hvorfor heter det Skjærtorsdag?
Navnet kommer av gammelnorsk skira som betyr rense. Dette var dagen da de som var lyst i bann ble tatt inn i Kirken igjen, derav navnet skjærtorsdag, tror man.

Hvorfor har vi fotvask i messen på skjærtorsdag?
Vi gjør dette til minne om Jesus som vasket disiplenes føtter og som med denne handlingen anskueliggjorde det kristne budskapet at autoritet er tjeneste.

I Johannesevangeliet 13, 1-17 leser vi:
Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.

De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham. Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.»  For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»

Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.»

Fotvaskingen og Eukaristiens sakrament: To uttrykk for det samme kjærlighetens mysterium som ble betrodd disiplene da Jesus sa ‘Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre’ (Joh 13,15). Pave Johannes Paul II

Hva skjedde i Getsemane?
Markusevangeliet 14,32-52 forteller:
Da de kom til et sted som heter Getsemane, sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!» Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru, og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time? Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» Igjen gikk han bort og ba med samme ord. Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»

I det samme, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra overprestene, de skriftlærde og de eldste. Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt.» Og da han kom, gikk han straks bort til Jesus og sa: «Rabbi!» og kysset ham. Så la de hånd på ham og tok ham til fange. En av dem som sto der, dro da sverdet og hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham øret. Men Jesus sa til dem: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en ransmann.  Dag etter dag var jeg hos dere og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! Men slik skulle skriftene oppfylles.» Da forlot alle ham og flyktet. En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, men han slapp linkledet og flyktet naken bort.

Hva skjedde med Jesus foran Sanhedrin?
Mark 14,53-65:
De førte Jesus til øverstepresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen. Men Peter hadde fulgt etter ham på avstand, helt inn på gårdsplassen hos øverstepresten. Der satt han sammen med vaktene og varmet seg ved bålet. Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe vitneutsagn mot Jesus for å få ham dømt til døden, men de fant ikke noe. Mange vitnet falskt mot ham, men vitneutsagnene deres stemte ikke overens. Da sto noen fram og kom med dette falske vitneutsagnet mot ham: «Vi har hørt ham si: ‘Jeg skal rive ned dette tempelet som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med hender.’» Men heller ikke her var det samsvar mellom vitneforklaringene. Da reiste øverstepresten seg, steg fram og spurte Jesus: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?» Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten: «Er du Messias, Sønn av Den velsignede?» Jesus svarte: «Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.» Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: «Hva skal vi nå med vitner? Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» Alle fant ham skyldig til å dø. Da ga noen seg til å spytte på ham, og de bandt for øynene hans, slo ham med knyttnevene og sa: «Nå kan du være profet!» Og vaktene gikk løs på ham med piskeslag.

Hva sa Jesus til Peter før Han døde?
Jesus forutså Peters svik. Markusevangeliet (14, 26-31) forteller om denne samtalen:
Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut mot Oljeberget. Jesus sa til dem: «Dere kommer alle til å falle fra og vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredt. Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.» Da sa Peter: «Om så alle vender seg bort fra deg – jeg gjør det ikke!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: Nå i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Men Peter forsikret: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa de alle.

Hvor kan vi lese om Peter fornektelse?
Markus 14,66-72:
Imens var Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene hos øverstepresten kom forbi, og da hun fikk øye på Peter der han satt og varmet seg, så hun nøye på ham og sa: «Du var også med denne Jesus fra Nasaret.» Men han nektet og sa: «Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om.» Så gikk han ut i portrommet, og hanen gol. Men jenta fikk øye på ham og begynte igjen å si til dem som sto omkring: «Han er en av dem.» Men han nektet på ny. Kort etter sa også de som sto der, til Peter: «Visst er du en av dem. Du er jo også galileer.» Men han ga seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen dere snakker om.» I det samme gol hanen for annen gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.

Hva skjedde med Peter etter at han hadde fornektet Jesus?
Peter gråt bittert da han forsto at han hadde sviktet Jesus. Da Herren viste seg for apostlene i Galilea etter oppstandelsen, viste Han sin tilgivelse ved at han bekreftet Peters rolle som hyrde for sin flokk.

Hva hendte på langfredag i bibelen?
På langfredag ble Jesus pisket, dømt til døden av Pontius Pilatus, tvunget til å bære korset til Golgata, og til slutt korsfestet. Her er fortellingen i Markusevangeliet 15,1-47:

Straks det ble morgen, og overprestene med de eldste og de skriftlærde, altså hele Rådet, hadde holdt møte, bandt de Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus.

Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.» Overprestene kom nå med mange anklager mot ham. Og Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.» Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg.
Hver høytid pleide Pilatus å gi en fange fri, den folket ba om. En som gikk under navnet Barabbas, satt fengslet sammen med de opprørerne som hadde begått et drap under opprøret. Da mengden møtte opp og begynte å be Pilatus gjøre som han pleide, svarte han: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?» For han visste at det var av misunnelse overprestene hadde utlevert Jesus. Men overprestene egget opp folkemengden, så de ba ham gi Barabbas fri i stedet. Pilatus tok på ny til orde: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?» «Korsfest ham!» skrek de tilbake. Pilatus spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest ham!» Pilatus ville gjerne gjøre mengden tilfreds. Han ga dem Barabbas fri, men lot Jesus bli pisket og overga ham til å bli korsfestet.

Soldatene førte nå Jesus inn i borggården i det som kalles pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken. De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. Da de hadde hånt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær.

Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham. Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Han var på vei inn fra markene. De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvilket plagg hver skulle få. Det var ved den tredje time de korsfestet ham. Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge».

Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham. Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Han ble regnet blant lovbrytere. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Se nå, du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv og stig ned fra korset!» På samme måte hånte også overprestene og de skriftlærde ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»  Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.» Da løp en bort og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.» Men Jesus ropte høyt og utåndet. Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»

Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses. De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.

Det var forberedelsesdagen – det vil si dagen før sabbaten – og det var alt blitt kveld. Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre som selv ventet på Guds rike, tok da mot til seg og gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus fant det underlig at han allerede skulle være død, og tilkalte offiseren og spurte om han hadde vært død lenge. Da han hadde fått det bekreftet fra offiseren, lot han Josef få liket. Han kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hugget ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen til graven. Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.

Hvis det ikke er noen langfredag i livet ditt, kan det heller ikke bli noen påskedag. (Fulton Sheen)

Når på langfredag døde Jesus?
Han døde «ved den niende time», som er klokka tre om ettermiddagen. Han var 33 år da han døde. Lukas forteller at han var rundt 30 da han begynte sitt offentlige virke, som varte i tre år (Luk 3,23).

Hva skal vi avstå fra på langfredag?
Kirkeloven foreskriver at askeonsdag og langfredag skal overholdes som faste- og abstinensdager. Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse. De som er over 18 år er forpliktet av fastebudet inntil de begynner sitt 60. år, mens alle over 14 år skal overholde abstinensbudet. Prester og foreldre bør lære barn som ennå ikke er bundet av faste- og abstinensbudet betydningen av å praktisere botens ånd.

Selv om langfredag ikke er en dag med messeplikt, oppfordres de troende på det sterkeste til å delta i den høytidelige langfredagsliturgien. De fleste katolske kirker arrangerer korsvei på denne dagen. Den enkelte kan også be smertens mysterier fra rosenkransbønnen.

«Når vi kontemplerer Jesu lidelser, gir han oss, hver etter våre forutsetninger, evnen til å praktisere de dydene han åpenbarte for oss i disse hellige timene.» (St. Angela Merici)

Hvem korsfestet Jesus?
Den katolske kirkes katekisme §597 sier: «Den historiske kompleksitet ved rettergangen mot Jesus tatt i betraktning, slik den fremgår av Evangelienes beretninger, og uansett personlig skyld hos dem som opptrer i den (Judas. Sanhedrin, Pilatus) – en skyld Gud alene kjenner – kan man ikke legge ansvaret for den på alle jøder i Jerusalem, til tross for skrikene fra en opphisset folkemengde og generelle anklager i oppfordringene til omvendelse etter pinsedag. Jesus selv da Han tilgav på korset, og etter Ham Peter, tok i betraktning «uvitenheten» (Apg 3,17) hos Jerusalems jøder, også hos deres ledere. Enda mindre kan man, med utgangspunkt i ropet fra folkemengden: «Hans blod komme over oss og over våre barn» – noe som innebærer en godkjenning – utvide ansvarsforholdet til å gjelde andre jøder til andre tider og på andre steder:

Derfor erklærte Kirken ved det annet Vatikankonsil: ‘Ansvaret for det som ble begått under hans lidelse, kan ikke tillegges alle de jøder som levde den gang, og heller ikke jødene i vår tid. La ingen stemple jødene som forkastet av Gud eller forbannet, som om dette skulle fremgå av Den Hellige skrift.’»

§ 599-600: «Jesu blodige endelikt var ikke resultat av noen tilfeldighet i et sammentreff av uheldige omstendigheter. Den er en del av Guds råds mysterium, slik St. Peter forklarer for jødene i Jerusalem i sin første tale pinsedag. ‘Han ble gitt i deres vold, slik som Gud hadde fastsatt det i sin plan og forut visste det’ (Apg 2,23). Denne bibelske måten å uttrykke seg på betyr ikke at de som ‘gav’ Jesus i ‘deres vold’, bare var passive statister i en dreiebok Gud på forhånd hadde skrevet.

For Gud er ethvert øyeblikk i tiden nærværende og aktuelt. Han fastla derfor sin evige, forutbestemte plan ved å ta med i den hvert menneskes frie svar på Hans nåde: ‘Ja, i sannhet, de sluttet seg sammen her i denne by, mot din hellige tjener Jesus, som du hadde salvet: Herodes og Pilatus, med hedningene og Israels folk! Og utførte så hva du i din makt og visdom i forveien hadde bestemt skulle skje’ (Apg 4,27-28). Gud tillot de gjerninger som sprang ut av deres forblindelse, til å fullbyrde sin frelsesplan.»

«Hvis min død ikke har overbevist deg om min kjærlighet, hva kan da gjøre det?» Jesus til St. Faustina

Hvorfor måtte Jesus lide døden på korset?
Jesu lidelse og død er den største kjærlighetshandling i menneskehetens historie. Jesus ofret seg selv for hver og en av oss. I brevet til romerne (5,8) sier Paulus: «Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.»

Den katolske kirkes katekisme 613-614) sier: «Kristi død er på én og samme tid påskeofferet som virker til menneskenes endelige gjenløsning, av Ham som er ‘lammet som tar bort verdens synd’ (Joh 1,19), og Den nye pakts offer som gjenoppretter samfunnet mellom Gud og mennesker ved at Gud forsones med ‘paktsblodet som utgydes for de mange, til forlatelse for deres synder’ (Matt 26,28)»

Hva gjorde Jesus på påskeaften?
Pave Benedikt sa: «Påskeaften er den dagen Gud skjuler seg, vi kan lese i en tidligkristen preken: ‘Hva er det som har hendt? I dag er jorden innhyllet i dyp stillhet, fordi Kongen sover. Gud døde som kropp, og har steget ned for å reise opp de døde.’ I trosbekjennelsen sier vi ‘pint under Pontius Pilatus, korsfestet død og begravet, fór ned til dødsriket, sto opp på den tredje dag fra de døde …’»

Hva gjør katolikker på påskeaften?
Påskeaften er en dag for bønn, der vi minnes Jesu lidelse, og kjenner tomheten som apostlene og disiplene må ha følt da Jesus lå i graven. Siden Sakramentet er flyttet bort og tabernakelet står tomt med døren åpen, er det mange som velger å be foran det tomme tabernakelet, for slik å oppleve Jesu fravær og kjenne takknemlighet for Hans nærvær resten av året.

Påskeaften avsluttes med påskevigilien, der vi feirer oppstandelsen. Under denne messen er det også vanlig at nye medlemmer blir tatt opp i kirken.

Av EWTN | Teksten er oversatt og redigert av Eli Åm
Denne teksten er en del av EWTN Norge sin presentasjon av Tider og fester i kirkeåret.


Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?

Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.


Mer om stille uke

P. Arne Marco om den stille uken
[embedyt] https://www.youtube.com/embed?listType=playlist&list=PLfRnJcVgM5YunUmX2zLq8ItCV9s6CGF7K&v=JdVaPwwkpoc&layout=gallery[/embedyt]


Gratis ebok:
Scriptural Rosary Sorrowful Mysteries



Podkaster om den stille uke

Palmesøndag
Preken palmesøndag 2021 – Biskop Erik Varden
Preken palmesøndag 2022 – Biskop Erik Varden
Preken palmesøndag 2023 – Biskop Erik Varden
Palmesøndag med p. Reidar
Impuls fra Katarinahjemmet – Palmesøndag
Palmesøndag med p. Arne Marco
Hverdagsfrø katekese | Palmesøndag

Impuls fra Katarinahjemmet – mandag i stille uke
Impuls fra Katarinahjemmet – tirsdag i stille uke
Impuls fra Katarinahjemmet – onsdag i stille uke

Skjærtorsdag
Prekener biskop Erik Varden påsken 2021 – Skjærtorsdag
Prekener biskop Erik Varden påsken 2022 – Skjærtorsdag
Karmels hage sesong II, episode 11 – Skjærtorsdag
Skjærtorsdag med p. Reidar
Impuls fra Katarinahjemmet – Skjærtorsdag
Skjærtorsdag med p. Arne Marco
Hverdagsfrø katekese | Skjærtorsdag

Langfredag
Prekener biskop Erik Varden påsken 2021 – Langfredag
Prekener biskop Erik Varden påsken 2022 – Langfredag
Langfredag med p. Reidar
Langfredag med p. Arne Marco
Impuls fra Katarinahjemmet – Langfredag
Korsvei med p. Egil
Korsvei med dom Alois
Hverdagsfrø katekese | Langfredag del 1 | Morgenen
Hverdagsfrø katekese | Langfredag del 2 | Formiddag
Hverdagsfrø katekese | Langfredag del 3 | Ettermiddag

Påskeaften
Preken påskenatt biskop Erik
Påskenatt med p. Arne Marco
Impuls fra Katarinahjemmet – Påskeaften
Prekener biskop Erik Varden påsken 2021 – Påskedag
Prekener biskop Erik Varden påsken 2022 – Påskedag
Katolsk grovbrød | Påskens liturgier. Å vandre med Kristus mot nytt liv
Påskedag med p. Reidar del 1
Påskedag med p. Reidar del 2


Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?

Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.


Tidebønner stille uke
Palmesøndag
Laudes – Palmesøndag
2.vesper – Palmesøndag
2. Lesning matutin – Palmesøndag

Mandag i den stille uke
Laudes – Den stille uke, mandag
Vesper – Den stille uke, mandag
2. Lesning matutin – Mandag den stille uke

Tirsdag i den stille uke
Laudes – Den stille uke, tirsdag
Vesper – Den stille uke, tirsdag
2. Lesning matutin – Tirsdag den stille uke

Onsdag i den stille uke
Laudes onsdag i stille uke
Vesper onsdag i stille uke
2. Lesning matutin – Onsdag den stille uke

Skjærtorsdag
Laudes – Skjærtorsdag
Vesper – Skjærtorsdag
2. Lesning matutin – Skjærtorsdag

Langfredag
Laudes – Langfredag
Vesper – Langfredag
2. Lesning matutin – Langfredag

Påske
Laudes – Påskeaften
1.Vesper – Påskeaften
2. Lesning matutin – Påskeaften
Laudes – Påskedag
Vesper – Påskedag


Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?

Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.


 

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Pater Ellert Dahl er død

Av sr. Anne Bente Hadland Pater Ellert Dahl er død, 96 år gammel etter 70 år i Dominikanerordenen. Han var den eldste av brødrene i

Mer nyheter

Bidrag etter emne