Elleve år etter kirkebombingene i Lahore bygger kristne i Pakistan opp livet på nytt
Elleve år etter at to selvmordsbombere angrep to kirker i Lahore, bærer de som ble rammet av massearrestasjonene fortsatt på dype arr. Samtidig går den unge martyren Akash Bashir, som mistet livet da han stanset en angriper, videre på veien mot helligkåring.
Av Kamran Chaudhry, 26. mars 2026
LAHORE, Pakistan – Hvert år i fastetiden minnes Sunil Masih sin eldre bror, mens kirkene i Youhanabad – Lahores største slumbosetning for fattige kristne – markerer årsdagen for kirkebombingene i 2015.
De fire katolske brødrene var blant over 150 kristne som ble arrestert av politiet få dager etter de to selvmordsangrepene mot St. John’s katolske kirke og Christ Church 15. mars 2015. Minst 19 mennesker ble drept og hundrevis skadet. Jamaat-ul-Ahrar, en utbrytergruppe fra Tehreek-e-Taliban Pakistan, tok på seg ansvaret.
Bombingene utløste pøbelvold som ved en feiltakelse kostet to muslimske menn livet. Senere identifiserte politiet og pågrep personer gjennom razziaer og videobevis.
Masih, nå 28 år, sier at fengselstraumet forandret ham for alltid.
«De overøste oss med skjellsord, slo oss med remser skåret av bildekk, og i fengselet fikk vi gammel, tørr roti [flatbrød]», fortalte han til EWTN News. «Vi fikk drikkevann fra fettete kraner ved toalettene. Vi fikk først møte familien etter en måned. Det var et helvete på jorden.»
Han og broren Sadaqat Perwaiz – mest kjent som Monty – ble løslatt etter seks måneder i Central Jail Lahore. Én av brødrene ble imidlertid værende blant de 42 kristne og én muslim som var tiltalt i lynsjingssaken.
Ødeleggelse utenfor fengselet
Den langvarige rettsprosessen ødela familiens over 40 år gamle melkeforretning, påførte dem stadig større gjeld og tvang dem til å selge hjemmet på 63 kvm.
Bekymringene ble enda større etter at de to kristne innsatte Inderyas Masih, 36, og Usman Shaukat, 29, døde i varetekt under mistenkelige omstendigheter. Politiet oppga henholdsvis tuberkulose og hjerteinfarkt som dødsårsak, mens familiene og British Pakistani Christian Association rapporterte om blåmerker og uforklarlige skader.
I januar 2020 frikjente en antiterrordomstol de gjenværende 39 tiltalte etter at blodpenger (diyat) på 25 millioner rupier (878 000 norske kroner) var blitt betalt til ofrenes familier av pastor Anwar Fazal, en fremtredende kristen TV-evangelist.
Etter Qisas- og Diyat-forordningen fra 1990, innført under general Ziaul Haqs islamiseringsprosess, beregner domstolene erstatningen ut fra den domfeltes betalingsevne og offerets arvingers økonomiske stilling, med en minstesats knyttet til 30 630 gram sølv.
Monty døde av hjerteinfarkt i 2022 og etterlot seg to barn på 10 og 14 år. Den falmede plakaten hans henger fortsatt foran familiens stengte melkebutikk.
«Han var kraftig bygd, kjent for sitt sterke engasjement i nærmiljøet og sitt vennlige vesen i nabolaget vårt. Fengselet gjorde ham svært mager og svekket ham med en infeksjon som fikk beina hans til å hovne opp nedenfor knærne og blø», sa Masih.
I dag selger Sunil Masih grønnsaker fra en trevogn foran den samme butikken, som nå er leid ut til en eiendomsmegler. Han håper å kunne gifte seg når den nye virksomheten har fått et fastere grunnlag.
«Vi fikk en helt i gave»
15. mars bevoktet politiet kirkene i Youhanabad, der mer enn 150 000 kristne bor, mens lokalsamfunnet markerte 11-årsdagen for angrepene.
I St. John’s tente menighetsmedlemmene lys og la ned blomster ved et banner til ære for Akash Bashir, den 20 år gamle frivillige vakten som døde da han hindret en selvmordsbomber i å komme inn i kirken under søndagsmessen.
«Honnør og takknemlighet til martyrene i Youhanabad», sto det på banneret ved Mariagrotten. I januar 2022 anerkjente Vatikanet Bashir som Guds tjener, noe som gjorde ham til den første pakistanske katolikken på vei mot helligkåring.
Fader Akram Javed, sogneprest i St. John’s, takket politiet for sikkerheten.
«En gruppe på 30 lokale frivillige fører Akashs oppdrag videre og beskytter kirken og de troende. Bombeangrepene var en forferdelig tragedie, men i dette mørket fikk vi en helt i gave», sa han til EWTN News.
«Bombingen var en nasjonal tragedie»
Den pinsekristne politikeren Aslam Pervaiz Sahotra, som tilbrakte fem år i fengsel, ser årsdagen som et tidspunkt for ettertanke for Pakistans 3,3 millioner kristne, hvorav mange fortsatt lever med diskriminering, økonomiske vansker og vedvarende traumer.
«Bombingen var en nasjonal tragedie som myndighetene ikke lærte noe av. Vi fortsetter å lide tap på grunn av terrorisme, med sporadiske angrep rettet mot minoritetsmiljøer og sikkerhetsstyrker», sa den 65 år gamle lederen for Massiha Millat Party (Det kristne nasjonspartiet).
Han hevdet at fengselsmyndighetene forsøkte å manipulere ham ved å sette muslimske innsatte inn for å overtale ham til å forholde seg passiv.
«Til tross for ryggsmerter etter fire forskjøvne ryggvirvler styrket tiden i fengsel min tro og min besluttsomhet som aktivist. Praksisen med å arrestere kristne for påstått blasfemi for å blidgjøre rasende folkemengder vil fortsette med mindre etterforskningene skjer på saklig grunnlag», la han til.
USAs kommisjon for internasjonal religionsfrihet sa i sin årsrapport for 2025 at religionsfriheten i Pakistan fortsatt forverres. Kommisjonen anbefalte at landet ble utpekt som et «land av særlig bekymring» og viste til blasfemirelaterte rettsforfølgelser, pøbelvold og tvangskonverteringer rettet mot kristne og andre minoriteter, samt et voksende klima av frykt og straffrihet.
