Den katolske kirken før pavebesøket til Monaco
INTERVJU: Abbé Christian Venard om hva Leo XIV vil møte – og hva han kan komme til å si – i Europas siste katolske bastion.
Når pave Leo XIV besøker Monaco 28. mars, blir han den første paven i moderne tid som kommer til fyrstedømmet — Europas siste land med katolsk statsreligion. Abbé Christian Venard beskriver en lokalkirke preget av både særstilling, sekularisering og et fornyet behov for evangelisering.
Av Andrea Gagliarducci, 17. mars 2026
Abbé Christian Venard, erkebispedømmets episkopalvikar for kommunikasjon, møtte nylig EWTN News for å belyse bakgrunnen for besøket og noen av utfordringene som preger erkebispedømmet med rundt 38 000 innbyggere.
Hva er bakgrunnen for denne hendelsen?
Denne hendelsen må ses i lys av de invitasjonene fyrst Albert II har rettet til Den hellige far helt siden Benedikt XVIs pontifikat. Han inviterte også pave Frans gjentatte ganger, og jeg tror dette er en av faktorene som kan ha fått pave Leo XIV til å svare positivt denne gangen.
Vi vet at fyrst Albert II og paven hadde en privat samtale under besøket i Vatikanet 17. januar. Det var under denne audiensen at Monacos fyrste overrakte paven det offisielle brevet som inviterte ham til fyrstedømmet. Paven sa at han ville se positivt på anmodningen, og deretter overrakte også erkebiskopen av Monaco et offisielt invitasjonsbrev.
Hva kjennetegner erkebispedømmet i Fyrstedømmet Monaco? Hvordan deltar de troende, og hvordan leves katolisismen?
Fyrstedømmet Monaco ligger geografisk innenfor fransk territorium og bærer preg av et samfunn som er påvirket av Frankrike, men også sterkt formet av italiensk og internasjonal kultur. Ved siden av monegaskere, franskmenn og italienere, som hver utgjør en femtedel av befolkningen, finnes det rundt 150 nasjonaliteter. De mest fremtredende er portugisere og filippinere, og begge grupper er sterkt engasjert i kirkelivet. Angivelig er bare tre eller fire av verdens nasjonaliteter ikke representert i fyrstedømmet. Det gir opphav til en religiøs virkelighet som ikke kan sidestilles med den man finner i Frankrike eller i de nærliggende franske bispedømmene.
Denne sammensetningen kjennetegnes også av sosial blanding, forenet med landets kosmopolitiske preg. Det finnes svært rike mennesker, men for at systemet skal fungere trengs også vanlige mennesker, noen ganger mennesker med svært beskjedne kår. Denne blandingen gir vår lokalkirke et helt særegent preg. I kirken kan en milliardær og en hushjelp sitte på samme benk. Kirken er et av de få stedene i fyrstedømmet der ulike samfunnslag møtes, og dette må tas på alvor i det daglige apostolatet. Tallmessig er vi et erkebispedømme med 38 000 innbyggere, hvorav 25 prosent er under 24 år. Andelen praktiserende katolikker ligger litt under 10 prosent.
Hva tror du Leo XIVs budskap til Fyrstedømmet Monaco vil være?
Det er et utmerket spørsmål, og det bør selvsagt stilles til Den hellige far selv. Uten å foregripe noe kan vi likevel peke på noen berøringspunkter. Vi vet at Den hellige far og fyrst Albert II deler flere viktige anliggender; et særlig engasjement for respekten for menneskelivet fra begynnelse til slutt, omsorg for integral økologi og vern om vårt «felles hjem», samt en felles lidenskap for idretten og det den betyr for menneskeheten.
Vi kan også føye til spørsmålet om Kirkens sosiallære, som ligger Leo XIV særlig på hjertet, og som kan få særlig gjenklang i vårt fyrstedømme.
Monaco er et land der katolisismen er statsreligion, og der fyrst Albert nylig nektet å undertegne lovgivning som legaliserer abort. Hvordan er dette en fordel for Kirken, og hvordan er det en ulempe?
Grunnlovens artikkel 9 slår fast: «Den katolske, apostoliske og romerske religion er statsreligion.» Denne anerkjennelsen gir vårt erkebispedømme et særlig preg. Staten støtter derfor Kirkens virksomhet, anerkjenner dens rolle i landets institusjoner og bidrar økonomisk til dens arbeid. Samtidig er en viss sekularisering av samfunnet fortsatt et ømt punkt, slik det også er i mange andre europeiske bispedømmer. Således har vi også i Monaco sett en viss nedgang i antallet barn som går til katekese og mottar førstekommunion og ferming, samtidig som ungdomsbevegelsene er blitt svakere.
Til slutt kan den sterkt institusjonelle karakteren og Kirkens dype røtter i Monacos nasjonale fellesskap noen ganger føre til at presteskap og troende mangler iver for et fornyet pastoralt evangeliseringsarbeid. I denne forstand håper alle at Den hellige fars besøk skal føre til en dyp fornyelse, både personlig og i fellesskapet, i tro og misjon.
Hvordan opplever dere nærheten til det sekulariserte Frankrike? Og finnes det et fenomen i fyrstedømmet som ligner veksten i voksendåp i Paris?
Selv om Fyrstedømmet Monaco geografisk ligger innenfor fransk territorium, har det et samfunn som riktignok er preget av fransk innflytelse, men også sterkt formet av italiensk kultur — man kan bare tenke på Monacos genovesiske opprinnelse — og internasjonale impulser. Monaco, som ligger midt i en europeisk sivilisasjon som stadig fjerner seg fra sine kristne røtter, er også et prøvefelt for samfunnslovgivning. På den ene siden står statens konfesjonelle karakter, på den andre dampveivalsen fra samtidens ideologier, presset fra Europarådet, krav om avkriminalisering av abort, bioetiske lover og ekteskap for alle. Kirken er en uunnværlig samarbeidspartner i lovgivningsprosessene. Monaco kan tjene som modell i møte med alle disse spørsmålene.
Også her er utfordringen ved å være en eksemplarisk katolsk stat betydelig. Som i Frankrike ser erkebispedømmet nå et betydelig antall katekumener og mennesker som begynner på nytt. I år følger 70 menn og kvinner, for det meste unge, det formasjonsprogrammet erkebispedømmet tilbyr for å lede dem frem mot dåp, skriftemål, førstekommunion og ferming. I tillegg til selve oppfølgingen kommer spørsmålet om å gi dem et fast holdepunkt i menighetsfellesskapene, slik at de kan fortsette sin innføring i det kristne livet.
Hvordan forbereder dere dere på Leo XIVs besøk? Og hva blir høydepunktene under besøket?
På det åndelige plan er alle invitert til å be særlig i denne fastetiden om at besøket må bære rik frukt. Vår erkebiskop, Dominique-Marie David, har offentliggjort en bønn i denne anledning. Et utdrag lyder: «Vi takker deg for pave Leo XIVs kommende besøk til vårt land, og vi ber deg våke over ham. Herre, våk over alle som skal samles rundt vår hyrde, pave Leo XIV. Måtte vi gjennom hans nærvær, hans lære og hans bønn bli fornyet i vår tro på Kristus, vårt håp, og styrket i vårt ønske om å følge ham.»
Rent logistikkmessig innebærer statens konfesjonelle karakter at Kirken, fyrsteregjeringen og fyrstepalasset arbeider hånd i hånd gjennom hele året med de mange begivenhetene som preger livet i Monaco. Naturligvis er alle prester og troende i Monaco sterkt mobilisert — vi er et lite erkebispedømme med 38 000 innbyggere. Om få dager blir det også mulig å melde seg som frivillig på erkebispedømmets nettside.
